– Det kom en ny lege hver dag. De visste ingenting om hva jeg hadde snakket med legen om dagen før. Det fortsatte hele veien. Jeg måtte gjenta min sykehistorie hver dag.
I 2016 samlet vi pasienthistorier fra rundt om i Norge. Mange fortalte at de følte seg trygge og ivaretatt i helsevesenet, men de ga oss også historier om et helsevesen som ofte svikter når det gjelder kommunikasjon.
En ny undersøkelse Norstat har gjennomført for Forbrukerrådet viser at det er en vei igjen å gå før vi har bedret pasientkommunikasjonen ved norske helseinstitusjoner.
Unge minst fornøyd
Den nye befolkningsundersøkelsen ser på pasientenes opplevelser med fastlege og sykehus. Generelt viser undersøkelsen at mange er fornøyd, noe som selvfølgelig er gledelig. Men undersøkelsen belyser også noen problemer når det gjelder kommunikasjonene lege og pasient imellom. Det mest oppsiktsvekkende funnet går på aldersforskjeller.
Unge er nemlig mindre fornøyd med kommunikasjonen med både fastlege og sykehus, enn det godt voksne er. Unge melder om at fastlegen ikke tok seg tid til dem, eller at han eller hun ikke ga tilstrekkelig informasjon om behandling, bivirkninger eller risiko.
Vi ser at unge under 30 år faktisk gir både fastleger og sykehus dårligere skussmål enn hva eldre pasientgrupper gjør. De gir i mindre grad uttrykk for at kommunikasjonen fungerer godt. Noen melder til og med om moraliserende eller uhøflig oppførsel fra lege eller annet helsepersonell.
Uinformerte om egen helsetilstand
Kun 37 prosent av de spurte forteller at legen opplyste dem om hva som ble skrevet ned i journalen etter legebesøket. Det kan se ut som om mange pasienter, og da spesielt unge, føler seg underinformert om egen helsetilstand. Tallene viser at det finnes norske pasienter som går ut ifra legekontoret med en følelse av at de ikke helt vet hva som egentlig har skjedd.
Allikevel kommer fastlegene bedre ut enn sykehusene i undersøkelsen. Nå kan naturlig nok et sykehusopphold være mer komplisert enn et fastlegebesøk. Men, desto viktigere er det at kommunikasjonen imellom lege og pasient fungerer. Når en av tre norske pasienter forteller at sykehuslegen ikke forsikret seg om at de, som pasient, har forstått informasjonen de blir gitt er det til bekymring.
Det må regnes som grunnleggende for pasientsikkerheten at den som skrives ut etter et sykehusopphold forstår hva som er blitt sagt om både diagnose, behandling, bivirkninger og oppfølging.
At unge nordmenn føler seg mindre velkomne i helsevesenet enn det eldre pasienter gjør er bekymringsverdig. Likeså at pasienter melder om moralisering og manglende informasjon. Det hele koker ned til kommunikasjonen lege og pasient imellom, og viser oss at her må det legges ned en innsats for å øke legenes kompetanse hva gjelder pasientkommunikasjon.
Varierende fokus på kommunikasjon
Da vi i 2015 gjorde en lignende befolkningsundersøkelse, kunne en av tre kunne fortelle at de hadde hatt et negativt møte med helsevesenet de siste årene. En av de hyppigste årsakene var nettopp svikt i kommunikasjonen.
Pasient- og brukerombudene skriver i sin årsmelding for 2016 at de i nesten alle henvendelser de mottar finner elementer av mangelfull eller dårlig kommunikasjon mellom helsepersonell og de som mottar tjenesten, inkludert deres pårørende.
Vi vet at det er deler av helsevesenet der det er fokus på kommunikasjon. Likevel virker innsatsen på området svært varierende og tilfeldig.
Må det kanskje en ildsjel til for at et legekontor eller sykehus skal øke fokuset på god pasientkommunikasjon? Når vi ser at kommunikasjon er en så hyppig årsak til at pasienter føler seg for dårlig ivaretatt i helsevesenet, er det en lite imponerende ordning.
For hvor mye fokus er det egentlig hos helseforetak og kommuner, når det kommer til opplæring innen pasientkommunikasjon?
Her er det flere som må ta tak, og den første vi kaller til handling er helseministeren. Bent Høie, vi har en utfordring til deg: kommunikasjon må få mye større plass i oppdragsdokumentene til helseforetakene.
Politikerne må ta ansvar
Det er på tide at det stilles høyere krav til god pasientkommunikasjon. Det er politikernes ansvar å sørge for at helseforetakene har pasientkommunikasjon på agendaen, og kommunenes ansvar å påse at fastlegene har samme fokus.
Hver dag behandles tusenvis av pasienter av norsk helsepersonell. Flere av dem går ut av legekontoret eller sykehuset uten å føle seg godt nok ivaretatt, og det i en sårbar situasjon, hvor ønsket om å forstå hva som feiler dem og hvordan dette skal håndteres er sterkt.
Bedrer vi kommunikasjonen i helsevesenet vil disse pasientene oppleve å få bedre behandling, og det vil være færre negative møter mellom pasient og behandler. Det vil også gjøre det lettere for unge å forstå informasjon og opplysninger om egen helse.
Dersom god pasientkommunikasjon for alvor får en større plass i norsk helsevesen, vil nok våre undersøkelser se langt mindre nedslående ut i fremtiden.
Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook