«Han kommer til å råtne i fengsel. Garantert.»
Det var den umiddelbare reaksjonen til min franske venninne. Vi satt foran tv-en i leiligheten min i Cape Town og stirret intenst på nyhetene sammen med resten av landet. Den paralympiske stjernen Oscar «Blade Runner» Pistorius hadde nettopp skutt og drept kjæresten sin, Reeva Steenkamp; Sør-Afrika var i en tilstand av kollektivt sjokk.
«Ja, det er klart,» sa jeg, overbevist. «Noe annet er umulig.»
Forrige torsdag gikk et nytt kollektivt sjokkbrus gjennom landet, da dommer Thokozile Masipa frifant Oscar Pistorius for overlagt drap og drap på Reeva Steenkamp. «Uaktsomt drap» lød dommen.
SAKEN MOT PISTORIUS: NRKs samleside
Et land med mange ofre
Helt siden Pistorius drepte Steenkamp på baderommet i februar i fjor, har utallige analyser blitt skrevet om hvordan saken reflekterer status quo i Sør-Afrika; fra den hvite middelklassens frykt for Den Svarte Inntrengeren – hvem nå enn det måtte være – til det ekstreme antallet tilfeller av vold mot kvinner.
Men utfallet av rettssaken kan få konsekvenser for et samfunn som tidligere betraktet Pistorius som sin helt; et samfunn der kvinner som Steenkamp blir redusert til ofre.
De er mange ofre i dagens Sør-Afrika. Tjue år etter apartheid er landet fortsatt et sted for dem som har og de som ikke har. Det «nye» Sør-Afrika begynte som en historie om håp, frigjøring og rettferdighet; de offentlige høringene til Truth and Reconcilliation-kommisjonen, etablert etter apartheid, var en viktig del av overgangen til demokrati. Under høringene, som ble vist på direktesendt tv, fortalte ofre og etterlatte åpent om erfaringene sine. Gjerningsmennene kunne søke tilgivelse i stedet for fengselsstraff hvis de innrømmet forbrytelsene, den offentlige innrømmelsen foran et helt folk ble sett på som straff nok.
Som et resultat er mange av apartheids verste kriminelle nå frie menn.
Der skurkene går fri
Noe gikk galt i overgangen. Sør-Afrika er fortsatt et samfunn der makthaverne utnytter posisjonene sine til egen fordel.
Det er et sted hvor grådighet og korrupsjon rår, hvor landets president tar av folkets skattepenger for å oppgradere sitt private, luksuriøse gods mens folket hans bor i skur i utkanten; et sted der streikende gruvearbeidere som ber om en levelig lønn blir skutt og drept av dem som er ment å beskytte dem.
Det er et sted hvor du kan drepe kjæresten din eller ekskona di og betale deg ut av fengselsstraff. Sør-Afrika er et sted hvor skurkene går fri.
Symboltung sak
Oscar Pistorius var en av de få som systemet klart å bringe til retten. Pistorius-saken har blitt beskrevet som den største rettssaken i Sør-Afrika post-apartheid. En rettssak med en større symbolsk betydning – og da handlet det ikke bare om at en svart kvinne fra Soweto skulle dømme en hvit afrikaanstalende mann. Saken symboliserte kampen mot misbruk av alle de undertrykte i landet.
Men noen er mer undertrykt enn andre. På samme måte som president Jacob Zuma måtte møte i retten i 2006, tiltalt for voldtekt av en HIV-positiv, ble Pistorius-saken en test på hvordan det sørafrikanske rettssystemet behandler tilfeller av vold mot kvinner. Hvert år blir over 1000 kvinner drept av en partner i Sør-Afrika. En undersøkelse fra 2009 gjort av landets Medical Research Council, viser at det store flertallet av kvinnedrap i Sør-Afrika aldri oppklares. Resultatet? Altfor mange menn tror – med rette – de kan slippe unna med vold, til og med drap. Altfor mange går fri. Pistorius-dommen skulle vise at sørafrikanske menn ikke var hevet over loven.
Tap for de bak dørene
«Hvis du tar livet av en kvinne, tar du livet av en nasjon», sto det på plakater holdt opp av ANCs kvinnefraksjon utenfor rettslokalene sist torsdag. Kvinnene ble ikke hørt. Dommer Thokozile Masipa fant ikke nok bevis til å støtte overlagt drap, og heller ikke mord; Pistorius ikke kunne ha forutsett at de fire skuddene han avfyrte ville drepe Steenkamp. Han gjorde det nemlig ikke med vilje. Han mente det ikke. Han trodde hun var en annen.
Mange sørafrikanske menn har fortalt liknende historier.
Steenkamps død er forferdelig og meningsløs, men den globale medieoppmerksomheten rundt rettssaken var muligheten for Sør-Afrika til å vise verden at rettssystemet hadde nulltoleranse for vold og aggresjon, verken fra privatpersoner, presidenter eller politi. I stedet ble kjennelsen en triumf for den aggressive, et nytt tap for alle de som gjemmer seg bak dører, reelle eller imaginære. Oscar Pistorius ba om tilgivelse. Rettssystemet hørte ham.
Pistorius kan fortsatt måtte tilbringe opp til 15 år i fengsel. Men han kan også slippe unna med en bot. 13. oktober kan han, som så mange sørafrikanske menn før ham, vandre ut av retten som en fri mann.
«Vi taper alltid» sto det på en plakat båret av en kvinne utenfor rettslokalene. I Sør-Afrika er det fortsatt sant.
