NRK Meny
Kommentar

Alene i sentrum

Kristelig Folkeparti insisterer på å være et genuint sentrumsparti. Der er de i øyeblikket ganske alene. Kanskje det er en god posisjon?

Trondheim 20150508. Dagrun Eriksen 1.nestleder i KrF med tale til landsmøte. Foto: Ned Alley / NTB

Kristelig Folkeparti er maktpolitisk sett det mest interessante partiet fram mot stortingsvalget, skriver politisk kommentator Magnus Takvam. Nestleder Dagrun Eriksen holdt talen til landsmøtet i formiddag.

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Dagrun Eriksen var stand-in for partileder Hareide da landsmøtet åpnet i Trondheim i formiddag. Men talen var ikke én persons verk. Noen av Hareides blødmer og vitser var riktignok luket bort-men det politiske innholdet er et kollektivt produkt, et gruppearbeid av partiets øverste ledelse og rådgivere. Den røde tråden var et forsøk på å balansere den misnøyen som ulmer i partiet med en katalog over den innflytelsen KrF har fått.

Åpner for nye partnere

Her var ingen spor av den type ultimatum som partilederen kom med for noen uker siden. Samtidig åpnet partiets fungerende leder, slik jeg leser talen, for å skifte samarbeidspartnere i 2017:

"Det er jo et hyggelig utgangspunkt at alle de andre sju partiene på Stortinget er åpne for å samarbeide med oss i regjering. Dette handler naturligvis mye om makt og flertall, men jeg synes vi kan tillate oss å se det som en anerkjennelse. Kristendemokratiske og sentrumspolitiske løsninger appellerer bredt og favner på tvers. Vi skal tidsnok starte en diskusjon om hva vi som parti skal gjøre når 2017 nærmer seg. Tiden for det er ikke nå."

Kristelig Folkeparti er det mest interessante partiet maktpolitisk fram mot stortingsvalget.

Magnus Takvam

Da konfliktnivået mellom KrF og de blå/blå var på det heftigste i vinter møtte jeg en tidlig morgen hoderystende KrF-ere samlet rundt en artikkel i Aftenposten ved kaffeautomaten utenfor Hareides kontor i Stortinget. "Når skal den avisen skjønne at vi ikke er et borgerlig parti?" ble det sagt. Reaksjonen gjaldt budskapet om at KrF og Venstre snart måtte bestemme seg for om de er en del av det borgerlige prosjektet. Ellers ryker hele greia snart. Slik oppfattet i hvert fall KrF-erne avisa.

Tydelig avstand

Markeringen av sentrumstilhørigheten har økt proporsjonalt med kraftnivået på Per Sandbergs ulike utspill de siste månedene. Og har sendt ekko inn i partilandsmøtet i Trondheim som åpnet i formiddag med stand-in Dagrun Eriksens tale i en ramme av 70 års frigjøring 8 mai 1945.

Vi er vitne til en stadig økende liberalisering og sentralisering som harmonerer dårlig med KrFs kristendemokratiske verdigrunnlag

Resolusjonsforslag til Landsmøtet fra Oppland KrF

Frigjøring fra dagens regjeringssamarbeid er på mange av KrF-delegatenes lepper.

Et av spenningsmomentet gjennom Trondheimsmøtet er hvor eksplisitt og tydelig denne misnøyen vil bli uttrykt. Et resolusjonsforslag fra Oppland KrF gir en grei oppsummering av hva mange tenker:

"Som støtteparti for den blå regjeringen har Sentrumspartiene KrF og V fått gjennomslag for noen viktige saker, men altfor mye tid og krefter blir brukt på å rette opp en politikk som går i feil retning for landet. Vi er vitne til en stadig økende liberalisering og sentralisering som harmonerer dårlig med KrFs kristendemokratiske verdigrunnlag. Eksempler på dette er fordelingspolitikken, forslag om salg av fellesskapets eiendom uten noen god begrunnelse, landbrukspolitikk, asylpolitikk, liberalisering av ruspolitikken, pokerspill og åpning for søndagshandel. Dette gir større frihet for kapitalkreftene, ikke for enkeltmennesket."

