Kronikk

#usynkronisert

Naboen har ikke blitt psykopat selv om han tar seg en utepils. Han har kanskje bare andre medievaner enn deg.


Illustrasjon, Niklas Ryam

Koronakrisen er som en TV-serie vi alle følger med på hver for oss. Vi lever i samme verden, men er flere episoder unna hverandre, skriver kronikkforfatteren.

Foto: NIKLAS RYAM

En global krise har sendt verden inn i en tilstand uten historisk sammenligning. Vi lever i historiebøkene, men det synes å være svært ulik oppfatning av hva som skjer. Noen hamstrer til dommedag, andre drikker utepils i solen.

For å unngå en farlig splittelse i befolkningen er det på tide med en prat om hvorfor vi opplever situasjonen så forskjellig.

Dommedagsprofet eller uansvarlig idiot?

Dekningen av krisen er overalt, og sjelden har en sett et tilsvarende bombardement av nyheter. Fra riksdekkende kringkasting i beste sendetid, til livlige kommentarfelt i «alternative nyhetskanaler».

Selve hendelsesforløpet utspiller seg uavhengig av nyhetene, men individuelle medievaner bidrar til at vi oppfatter krisen på ulike måter -og i ulikt tempo.

Informasjonen deles etter samme prinsipp som hviskeleken.

La oss sammenligne med en TV-serie som vi alle følger med på hver for oss. De som var raskt ute med å «se seg opp» på episodene forstod alvoret før alle andre. Ved å ligge noen episoder foran ble de oppfattet som dommedagsprofeter.

De som brukte litt lengre tid fikk ikke med seg alvoret før landet stengte ned. Ved å ligge noen episoder «lenger bak» ble de beskyldt for å være uansvarlige idioter.

Vi lever altså i samme verden, men er flere episoder unna hverandre.

Apokalyptisk utepils

Vi har mottatt daglige nyhetsvarsler om et Italia som rakner. Mennesker som live-strømmer døde familiemedlemmer fra innesperrede leiligheter. Frysebiler fulle av lik. Overfylte krematorier. Moderne land og stater i full shutdown med patruljerende militærmakt i gatene.

De som var raskt ute med å «se seg opp» på episodene forstod alvoret før alle andre.

Likevel melder politiet om fullt besøk på pensjonist-kafeer og utrykning til utepils i solen. Scener som dette gir grobunn for en giftig «oss mot dem»-holdning:

Oss mot dem som hamstrer.

Oss mot dem som drikker utepils.

Oss mot svenskene.

Oss mot hyttefolket. Hva blir det neste?

Jeg ser venner og kjente gå til digitalt angrep på fiktive grupper som de er tydelig på at de ikke tilhører selv. Jeg ser norske kjendiser med stor innflytelse henge ut karantene-bryterne med navn og bilde.

Det er lett å være kjeller-rebell, og det kan se ut som redsel fjerner folkeskikken som ellers holder oss i sjakk. Hvordan vil dette utspille seg om vi ikke tar en åpen diskusjon rundt årsakene til denne polariseringen.

Velkommen til ditt eget ekkokammer

På et globalt internett med uendelig informasjon, velger vi hva vi hører på og hva vi leser. Vi velger også hva vi liker og deler, mens store aktører som Facebook og Google følger nøye med i kulissene.

Kraftige maskinlæringsalgoritmer forsøker å forstå hvordan du tenker og gir deg deretter mer av det du liker. Fordi dette igjen øker sjansen for at du fortsetter å klikke, dele, like og kommentere.

Dette gir grobunn for en giftig «oss mot dem»-holdning.

Dette skaper en selvforsterkende effekt der vi alle lever i hver våre selvkonstruerte ekkokamre. Slike ekkokamre er både selvforskyldt basert på egenaktivitet, men blir også manipulert utenfra av markedsførere og andre som ønsker å påvirke deg. Og alt skjer på måter vi rett og slett ikke forstår.

Dette er tydelig hvis du åpner Facebook eller Instagram på en annens telefon. Alt virker fremmed, og delvis uinteressant. Det er mye bedre med «min egen versjon».

Vi går rundt med noen av verdens kraftigste algoritmer i lommen, mens vår egen genetiske programvare ikke har fått særlig oppdatering siden vi levde i små stammesamfunn.

Riktig informasjon er det beste desinfeksjonsmiddelet.

Vi er tilpasset til å forstå verden lokalt, og stole på informasjon fra de vi anser som en del av vår stamme. Koronakrisen er global og sprer seg i et tempo som kan være vanskelig å forstå. Da er det lett å stole på dem vi kjenner og som vi anser som like oss selv.

Den samme nyhetssaken vil derfor leses i lys av hvem som deler den videre, hva den som deler mener om saken og ikke minst hva de som kommenterer på selve delingen mener om saken.

Informasjonen deles deretter rundt i befolkningen etter samme prinsipp som hviskeleken. Noen får budskapet presentert i en direktesendt rapport fra WHO, mens andre får presentert en forvrengt versjon av virkeligheten som utnytter situasjonen til å fremme avsenders egen agenda.

Derfor får vi ulik informasjon, i ulik innpakning og ulikt tempo. Resultatet er at vi ender opp med å være fullstendig usynkroniserte.

Sjansen er stor for at du selv har opplevd mye selvbekreftende innhold de siste dagene. Så kanskje vi stoler mer på vår digitale stamme enn vi har godt av?

Ingen liker en spoiler alert

En slik ekkokammer-effekt skjer både på et individuelt mikroplan, og et nasjonalt makroplan. På samme måte som vi innser alvoret hver for oss, har vi sett hvordan nasjoner og verdensledere også trenger tid til å «se seg opp» på denne verdensomspennende serien.

Den virale filmsnutten av hvordan Donald Trump har omtalt krisen er et godt eksempel på dette. Fra å flåse bort alvoret i de innledende episodene, tok han en eksepsjonell helomvending.

Individuelle medievaner bidrar til at vi oppfatter krisen på ulike måter.

Dette skjer altså med en internasjonal toppolitiker som har gjort seg kjent for å tale paven midt imot. Eksperter innen utallige fagfelt har blitt avfeid som fake news eller sparket.

Likevel fikk innholdet i en av episodene selv den mest standhaftige av dem alle til å snu. Dette bør fortelle innbitte koronafornektere hvor farlig dette kan bli hvis vi ikke handler synkronisert.

Ut av ekkokamrene

Aldri før har det vært viktigere å få oss ut av ekkokamrene våre. Vi må unngå å umenneskeliggjøre naboer og andre som for bare noen dager siden var helt lik deg.

Den gode naboen har ikke blitt psykopat over natten selv om han tar seg en utepils. Han har kanskje bare andre medievaner enn deg, eller trenger mer tid til å fordøye informasjonen. Sagt på en annen måte, naboen er på den samme episoden du var på for bare noen dager siden.

Forsøk derfor å komme så nær informasjonskilden som overhodet mulig for å unngå å komme sist i hviskeleken om korona. Vær åpen for at du mest sannsynlig tar feil om noe, du også.

Å endre mening er ikke å vise svakhet, tvert imot. Det viser styrke.

God og riktig informasjon er det beste desinfeksjonsmiddelet for at vi skal klare oss gjennom dette.

Sammen.