NRK Meny
Kronikk

Ærekrenket av Åsne Seierstad

Vi kjenner oss ikke igjen i det som fortelles i Åsne Seierstads bok. Hun tolker politiavhør og plasserer tanker og synsing inn i en situasjon fra Anders Behring Breiviks barndom, uten å få fram tvilen fra politiavhørene.

Åsne Seierstad

Kort tid etter bokutgivelsen begynte venner og bekjente å stille spørsmål om hvorfor vi hadde latt oss intervjue av Åsne Seierstad, forteller avlastingsforeldrene til Anders Behring Breivik.

Foto: Claudio Bresciani / TT / NTB scanpix

I 1981 var vi en kort periode avlastningsforeldre for Anders Behring Breivik. Anders var da bare 2 år. Vi undertegnet den gang taushetsløfte, et løfte vi har holdt helt til vi i forbindelse med terrorhandlingen 22. juli 2011 ble avhørt av politiet som vitner i saken og derigjennom løst fra taushetsløftet.

I politiavhør så vi oss tvunget til å gi detaljerte opplysninger fra vår tid med Anders, 22/7-saken var tross alt av en svært alvorlig karakter. Motvillig, og under ed, fortalte vi om våre inntrykk fra hjemmet.

Vi ble avhørt hver for oss, og sett i lys av at det har gått mer enn 30 år siden vi passet Anders, blir vår beskrivelse naturlig nok til dels omtrentlig og ikke nødvendigvis en helt presis gjenfortelling, noe avhørene klart gir uttrykk for.

Venner og bekjente reagerte

I mars 2013 tok Åsne Seierstad kontakt med oss via en felles bekjent. Seierstad ønsket en samtale med oss i forbindelse med vår rolle i saken for sitt bokprosjekt. Vi meldte tilbake at vi ikke ønsket noen befatning med boken. Vi regnet med at Seierstad respekterte denne klare tilbakemeldingen. Vår erfaring med avispressen tidligere i denne saken, har gjort oss ekstra på vakt.

Kort tid etter bokutgivelsen begynte venner og bekjente å stille spørsmål om hvorfor vi hadde latt oss intervjue av Seierstad og gått ut med sensitiv informasjon om moren til Anders. Sjokket var derfor stort da vi på side 24 i boken fant en levende beskrivelse av våre møter med Anders og familien hans.

De som har lest boken sier til oss at kapittelet der vi er omtalt er skrevet på en måte som gjør at leseren får en klar oppfatning av at disse opplysningene kommer fra oss. Vi deler deres oppfatning.

Tvilen kommer ikke fram

Disse opplysningene har aldri vært ment for andre enn politiet i deres etterforskning av 22/7-saken, og i alle fall ikke for Seierstads private bokprosjekt, og dette vet Seierstad utmerket godt.

Sjokket var stort da vi på side 24 i boken fant en levende beskrivelse av våre møter med Anders og familien hans.

Avlastningsforeldre for Anders Behring Breivik

Opplysningene fremstår dessuten troverdige og uten rom for tvil, selv om tvilen helt klart kommer frem i politiavhørene. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i situasjonen.

Seierstad tolker her politiavhør og plasserer tanker og synsing inn i en situasjon fra Anders' barndom som gir leserne et mye mer forbeholdsløst bilde av fakta enn det vi har gitt til politiet.

Les også:

Ærekrenket og misbrukt

Vi følte oss sterkt ærekrenket og misbrukt, og ønsket å bli renvasket. Også Anders' mor blir misbrukt i denne forbindelse. Vi kontaktet derfor Erling Kagge gjennom en advokat, og ba om et møte for å diskutere hvordan skaden kunne rettes opp og hvordan ny skade kunne forhindres.

Dette er ikke mer enn rett og rimelig, tatt i betrakting den urett Seierstad har påført oss. Kagge representerte Seierstad, og gav etter mye purring fra vår side klar tilbakemelding på at de ikke ville rette opp den skaden som hadde skjedd.

Vi følte oss sterkt ærekrenket og misbrukt, og ønsket å bli renvasket. Også Anders' mor blir misbrukt i denne forbindelse.

Avlastningsforeldre for Anders Behring Breivik

Når det gjelder fremtidige bøker, både i Norge og utlandet, var de heller ikke interessert i å endre kapittelet der vi er omtalt. Begrunnelsen for dette var at dette ville være «litterært uheldig».

Kagge tilbød i stedet å skrive følgende på side 527 bakerst i boken; «Paret som Anders Behring Breivik var plassert hos i enkelte helger en periode i barndommen har ikke ønsket å bidra til boken. Det som står om dem er i sin helhet hentet fra deres politiavhør». Dette er den samme formuleringen som er benyttet i Seierstads pressemelding.

Måtte selv gå ut i media

Vi synes Seierstad og Kagge har behandlet oss arrogant. Ettersom Seierstad og Kagge ikke var villig til verken å møte oss eller rette opp den skaden som allerede hadde skjedd, så vi oss nødt til å selv gå ut med sannheten.

Selv om kapittelet der vi er omtalt er Seierstads egen tolkning, er vi fornøyd med at hun på dette punktet har etterkommet våre ønsker, og vi tolker dette som en beklagelse og innrømmelse. Men vi tar det også for gitt at Seierstad endrer inntrykket av at kapittelet er en riktig fremstilling av våre møter med Anders.

Da taushetsbelagte opplysninger første gang lekket ut i pressen, var det stort fokus på kilden for lekkasjen. Vi registrerer at det ikke er tilsvarende fokus på det å tilegne seg eller publisere slik informasjon. Vi mener at den som kommer over taushetsbelagte opplysninger fra vitneavhør eller dokumenter har en selvstendig og etisk plikt til å ikke publisere slik informasjon eller bringe den videre til offentligheten som om de var gitt dem på lovlig vis.

Lettsindig bruk av taushetsbelagt informasjon

Seierstads bakgrunn tilsier også en skjerpet aktsomhet. Vi deler politiets bekymring over at sensitiv informasjon blir misbrukt på denne måten, konsekvensene kan bli svært alvorlige.

Avlastningsforeldre for Anders Behring Breivik

Seierstads bakgrunn tilsier også en skjerpet aktsomhet. Vi er forundret over at Seierstad ikke engang legger skjul på hvor informasjonen stammer fra. Vi har gjort vår borgerplikt ved å la oss avhøre av politiet. Etter dette har vi ikke ønsket noen befatning med saken, og ber om at dette blir respektert.

Vi deler politiets bekymring over at sensitiv informasjon blir misbrukt på denne måten, konsekvensene kan bli svært alvorlige. Vi er imidlertid redd for at moralske pekefingre og etiske retningslinjer ikke er tilstrekkelige virkemidler for å få slutt på denne lettsindige bruken av taushetsbelagt informasjon.

NRK Ytring har valgt å anonymisere forfatterne av hensyn til deres personvern.