Kronikk

Ada og jeg

Drømmen min er å få spille på landslaget, sammen med Ada Hegerberg.

FBL-FRA-FIFA-BALLONDOR-GALA

Hun har gjennom flere år nå bevist at «alt» er mulig, og dette er noe vi jenter har veldig mye å lære av. Norge har også fått sin kvinnelige «Zlatan» som tør å gå foran og vise hvor viktig det er å ha troen på seg, skriver 16 år gamle Nora Egenes.

Foto: FRANCK FIFE / AFP

Jeg har lært noe om å bli verdens beste fotballspiller de siste dagene, du må ha tro på deg selv og du må satse. Men trenger du takke nei til landslaget for å få det til?

Det er utrolig gøy for norsk kvinnefotball at Ada Hegerberg ble kåret til verdens beste kvinnelige fotballspiller. Ada har jobbet steinhardt i mange år for å oppnå denne utmerkelsen. Tre Champions League titler på rad, og et målsnitt på omtrent 50 mål per sesong sier vel sitt om hvor godt Ada har levert de siste årene.

Hva kan vi gjøre for å få Ada Hegerberg tilbake på landslaget?

Særlig vi jenter har mye å lære. Hun sa det selv i en kraftfull takketale: – Unge jenter, hele verden over: Vær så snill å tro på dere selv. Vi gjør ikke alltid det, dessverre. Guttene er litt tøffere. Hvis de bytter klubb kan de oppføre seg mer overlegent enn beskjedent. Det er lurt, for da spiller de med mer selvtillit.

Da jeg forlot gamleklubben og venninnen mine for å spille for en bedre klubb ble jeg beskjeden og utrygg. Etter hvert falt bitene på plass. Jeg kan lære mer av Ada.

Men det jeg har lært er at ros gjør meg bedre. Jeg får lyst til å spille bedre når jeg får ros. Jeg har erfart å være dårligere enn de andre på laget og de har hjulpet meg fram. Jeg har også opplevd å være bedre enn lagspillerne og spilt dem gode. Støttet dem, oppmuntret dem og kommet med tips. Lagspill har sine utfordringer. Vi har forskjellige kvaliteter og må passe sammen.

Jeg kan lære mer av Ada.

Hva kan vi gjøre for å få Ada Hegerberg tilbake på landslaget? Jeg forstår det ikke, og tror det må ligge en dypere forklaring enn det som har kommet frem.

Jeg føler at vi jenter har fått mer oppmerksomhet de siste årene og det gjør meg glad. Jeg blir oftere spurt av andre hvordan det går med fotballen, og det virker som vi jente-fotballspillerne blir mer sett enn før. Dette er det sikkert mange grunner til, men er helt sikker på at det skyldes store prestasjoner fra Ada som gir fotballen for jenter et stjerneansikt.

Ada er et forbilde for meg og mange andre fordi hun har turt å gå sine egne veier. Allerede i ung alder, flyttet hun og familien til Oslo, for at Ada og søsteren Andrine kunne få satse på fotballen. Etter noen år i Oslo, fortsatt ung, reiste Ada til Tyskland helt alene for å leve ut proffdrømmen. Det vitner om stor mental styrke når man er villig til å satse så mye og prioritere bort venner og familie for å følge drømmen.

Det er lov til å være best og vi må ikke alltid holde dette tilbake.

Ada viser oss unge hva som skal til for å oppnå det man ønsker. Vi ser hva som må investeres av tid og trening for å komme opp på nivået hennes.

Hun har gjennom flere år nå bevist at «alt» er mulig, og dette er noe vi jenter har veldig mye å lære av. Norge har også fått sin kvinnelige «Zlatan» som tør å gå foran og vise hvor viktig det er å ha troen på seg selv både i med – og motgang.

Jeg vil også spille med vilje, lidenskap og hjerte som henne, men jeg vil alltid spille for landslaget hvis jeg får sjansen. Det er av respekt for Norge, et ansvar og en ære.

Det er topp om NFF og Ada hadde kommet overens og funnet ut av hvilke utfordringer man må løse sammen. Det å komme overens igjen etter å ha hatt utfordringer i laget håper jeg man får til så snart som mulig så kan man etter å ha løst problemene glede seg over hva et lagspill med samhold gir av glede og gode resultater.

Ada viser oss unge hva som skal til for å oppnå det man ønsker.

Er det janteloven som spiller inn må vi komme over den. Det er lov til å være best og vi må ikke alltid holde dette tilbake. Vi er ikke best på dette i Norge og i hvert fall ikke på kvinnesiden, men det er kanskje på tide at også kvinnene står mer frem og faktisk sier at man er dyktige og flinke.

Ada lever som hun sier; hun er ung kvinne og tror på seg selv. Hun har så tro på seg selv at hun takker nei til landslaget. Det er et tøft valg.

Jeg kjenner at jeg er stolt av å være norsk og kvinnelig fotballspiller, og jeg er ser opp til Ada som har fått til alt dette. Jeg håper at jeg får sett verdens beste kvinnelige fotballspiller med det norske flagget på brystet igjen i fremtiden.