NRK Meny
Normal

Allemannsretten under angrep

Norge kan finansiere vedlikehold av friluftsområder ved hjelp av bompenger og parkeringsavgifter.

PHR BESSEGGEN

Turen over Besseggen er en av landets mest populære fjellturer. Men det er bare noen få steder turismen er en stor belastning, og der bør man legge forholdene til rette for turgåere, slik det gjøres i utlandet. Finansieringen kan komme fra bompenger og parkering, mener kronikkforfatteren.

Foto: NATHISEN, OLA MATTIS / GUDBRANDSDØLEN/LILLEHAMMER TILSKUER, NATHISEN, OLA MATTIS / GUDBRANDS / NTB scanpix

Replikkvignett

Marianne Reusch skriver i en ytring at «mange gjemmer seg bak allemannsretten og samtidig begår omfattende og til dels systematiske overtredelser av allemannsrettens grenser». I sin ytring legger hun vekt på at lovens krav om ferdsel skal «skje hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet».

Jeg går svært mye på tur. Mitt inntrykk er at ferdsel skjer hensynsfullt. De «systematiske overtredelsene» har jeg ikke sett tegn til. De aller fleste, nærmest alle, opptrer med tilbørlig varsomhet. De tar også med seg søppelet hjem. På en tur i en øde del av Stølsheimen klaget min engelske turkamerat over at det ikke var tegn til at noen hadde gått her før oss. For ham ville et sjokoladepapir ville vært en kjærkommen bevis på at vi var på rett vei.

Sikrer fri ferdsel

Åpenbart er allemannsretten til irritasjon for mange hytteeiere, grunneiere og for noen kommersielle interesser. Men loven er viktig. I mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, har det vært flere konflikter mellom grunneiere og turgåere. Grunneierne har satt opp ulovlige skilt, hindret parkering og til og med laget fysiske hindre i veien.

Da bruker vi loven til å rydde opp. Heldigvis tar både fylket og kommunene dette alvorlig. Også de innser at fri ferdsel er viktig. I andre land, som USA, er behovene for turgåere i stor grad løst gjennom nasjonalparker. Vi har få slike, da bli allemannsretten helt nødvendig.

Bedre informasjon og bedre tilrettelegging er veien å gå.

Så har vi de få stedene som er blitt superpopulære. De kan telles på en hånd, Preikestolen, Trolltunga, Romsdalseggen, Besseggen og noen fjell i Lofoten. Som Brennpunkt nylig viste har vi her et problem ved at mange legger ut på den lange turen dårlig forberedt. Vi kan spørre oss hvem som har skyld i det?

Myr, søle, ur og snø

Jeg møter disse turistene i Dolomittene, Alpene, i Spania og i nasjonalparkene i USA. De er ute etter store turopplevelser. Det vi glemmer er å fortelle dem at det er forskjell på turgåing i disse landene og i Norge. I andre land er det godt tilrettelagt. Gode stier, god merking, overnatting og spisesteder underveis. Jeg har gått mye i Dolomittene. Der er det gjerne restauranter på fjelltoppene. På en dagstur i nærheten av Cortina var vi innom fire spisesteder på turen. I tillegg har disse landene fordeler av et tørt klima.

I Norge kan vi tilby myr, søle, glatte svaberg, ur og snø. Vi må altså fortelle turistene at det er annerledes her. Gjør vi det? Nei, går du på nett, ser du for det meste glansbilder. Det er greit, men så må vi også vise bilder av sølete stier, oversvømte myrer og snødekte urer. Kanskje skal vi også vise bilder av våte, skitne og slitne turister. Kanskje kan vi skremme noen, i det minste få de som velger å gå til å ha med seg godt utstyr.

Når dette ikke gjøres, kan en fatte mistanke til at det er kommersielle interesser bak. Åpenbart er disse turistene viktige. De skaper arbeidsplasser og inntekter. Men løsningen er ikke å skremme alle bort. Det er å tilrettelegge. Vi må bygge sherpastier og sette opp nødbuer.

Kanskje skal vi også vise bilder av våte, skitne og slitne turister.

Bompenger og parkeringsavgifter

Skal vi finansiere dette med inngangspenger slik Reusch antyder? Det vil være et brudd på allemannsretten. I tillegg vil det være ytterst vanskelig å administrere. De fleste attraksjonene kan nås fra mange steder. Skal vi da sette opp gjerder og adgang forbudt skilt? Skal vi ha vakter døgnet rundt? Og hva med dem som bare skal ta en tur opp i lia, skal de også måtte løse full billett?

Lager vi unntak i allemannsretten for Trolltunga og Preikestolen, vil det fort komme en rekke andre forslag til unntak. De som kjører opp skiløyper vil gjerne kunne kreve billett. Grunneiere kan ønske å stoppe ferdsel i hyttefelt, i områder der det er jakt osv.

Istedenfor å uthule allemannsretten, finnes det en mye enklere løsning. Den brukes i andre land. Der lar en bompenger og parkeringsavgifter finansiere tiltakene. De fleste steder er dette enkelt å få til. I Lofoten, for eksempel, kunne en legge en turistavgift på hver bil. I andre land brukes hotellavgifter, men det kan komme skjevt ut der mange overnatter på campingplasser eller privat.

Bedre informasjon og bedre tilrettelegging er veien å gå. Problemet vi har i dag er vel ikke det at så mange besøker turistmålene, men at turiststrømmen har økt så raskt at vi ikke har klart å møte denne med gode tiltak.

Det har de klart i andre land, og det klarer vi helt sikkert vi også.

Se NRK Brennpunkt: «Alarm Trolltunga»

I Odda har strømmen av selfieturister mot Trolltunga tatt helt av denne sesongen. Det samme gjelder antallet utrykninger for de lokale Røde Kors-mannskapene. Natt som dag må de rykke ut når alarmen går og turister er i nød.