Replikk

Adjø solidaritet ?

Innføring av vaksinepass kan undergrave vaksinestrategien.

Eldre mann får Covid-19 vaksine

Det er forståelig at eldre som har fått vaksine, ønsker seg mer frihet. Samtidig endrer det grunnlaget for fordelingen av vaksiner, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsbilde)

Foto: hedgehog94 / NTB/Shutterstock

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Debatten om vaksinepass mangler nyanser. Vi må diskutere mulige utfall, konsekvenser og løsninger, ikke bare argumentere for og imot. Hvis vaksinepass gir store fordeler til de eldre som nå blir vaksinert, vil det kunne undergrave vaksinestrategiens legitimitet.

Det kan være skadelig for pandemihåndteringen og gå ut over en allerede sliten generasjonssolidaritet.

To som har ønsket seg vaksinepass er professor ved BI Ole Gjems-Onstad og lege ved Reiseklinikken Gunnar Hasle.

«Vaksinepass ... vil bety mye for de hundretusener av oppegående pensjonister som nå vaksineres», skrev Gjems-Onstad.

Hasle vil «leve som normalt» og gjenåpne kultur- og utelivet for «de eldre årsklassene og de med kroniske sykdommer» som har fått vaksiner. Han ser «ingen gode argumenter mot å innføre vaksinepass».

Det er forståelig at eldre ønsker seg mer frihet, men vaksinepass som gir store fordeler kan undergrave legitimiteten til vaksinestrategien som sikrer dem tilgang til vaksiner.

Sentrale argumenter mot innføring av vaksinepass minner Gjems-Onstad om «ortodoks kommunisme: Alle behandles så likt at de ender opp like fattige».

Gjems-Onstad har kanskje ikke reflektert over at «oppegående pensjonister» fikk vaksinedosene sine gjennom et statlig byråkrati, noe som også kan minne om kommunisme?

Både Gjems-Onstad og Hasle synes i hvert fall å ha oversett at fordeling av vaksinedoser i bunn og grunn er et politisk spørsmål, akkurat som innføring av vaksinepass.

Gjems-Onstad og Hasle argumenterer som om vaksiner ikke er et knapt gode. Begge skriver at vaksinepass kan være et insentiv til vaksinering. Det er irrelevant uten disponible vaksinedoser.

Hasle skriver at det er en «frivillig sak» å ikke ta en vaksinene man blir tilbudt, noe som er lite treffende når de fleste ennå ikke fått tilbud om vaksine.

Det handler kanskje om perspektiv, men for oss under 45 år uten underliggende sykdommer, som ifølge FHIs nylig justerte vaksineringsscenario kanskje ikke får tilbud om vaksine før på sensommeren, fremstår vaksiner som en mangelvare.

Innføring av vaksinepass vil trolig åpne en sår og vanskelig debatt om vaksinestrategi.

Frem til alle kan tilbys vaksiner er det et prinsipielt problem med innføring av vaksinepass som ikke har vært berørt i debatten til nå: Det vil endre vaksinenes virkning. Ved innføring av vaksinepass vil hver vaksinedose gi enkeltpersoner fordeler utover de rent helsemessige.

Til nå har vaksinestrategien prioritert vaksinedoser ut fra fem rangerte mål, i tråd med rapporten til ekspertgruppen i etikk og prioritering. De to første målene er å redusere risiko for død og alvorlig sykdom.

Deretter følger opprettholdelse av essensielle tjenester og kritisk infrastruktur. Å beskytte sysselsettingen og økonomien og å gjenåpne samfunnet er mål nummer fire og fem.

Yngre nordmenn sa altså fra seg de tidlige vaksinedosene for å redusere risiko for død og alvorlig sykdom, ikke for at eldre nordmenn skulle «slippes fri» (Gjems-Onstad) eller få kultur- og utelivet tilbake (Halse).

Hadde vaksinepass vært et tema da prioriteringen ble foretatt, er det ikke sikkert unge nordmenn hadde gitt avkall på tidlige vaksinedoser like lett.

Vaksinepass vil gi enkeltpersoner fordeler utover de rent helsemessige.

Vi har alle levd under inngripende tiltak i over et år for å bremse spredningen av et virus vi trodde at først og fremst medførte alvorlig sykdom og død blant eldre – selv om det også kan være farlig for unge.

Barn, unge og mange i yrkesaktiv alder har levd lenge med barnehager og skoler på «gult nivå» og «rødt nivå», hjemmeundervisning, hjemmekontor, nedstengte fritidstilbud og alle konsekvensene dette medfører.

Det frister å antyde at det rammer yngre hardere enn eldre når nesten hele livet flyttes hjem siden de i snitt bor dårligere. Mange har dessuten blitt permittert, mistet jobben og vært utsatt for smitte i jobben uten å ha nådd opp i vaksinekøen ennå.

Det rammer yngre hardere enn eldre når nesten hele livet flyttes hjem.

Andre befolkningsgrupper hatt sitt å stri med – sikkert også de aldersgruppene som nå vaksineres.

Med problemene vi nå ser med vaksinene fra AstraZeneca og Janssen kan smitteverntiltakene og konsekvensene vare i mange måneder til.

Hvis de vedvarer for yngre nordmenn mens eldre «slippes fri» og skal «leve som normalt», er veien kort til å tenke at alt kunne sett annerledes ut med en annen prioritering av vaksinedosene vi har fått, og i hvert fall av dem som kommer.

Hvis vi skal innføre vaksinepass som gir store fordeler og ha en selektiv gjenåpning av samfunnet, er det ikke sikkert at vaksinering av «oppgående pensjonister» eller «alle over 65 år» skal prioriteres høyest.

Det er i hvert fall ikke sikkert at alle vil enes om en slik prioritering, og innføring av vaksinepass vil trolig åpne en sår og vanskelig debatt om vaksinestrategi.

Hadde vaksinepass vært et tema da prioriteringen ble foretatt, er det ikke sikkert unge nordmenn hadde gitt avkall på tidlige vaksinedoser like lett.

Det er forståelig at eldre ønsker seg mer frihet, men vaksinepass som gir store fordeler kan undergrave legitimiteten til vaksinestrategien som sikrer dem tilgang til vaksiner.

Om dette ikke håndteres, kan innføring av vaksinepass skade pandemihåndteringen, hvor smitteverntiltak som krever bred oppslutning er en bærebjelke.

I et større bilde kan det også gå ut over en generasjonssolidaritet som allerede er slitt ned av tema som klima, pensjon og bolig.

Det trenger vi virkelig ikke nå.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 08.05.2021
2 445
Smittede siste 7 dager
114
Innlagte
767
Døde
1 465 851
Vaksinerte