9. april 1940 stoppet oberst Birger Eriksen den tyske krysseren Blüchers ferd inn Oslofjorden. Dermed kunne Kongen flykte, Norges Banks gullbeholdning reddes og regjeringen etablere seg i London.
Mange sivile og militære krefter spilte på lag de neste fem årene med krig og okkupasjon. Det la grunnlag for totalforsvarskonseptet, som ble en hjørnestein i det norske samfunnet. Det politiske mantraet «aldri mer 9. april» vokste raskt fram etter krigen.
Mye skulle reorganiseres i forsvarssektoren. Det var medlemmene av Forsvarskommisjonen av 1946 som ble totalforsvarets fedre. Den samme kommisjonen, under ledelse av Trygve Bratteli, foreslo også opprettelsen av Folk og Forsvar, en bredt forankret paraplyorganisasjon for å spre informasjon om den nye norske forsvars- og sikkerhetspolitikken.
Og forslaget fikk bred støtte fra et samlet storting i 1950. I en tid med få operative informasjonskanaler, var organisasjonene essensielle for å nå ut med informasjon og styrke forsvarsviljen i landet.
Nå er det et virus som skaper mer uro og flere samfunnsomveltninger enn vi har sett siden krigens dager. Men også nå står folket og forsvaret sammen for å bekjempe trusselen. Å bevare tillit til hverandre er essensielt i en tid der falske nyheter florerer på ulike plattformer i verden, og mange føler på frykt og usikkerhet. Store deler av samfunnet er stengt ned, mange er blitt arbeidsledige og andre jobber hjemmefra for å begrense smitterisiko.
Andre igjen er «førstelinje-soldater» i kampen mot pandemien. Helsepersonell, renholdere, sjåfører, ansatte i dagligvarebransjen og på apoteker, møter daglig nye utfordringer etter hvert som pandemien utvikler seg.
Politi, forsvar, brann og mange andre samfunnsviktige sektorer opplever også økt belastning og arbeidspress. Dessverre opplever også mange at arbeidsplasser forsvinner og at framtidsutsiktene er usikre. For i tillegg til sykdom og død, er de økonomiske konsekvensene store som følge av det pågående koronaangrepet.
Den norske modellen, med det veletablerte trepartssamarbeidet er sentral for å finne de riktige tiltak for å komme oss gjennom disse krevende tidene. Arbeidstakere og arbeidsgivere står skulder ved skulder, sammen med myndighetene. Dette er også sikkerhetspolitikk.
Tillit mellom de ulike aktørene er selve limet i samfunnet vårt, men sikkerheten og stabiliteten i Norge er også avhengig av at folk har en økonomisk og sosial trygghet. Koronaviruset bekrefter også behovet for å produsere mer medisiner i Norge. Vi har kunnskapen. Vi har muligheten.
Vi har behov for å utvikle nye arbeidsplasser, og behov for å gi det norske folk en trygghet i forhold til medisinberedskap. Det å holde hjulene i gang er viktig enten det er krig eller virus som truer.
Når denne krisen en gang er over, skal vi igjen evaluere beredskapen i landet. Kanskje er det på tide å tenke nytt, både om beredskapslagre av essensielle medisiner, matlagre og sykehuskapasitet. Inntil videre er det viktig at vi alle slutter opp om de råd og påbud som kommer fra myndighetene.
Organisasjonene, folket, forsvaret, næringslivet og en lang rekke ulike sivile aktørene står alle sammen om å bekjempe den pågående trusselen mot landet vårt. Sammen skal vi også legge planer for hvordan vi skal unngå et nytt 9. april – også i 2020-utgaven.
