Tenk deg at en sjåfør fra Mellom-Europa meier ned fire skolebarn i Norge første skoledag som følge av uvettig kjøring. Han blir ilagt kjøreforbud i Norge, men kan bare dra over grensa og fortsette kjøringen i Sverige.
En tilfeldig valgt uke i februar viser 63 uhell med utenlandske tunge kjøretøy. Det er en kjensgjerning at utenlandske, uerfarne sjåfører som ikke vet hva som faktisk møter dem av smale, svingete og glatte norske veier, er overrepresentert på ulykkesstatistikken. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er opptatt av at en yrkessjåfør som kjører uforsvarlig i ett land og får inndratt førerretten, ikke skal kunne fortsette sin uforsvarlige kjøring til og i et annet.
Forskjellsbehandling
Straff og sanksjoner skal ha en individuell og en allmennpreventiv effekt. Den som har utført en ugjerning skal bøte for det. Andre skal bli skremt fra å gjøre det samme. I tillegg har vi i Norge et system som fjerner førere fra trafikken når de kjører uforsvarlig eller er uskikket. Innen transportnæringen skjer det altfor ofte at utenlandske sjåfører behandles annerledes enn norske.
Det føles urettferdig når en latvisk lastebilsjåfør med 1,5 i promille braser inn i en bobil, får 30 dagers fengsel, 3 års kjøreforbud i Norge og boten er satt til bare 3000 kroner, en sum som høres urimelig lav ut. Nordmenn straffes for kjøring i ruspåvirket tilstand med en og en halv brutto månedslønn, og sjelden under 10.000 kroner.
Overskrider en norsk sjåfør fartsgrensen og mister førerkortet i seks måneder, blir han fratatt yrket sitt. Om en latvisk sjåfør gjør det samme, får han kjøreforbud i Norge i seks måneder. Imidlertid får han førerkortet igjen etter en hastedom, og kan fritt kjøre ut av landet og fortsette yrkesutøvelsen i et annet land. Hvilket individuelt straffeansvar legges egentlig på den sjåføren? Har en slik sanksjon noen som helst preventiv effekt overfor andre utenlandske sjåfører? Og ikke minst; hvilket signal gir dette til norske sjåfører?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Situasjonen må snus
NLF ønsker ikke trafikkfarlige sjåfører til å føre tunge kjøretøy på våre veier. Det gjelder utenlandske sjåfører på norske veier, og det gjelder norske sjåfører i for eksempel Bulgaria. Med økt internasjonalisering blir behovet for felles regler større. Vi krever trygghet for at en uforsvarlig forbikjøring i Sverige får konsekvenser for førerretten i Norge. NLF sendte denne måneden et brev til Riksadvokaten hvor vi påpekte grov forskjellsbehandling. Det gjaldt den latviske sjåføren som hadde filmet sin egen hasardiøse ferd med vogntog fra Drammen til Odda. NLF mener det er forskjellsbehandling fordi:
• Straffen er atskillig lavere straff enn det som er praksis.
• Ilagt kjøreforbud i Norge er vesentlig kortere enn det som følger av tapsforskriften.
• Selv etter alvorlige overtredelser av veitrafikkloven har sjåføren fått midlertidig kjøretillatelse på norske veier.
NLF mener det er særlig kritikkverdig at sjåføren fikk adgang til å kjøre vogntoget tilbake fra Odda til grensen og ut av landet. NLF er av den oppfatning at en som mister førerkortet på grunn av grove brudd på veitrafikkloven § 3, ikke gis anledning til å kjøre hjem. Vedkommende er en åpenbar fare for trafikksikkerheten og gjentagelsesfaren er stor. Dessverre vil den reelle straffen avhenge av latviske myndigheters prioritering, saksbehandlingstid og straffeutmåling.
I samme brev til Riksadvokaten foreslo derfor NLF at situasjonen snus, og det er lovhjemmel for det. Norge burde beslaglagt denne sjåførens førerkort, sendt det til hjemlandet Latvia, påpekt de grove overtredelsene og anbefalt samme reaksjon som i Norge, nemlig tap av førerretten.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Prikksystem
Felles opplæring krever felles evne til å følge de enkelte lands regelverk – og dermed et felles sanksjonssystem ved brudd på regelverket. Dette kan løses på flere måter. NLF foreslår at det eksempelvis opprettes et europeisk sanksjonsregime. Regimet kan baseres på den felles plattformen som allerede er der rundt etterutdanningskrav. Så kan man vurdere å registrere brudd eksempelvis gjennom prikker.
En prikk i Romania bør være like mye verdt som en prikk i Norge. Har man blitt ilagt straff for mange grove trafikkforseelser, er skikketheten til å føre et tungt kjøretøy ikke tilstede, og sjåførkortet kan inndras. Uten sjåførkort kan man ikke kjøre godstrafikk i noen europeiske land. Uvettig kjøreatferd med et vogntog gjør sjåføren til en like stor trafikksikkerhetstrussel i Danmark som i Romania. Den straffbare handlingen skal svi like mye i Ukraina som i Sverige.
Prikksystemet kan i utgangspunktet omfatte for eksempel alvorlige brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene, ruspåvirket kjøring, grove fartsovertredelser, uforsvarlig forbikjøringer og så videre. Detaljene rundt hva man skal få prikker for, og hvor mange, er noe medlemslandene må bli enige om. Et prikksystem forbundet med sjåførkortet vil oppfattes som mye mer skremmende av sjåførene som driver med uvettig kjøring. Det kan i tillegg ha en positiv effekt ved at sjåføren kan si overfor arbeidsgiver at det er umulig å gjøre dette oppdraget på den tiden som er avsatt fordi trafikkreglene må følges.
Felles europeisk ansvar
Et europeisk sanksjonsregime er én innfallsvinkel. Det forutsetter selvsagt at landene kan utøve kontroll. Det krever enighet og samarbeid om tankegangen: Er du en fare for trafikksikkerheten i mitt land, så er du en fare for trafikksikkerheten i andres land også. Det fordrer imidlertid ressurser i form av personer, penger og tid. Hvert land må selv ta ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet.
Ved å delta i et felles europeisk sanksjonsregime vil utøvelsen av kontroll gli lettere, og trafikksikkerheten vil øke betraktelig ved at hensynsløse sjåfører lukes ut.
Hvert land har styrerett over førerkort, men retten til å utøve sjåføryrket må være et felles europeisk ansvar.
