Tirsdag presenterte staten sitt tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør. Tilbudet er på 90 millioner, kravet fra bøndene var på 950. Avstanden mellom partene er stor, og handler både om kroner og retning på jordbrukspolitikken.
Både landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og bondeorganisasjonene kan ta med seg en sterk oppslutning om norsk matproduksjon inn i forhandlingene.
Vil ha norsk mat
Hele 93 prosent av oss mener det er viktig å produsere mat i Norge. Det viser en ny spørreundersøkelse vi har gjennomført i samarbeid med IPSOS MMI. Resultatene bekrefter at det er bred støtte til norsk matproduksjon.
Regjeringspartiene sier de ønsker kuer på enga og epleblomster i Hardanger. Likevel er effektivisering for å få ned matprisene Solberg-regjeringens viktigste mål i jordbrukspolitikken.
Men hele 2/3 av deltagerne i vår undersøkelse er uenige i at billig mat er viktigere enn å ta vare på norsk jordbruk og næringsmiddelindustri. Også blant regjeringspartienes velgere er flere uenig enn enig i denne påstanden.
Nordmenn vil ha kjøtt, melk og brød fra norske jorder. De mener også at jordbruket har en viktig rolle i distriktene, som leverandør av kulturlandskap, levende bygder og verdiskapning. Når staten ikke tar økonomien i jordbruket på alvor, fører det til en utvikling folk flest ikke ønsker.
Ensidig fokus på effektiv matproduksjon fører til at mer dyrket mark går ut av drift, fordi den blir «ulønnsom».
- LES MER:
Reduserer evnen til å levere mat
De som deltok i undersøkelsen var også overveldende enige i jordbrukets viktige rolle i distriktene. Arealutviklingen vitner derimot om en dyster historie. Før var det slik at når bønder gikk ut av yrket, tok andre over jorda. Når bønder slutter i dag, blir også jorda de eier i større grad liggende brakk.
I stedet for å oppmuntre bøndene til å fortsette å dyrke mat på små, «ulønnsomme» jorder, setter regjeringen i stedet av 20 millioner kroner (over en femtedel av rammen i tilbudet) for å rydde krattskog så jordene ikke gror igjen.
Fram til nå har det vært sant at jordbruket har klart å levere det samme volumet med mat fra færre bruk og med færre timeverk. Men nå går strukturutviklingen på bekostning av evnen til å levere både fellesgoder og mat.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Kvoteregionene for melk betyr noe!
Dagens kvoteregioner for melk følger fylkesgrensene, og er ment å holde produksjonen fordelt ut over landet. Ved å slå sammen regionene vil vi flytte melkeproduksjonen til områder der det er mest lønnsomt.
Dette reduserer bruken av jorda i distriktene, fordi det ikke blir noen produksjon i de områdene som kun egner seg til gras og beite.
Vi risikerer også at kyr fortrenger kornproduksjon i sentrale kornområder på Østlandet. Dette går ut over selvforsyning og levende bygder.
- LES MER:
Hvor norsk er brasiliansk soya?
Det er tverrpolitisk enighet om at man skal øke norsk matproduksjon, men her stanser også enigheten blant politikerne. Uenigheten handler blant annet om hva som faktisk er norsk mat: Skal produksjonen være basert på norske ressurser, eller skal vi ha en husdyrproduksjon basert på soya fra Brasil?
De fleste bønder og fagfolk mener at selvforsyning som ikke er basert på norsk fôrproduksjon er meningsløs. Når 81 prosent av respondentene i vår undersøkelse mener vi må ha egen matproduksjon så vi klarer oss i en krise, så er dette et poeng.
På den andre siden er det en del økonomer og politikere i regjeringspartiene som mener gårdsbrukene må få lov til å vokse uavhengig av fôrsituasjonen. Billig importert fôr holder nemlig kostnadene nede i kjøtt- og melkeproduksjon, og det gjør jordbruksoppgjørene billigere. Kostnaden er fallende bruk av den lille norske jorda vi bruker til matproduksjon.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Må lønne seg å bruke jorda
I fjor endte forhandlingene med brudd, og tusenvis av bønder dro til hovedstaden og marsjerte i gatene. Om vi skal nå målet om økt matproduksjon må det lønne seg å bruke jorda, også for dem som driver gjennomsnittsbruket og ikke kan vokse seg større.
Ellers må folk i distriktene levere kulturlandskap med rydding av krattskog på statlige subsidier, slik som regjeringen foreslår, istedenfor å sørge for at vi får pinnekjøtt fra Lofotlam og chèvre fra Haukeli-geit.
Spørsmålet er hvem som er mest misfornøyd med tilbudet, regjeringens støttepartier eller bondeorganisasjonene.
