Hopp til innhold
Replikk

Å respektere folkeretten er ikke knefall

Det er ikke bare det offisielle Norges symbolske provokasjoner mot Kina som ligger til grunn for innholdet i normaliseringsavtalen, men Norges mangel på respekt for folkeretten.

Statsminister Erna Solberg møter Kinas president Xi Jinping

Ordlyden i normaliseringsavtalen mellom Norge og Kina er tvunget frem på grunn av Norges utviste mangel på respekt for folkeretten, skriver replikkforfatter. Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og næringsminister Monica Mæland under et møte Kinas president Xi Jinping i Folkets store hall i Beijing i mars i år.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Kronikkforfatterne Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm hevder i sin kronikk «Knefall for Kina koster» at «Norge har signert en normaliseringsavtale med Kina som eksplisitt sier at vi må respektere kinesiske kjerneinteresser og territorielle integritet. Altså: Ikke snakk om ting Kinas makthavere ikke liker».

Hvis vi ser på hva avtaletekstens punkt tre i normaliseringsavtalen av desember 2016 faktisk sier, så lyder den:

«The Norwegian Government fully respects China's development path and social system, and highly commends its historic and unparalleled development that has taken place. The Norwegian Government reiterates its commitment to the one-China policy, fully respects China sovereignty and territorial integrity, attaches high importance to China's core interests and major concerns, will not support actions that undermine them, and will do its best to avoid any future damage to the bilateral relations

Mangel på respekt har tvunget frem ordlyden

Den første perioden i avtalens punkt tre er en erkjennelse av Kinas historisk enestående materielle og sosiale fremskritt siden 1990. Ingen kan sette spørsmålstegn ved denne fantastiske bragden, der innpå en milliard mennesker i løpet av én generasjon har vært løftet ut av bunnløs fattigdom og rett over i middelklassen.

Den andre perioden i avtalens punkt tre er rene folkerettslige selvfølgeligheter, men er likevel den mest interessante: Hvorfor har Kina funnet det påkrevet å få akkurat dette nedfelt i skrift?

Norge respekterer rett og slett ikke andre land.

Det er ikke bare det offisielle Norges symbolske provokasjoner mot Kina som ligger til grunn. Norge har gjennom sine militære svenneprøver for USA demonstrert for all verden sin totale mangel på respekt for folkeretten.

Det går en rød tråd fra det offisielle Norges hyllest av undergraveren Liu Xiaobo til Norges folkemord i Libya og Norges lefling med islamistiske terrorister i Syria: Norge respekterer rett og slett ikke andre land. Det er denne utviste mangelen på respekt som har tvunget frem ordlyden i den siste perioden i avtalens punkt tre.

Naurlig at Kina setter seg til motverge

Liu Xiaobo ble dømt for landssvik, for å ha mottatt tilsvarende flere titalls millioner kroner fra fremmede makter for å undergrave samfunnet og for å organisere opprørsgrupper (ikke for sin underskrift på oppropet Charta08, slik det er populært å fremstille det i Norge).

Vi ser at flere og flere land nå begynner å setter seg til motverge når vestmaktene kanaliserer store pengesummer for å destabilisere samfunnet om disse landene ikke danser etter vestmaktenes pipe. Russland har stengt døren for det jeg anser som undergravingsforsøk fra milliardæren Soros, og Ungarn har satt en stopper for norske EØS-midler til LGBT- grupper. Det er helt naturlig at Kina gjør det samme.

Hansson og Bastholm forstår rett og slett ikke hva den tredje verden er.

Hansson og Bastholm forstår rett og slett ikke hva den tredje verden er, og at man ikke kan styre et stort land i Asia ved håndsopprekning, som om det var en norsk kommune. Flerpartisystem og parlamentarisk demokrati etter vesteuropeisk modell vil neppe bli forsøkt i Kina, om det er det Hansson og Bastholm håper på.

Etter 15 år i Shanghai har jeg likevel til gode å observere krenkelser av menneskerettighetene, som Hansson og Bastholm hevder forekommer daglig. Når man leser norske midtstrømsmedier, får man inntrykk av at de fleste kinesiske menneskerettighetsbruddene foregår i Beijing, i umiddelbar nærhet til norske diplomater og journalister.

Kanskje jeg bor i feil by?

Ingar Holst er Kina-kjenner, tolk i kinesisk, fagboksforfatter og spesialist på kinesiske tegns semantikk. Han er også forlegger for nettavisen Taliban Norge.