Alle barn har samme rett til omsorg

De siste ukene har vi blitt rystet av de triste skjebnene til tusenvis av mennesker som flykter fra krig, fattigdom og undertrykkelse. Blant alle som flykter til Europa, er det mange barn som kommer alene. Det kan være fordi de har kommet bort fra foreldrene, de har mistet foreldrene eller de har blitt sendt eller reist alene. Svært mange av flyktningene er så unge at de må tas vare på av barnevernet. Barn under 15 år overføres til barnevernet, og er ansvaret til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Buf­etat). De anslår at det kan komme mange hundre under 15 år innen utgangen av året. Bare forrige uke kom 99 mindreårige flyktninger alene til Norge. Rundt 90 prosent av disse får opphold og skal bosettes i kommunene.

Barnevernet har ansvar

I Norge er det barnevernet som har ansvaret for barn og unge under 18 år som ikke kan bo sammen med foreldrene sine eller som ikke har noen omsorgspersoner. Dette gjelder likevel ikke enslige mindreårige flyktninger over 15 år.

Enslige mindreårige flyktninger er en gruppe barn som har behov for spesiell omsorg og hjelp, noe de etter FNs Barnekonvensjon har rett på. Barna har opplevd krig, frykt, tap og traumer, og sliter ofte med fysiske og psykiske plager som følge av opplevelsene som lå til grunn for flukten. Dette er spesielt sårbare barn og unge som er helt uskyldige i å ha havnet i den situasjonen de nå befinner seg i. Barna er ikke bare tall og statistikk; dette er barn og unge med ulike individuelle behov, men som alle har behov for og krav på en trygg og stabil omsorgssituasjon. Denne gruppen barn må i dag bo i egne avdelinger på asylmottak, og får ikke den omsorgen andre barn uten foreldre eller omsorgspersoner har rett til. Når de skal bosettes må de lære seg et nytt språk, få seg venner, etablere seg i et lokalmiljø; alt uten mamma og pappa.

Alle under 18 år er barn

I andre sammenhenger regner vi alle under 18 år som barn, og dette er også nedfelt i FNs barnekonvensjon som er ratifisert av Norge og inntatt i norsk lov.

«Artikkel 1: I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet.»

Likevel regnes enslige mindreårige flyktninger som kommer alene og som er mellom 15 og 18 år som mer selvstendige og i større grad i stand til å klare seg selv. Dette står i stor kontrast til hvordan vi ellers følger opp ungdommer på fritidsaktiviteter, skole og med venner og familie. Vi ser på dem som vårt ansvar minst til de er ferdige på skolen og mange bor hjemme til langt ut i studietiden. De barna som ikke får omsorg og oppfølging hjemme skal få hjelp eller tiltak gjennom barnevernet.

Norge har bygget opp barnevernet blant annet for å sikre barn uten omsorgspersoner et tilfredsstillende omsorgstilbud, og lov om barneverntjenester er skreddersydd for å ivareta barns behov. Barn over 15 år som kommer alene gis i dag omsorg gjennom utlendingsforvaltningen. Den har som mandat å forvalte norsk utlendingspolitikk og har ikke barnets beste som sitt førende prinsipp.

Barnekonvensjonen slår fast at alle handlinger som angår barn først og fremst skal ta hensyn til barnets beste og at ingen barn skal forskjellsbehandles. For å si det enkelt; alle barn er like mye verdt. For SOS-barnebyer er det derfor viktig alle enslige mindreårige flyktninger blir behandlet etter kravene i «Lov om barnevernstjenester» – også de over 15 år.

Barn forskjellsbehandles

Hvis omsorgsansvaret for enslige mindreårige flyktninger over 15 år ble lagt til barnevernet, ville dette føre til et regelverk som sikrer fagkompetanse og høyere bemanning blant de ansatte.

SOS-barnebyer støtter Barneombudet, Redd Barna og andre som har uttrykt at enslige mindreårige flyktninger blir forskjellsbehandlet. Barneombudet hevder at ansvaret må gjøres tydeligere, og at norske myndigheter må være flinkere til å ta hensyn til hva hvert enkelt barn har behov for. Barneombudet mener også at det er diskriminering, altså ulovlig forskjellsbehandling, at enslige mindreårige asylsøkere som har fylt 15 år ikke får like god oppfølging som de under 15 år.

For noen år siden ble denne forskjellsbehandlingen meldt videre til FNs barnekomite som vurderer status for barns rettigheter i FN-landene. Komiteens anbefaling var at det statlige barnevernets ansvarsområde utvides også til å gjelde enslige mindreårige flyktninger mellom 15 og 18 år.

Slik SOS-barnebyer ser det, blir enslige mindreårige flyktninger forskjellsbehandlet. Alle barn i Norge har samme rett til og behov for omsorg. SOS-barnebyer vil på det sterkeste anbefale norske myndigheter å inkludere flyktningbarn, uansett alder, i den gruppen barn som omfattes av barnevernets omsorg.

Det har de rett til, og ikke minst behov for.