NRK Meny

Agentene ser deg

Du har kanskje fått med deg at Schibsted samler masse informasjon om deg. Det høres kanskje ikke så ille ut, men det er verre enn du tror.

overvåkning

De kjenner din seksuelle legning, hvilke sykdommer du har, hvor du er og hva du gjør. Mange selskaper lever av å selge informasjon om deg, og du får ikke vite noe om det, skriver Trond Wingård.

Foto: MATT SULLIVAN / Reuters

Artikkelen er mer enn to år gammel.

Kronikkvignett Ytring

Tenk deg at du går ut av huset ditt. Allerede på første gatehjørne står de, agentene. De gjør deg ikke noe, men de observerer deg og noterer. Du funderer på hva de noterer – du vet at alt kan være av interesse for dem, ingen detalj blir sett på som uviktig. Det blir flere agenter etter hvert som du passerer viktige veikryss. Når du stopper utenfor butikken for å lese forsiden på avisene, er det helt vilt. Tjue-tretti agenter henger over skulderen din, observerer, noterer. Stille, uten å si et ord eller gi seg til kjenne.

Agentene gjør deg ikke noe, men de observerer deg og noterer.

Trond Wingård, Siviløkonom

Det er rart – de var der før også, men da la du ikke merke til dem. Det var ikke før en venn fortalte deg at de var der, pekte dem ut for deg, at du begynte å legge merke til dem. Så nå som du vet at de er der, ser du dem. Du vet også at de ikke er frittstående agenter – alle sammen jobber for ulike store, kommersielle selskaper som lever av å vite mest mulig om deg. Så alle agentene rapporterer tilbake til sine respektive hovedkvarter, vet du nå. Og du ser dem – i butikken, ved fotgjengerfeltet, på bussholdeplassen ... overalt. Og de blir stadig flere. Du synes det er plagsomt. Men hva kan du gjøre? Du skulle nesten ønske vennen din ikke hadde pekt dem ut for deg den gangen.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Lever av informasjon om deg

Dette er virkelighet. Ikke i den fysiske verden, men hver gang du åpner nettleseren din og besøker en nettside på web. Nyhetssteder, enkeltartikler, blogger, selskapers hjemmeside, for ikke å snakke om søkesider og sosiale medier. Det gjelder også for den nettsiden du er på akkurat nå. Og det gjelder i enda større grad når du bruker apper på iPhonen eller Samsungen din.

En rekke små og store selskaper lever nesten utelukkende av å samle inn mest mulig informasjon om deg.

Trond Wingård, Siviløkonom

En rekke små og store selskaper lever nesten utelukkende av å samle inn mest mulig informasjon om deg, gjennom å observere, samle opp og analysere alt du gjør på Internett. Det er hele forretningsmodellen deres, det er slik de tjener penger, og det har blitt den dominerende forretningsmodellen til alle tjenester på nett og på mobil.

LES OGSÅ: Hvorfor USAs overvåkning burde bekymre oss

Hvis du har fundert over hvorfor det finnes så mange gode «gratis» applikasjoner og tjenester, vet du svaret nå: Fordi du betaler ved å la dem samle så mye informasjon som mulig om din oppførsel. Du betaler ved å la deg bli overvåket og gi opp en del av din frihet og selvstendighet.

Vet du hvem de jobber for?

Er det så farlig, da? Bruker de det ikke bare til å vise deg reklame som du kanskje er interessert i når du allikevel suser rundt på nettet?

Er det så farlig, da?

Trond Wingård, Siviløkonom

Stopp et øyeblikk, allerede der. Når du stiller det spørsmålet, vet du egentlig hvem «de» er? Alle disse agentene som observerer deg, vet du hvem de jobber for? Vet du i det minste hvor mange de er? Og hvis du svarer «nei» – hvordan kan du gå ut fra at noen du ikke vet hvem er, men som samler inn informasjon om deg, sikkert bruker informasjonen på en snill og grei måte, at de har ditt eget beste i tankene? For det er, som du vil se nedenfor, ikke bare snille Schibsted som samler informasjon om deg.

Tilbake til spørsmålet om hva informasjonen blir brukt til. Tilpasset reklame er ett bruksområde. Et annet er å selge profilen din videre til andre selskaper som er ute etter folk i en bestemt gruppe. Tenk deg for eksempel at et selskap som driver med kredittlån, er på utkikk etter "unge mennesker som nettopp har etablert seg", for å kunne tilby dem lett tilgjengelige lån til en høy rente. Eller det kan være at et forsikringsselskap er interessert i profilen din, for å finne ut om du havner i en høyrisikogruppe som skal ha dyrere forsikring – eller kanskje ikke få forsikring i det hele tatt. Og det kan være enda mer tvilsomme bruksområder.

LES OGSÅ: Statens overvåkning er et tillitsbrudd

Kjenner din seksuelle legning

Analyseverktøyene som selskapene bruker, kan finne informasjon du ikke ønsker å spre – for eksempel seksuell legning, politiske preferanser, skjulte sykdommer, eller annet. Og de er rimelig treffsikre, men de bommer også iblant. Det kan bety at et eller flere analyseselskaper sprer informasjon om deg som du ønsker å holde skjult, eller informasjon som er feil. Og du har ingen mulighet til å vite noe av dette; alt er skjult for deg.

LES OGSÅ: Slik lar du deg overvåke hver dag

Analyseverktøyene kan finne informasjon du ikke ønsker å spre – for eksempel seksuell legning, politiske preferanser, skjulte sykdommer.

Trond Wingård, Siviløkonom

La oss ta et eksempel. Jeg åpnet en tilfeldig nyhetsartikkel på Aftenposten. I tillegg til Aftenposten selv, fikk disse selskapene vite at jeg leste artikkelen: AddThis, AdTech, Akamai, ChartBeat, Criteo, Facebook, Google, MixPanel, NewRelic, nPario, Revsci, Schibsted, SND, Tns-cs, Trafikkfondet, Xiti – og kanskje flere som jeg ikke oppdaget. Minst 16 selskaper, altså, hvor noen hadde flere agenter som jobbet på ulike måter, og hvor minst 12 av selskapene først og fremst samler og analysere info om den besøkende. Man kunne tatt dem vekk, og nettsiden ville fungert like bra for deg som leser. En tilfeldig nyhetsartikkel på VG hadde agenter fra disse selskapene: AdForm, Atemda, Criteo, Facebook, NewRelic, nPario, Revsci, RichMetrics, Tns-cs, Twitter, Xiti. Minst 11 selskaper, og ingen av dem bidro med et eneste lite komma til selve innholdet på siden.

Når du først har oppdaget dette, sett agentene på hvert gatehjørne, når du har tatt den røde pillen, finnes det ikke noen retur. Du må ta stilling – hva mener du om dette, er det greit eller er det problematisk? Og hvis det er problematisk, vil du lukke øynene og godta det eller vil du gjøre noe?

Jeg har tatt stilling. Jeg vil ikke være med på dette. Jeg vil ikke få tjenester gjennom å betale med informasjon jeg ikke vet hva er, til noen jeg ikke vet hvem er, til en analyse jeg ikke vet hva sier, som brukes til noe jeg ikke vet hva er.

Og nå som jeg har pekt på agentene for deg, du som leser akkurat nå ... Hva mener du?