Ikke så rent lite å sette fingeren på, mener altså opplendingene.

Regjeringsspørsmålet vil ikke bli satt på spissen denne helgen, det er først landsmøtet om to år som skal konkludere, men Erna Solberg følger nøye med. Lett nervøs.

Et blokkuavhengig sentrum som kan samarbeide begge veier, er i praksis snevret inn.

Magnus Takvam

Kan samarbeide begge veier

Nå er de andre partiene i det tradisjonelle sentrum, Venstre og Senterpartiet, neppe enige i analysen om at det kun er KrF som for tiden er et genuint sentrumsparti. Men et blokkuavhengig sentrum som kan samarbeide begge veier, er i praksis snevret inn. Partiet Venstre-i hvert fall den delen av partiet som dominerer i øyeblikket, er like opptatt av å legge avstand til Arbeiderpartiet som å kritisere FrP, og Senterpartiet vil neppe opptre som en samarbeidspartner for en blå/blå regjeringskonstellasjon.

Følg debatten: Ytring på Facebook

Alle disse tre partiene ville i en situasjon der de kunne danne flertall med Høyre kunne inngå i en tenkt allianse med Erna Solberg, i en sentrum/høyre-konstellasjon. Problemet er at et slikt flertall tror ingen på. Det nye "høyre" i norsk politikk er nemlig en allianse av Høyre og FrP, og det er nettopp forholdet til FrP som presser sentrumspartiene vekk fra alliansen. I hvert fall KrF og helt sikkert Senterpartiet.

Vi skal tidsnok starte en diskusjon om hva vi som parti skal gjøre når 2017 nærmer seg. Tiden for det er ikke nå."

Dagrun Eriksen i talen til landsmøtet

Dermed står vi igjen med ett parti som kan samarbeide begge veier-nemlig Kristelig Folkeparti (for så vidt også MDG). Premisset er både det jeg nettopp har nevnt om alliansen Høyre /FrP og det faktum at Arbeiderpartiet under Jonas Gahr Støre åpner seg mot sentrum.

Denne utviklingen gjør Kristelig Folkeparti til det mest interessante partiet maktpolitisk fram mot stortingsvalget.

Hvorfor? Fordi et flertall av de tre tidligere rødgrønne partiene i 2017 er høyst usikkert etter SVs nedtur, og det hele kan ende med at Kristelig Folkeparti får vippeposisjonen i Stortinget og kan avgjøre hvem det blir: Jonas eller Erna.

Flere konfliktsaker

På kort sikt er det tre politisk viktige saker som skaper uro mellom samarbeidspartiene; Syria, søndagsåpne butikker og landbruk. Spørsmålet om kvoteflyktninger og hjelp til nærområdene brenner mest. Både på grunn av sakens dimensjon; og fordi den nok en gang blottlegger den enorme avstanden til innvandring og flyktningspørsmål mellom FrP og sentrum. Spenningsmomentet på dette landsmøtet er derfor noe av det samme som på landsmøtet forrige helg på Gardermoen, om enn med motsatt utgangspunkt på skalaen. Hvor stort handlingsrom vil partiet gi sin ledelse når den skal sette seg ned med de andre partiene og forhandle om en drøy uke.

De andre konfliktsakene Dagrun Eriksen listet opp minner mye om det som var problematisk for KrF etter forrige regjeringsprosjekt med Bondevik II. Den gang var oppsummeringen at kommuneøkonomi/skattelette og for dårlig distriktspolitikk førte til straff fra velgerne i 2005. Dagrun Eriksen markerte i talen at summen av Erna Solbergs reformiver har preg av Møllers tran;

"Politiet, skattekontorene, sykehusene, flyplassene, landbruket. Summen av alle endringene som nå foreslås kan bli for mye. Summen av alle endringene kan slå uheldig ut for norske distrikt. "

Knut Arild Hareide skal ikke bli arbeidsledig når fødsel er overstått og den politiske hverdag overtar.