Hopp til innhold
Kronikk

Advarsel! Støtende innhold

Argumentene mot «trigger warnings» viser en påfallende iver etter å kunne be syke personer skjerpe seg og bli litt tøffere.

"Lolita" 1997

Å anerkjenne at «Lolita» har pedofilitematikk viser ikke manglende respekt for boken, skriver Andreas Sætre Hanssen, som er positiv til såkalte «trigger warnings». Bildet er fra filmatiseringen av Vladimir Nabokovs roman.

Foto: OFF / AFP

I USA har studenter på flere universiteter argumentert for å merke pensum med advarsler om potensielt «triggende» materiale. Det kan for eksempel være litteratur som inneholder skildringer av vold, tortur eller voldtekt. Målet med såkalte «trigger warnings» er å gjøre leserne oppmerksom på innhold som kan utløse traumatiserende minner.

Slik merking kan være en god ide. Løsningen er på mange måter som en rullestolrampe, den hindrer ikke oss funksjonsfriske, men legger til rette for dem som trenger det. Ved å advare om innhold som kan utløse traumatiserende minner legger man til rette for at personer med posttraumatisk stressyndrom (PTSD) unngår farlige situasjoner.

Ensidig gjenfortelling

De siste ukene har debatten om «trigger warnings» nådd Norge. Audhild Skoglund skriver i Aftenbladet at «trigger warnings» har «blitt en ny strategi for å vokte den offentlige moral». Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet spør «Hva skjer når den enkeltes følelser blir fasit for om noe er rett eller galt?».

Målet med «trigger warnings» er å gjøre leserne oppmerksom på innhold som kan utløse traumatiserende minner.

Andreas Sætre Hanssen

Kritikken her hjemme bærer preg av en ensidig gjenfortelling av en kompleks debatt fra USA. På veien kastes nyanser til side for å kunne fortelle hvor galt dette bærer av sted. Det er nødvendig å rydde opp i argumentene.

Gir flere muligheten

Først og fremst: «Trigger warnings» springer ikke ut av et ønske om å skjule alt som er vanskelig. Tvert om er målet å gi flere muligheten til å lese om tunge tema, ved å ta hensyn til at visse skildringer kan utløse sterke reaksjoner for en del personer med psykiske lidelser.

«Trigger warnings» har hovedsakelig bakgrunn fra feministiske nettforum hvor de er blitt tatt i bruk for å skape et trygt miljø hvor vanskelige tema kan diskuteres. Deltakere kan dermed tilpasse når og hvordan de leser tekster etter egne preferanser.

Lite redelig argumentasjon

Kritikerne viser til amerikanske universiteter hvor studenter krever endringer i pensum. Ut fra dette hevdes det at trigger warnings begrenser ytringsfriheten. Men endringer i pensum og trigger warnings er på ingen måte det samme. Kritikken av pensum begrunnes heller ikke i et ønske om å unngå tunge tema, men tvert om at tung tematikk i tekstene ikke blir drøftet.

«Trigger warnings» springer ikke ut av et ønske om å skjule alt som er vanskelig.

Andreas Sætre Hanssen

Det kan kanskje finnes eksempel på at universiteter faktisk begrenser pensum for å unngå å såre følelser. Det kan helt klart være problematisk. Pensumbegrensninger handler imidlertid ikke om trigger warnings, men om sensur og feige valg. Ekstremtilfeller brukes som argumenter mot tilrettelegging. Det er en lite redelig argumentasjon.

Hva er rett terapi?

Enkelte peker på at PTSD kan kureres ved at personer eksponeres for det som utløser reaksjonene. Argumentet viser en påfallende iver etter å be syke personer bare skjerpe seg og bli tøffere. I iveren ser man bort fra åpenbare spørsmål.

Er ukontrollert eksponering i en undervisningssituasjon faktisk god terapi? Vil «trigger warning» hindre eksponering, eller snarere legger til rette for god og kontrollert eksponering? Er du eller jeg rett person til å mene noe om hva en person med PTSD trenger?

Ikke et uverdig stempel

Blant de mer absurde argumentene mot «trigger warnings» hevdes det at slike advarsler stempler tekster på en uverdig måte. Argumentet har liten verdi utover humoren i å hevde man blir såret av at noen påpeker at en tekst kan være sårende.

Er du eller jeg rett person til å mene noe om hva en person med PTSD trenger?

Andreas Sætre Hanssen

Å anerkjenne at «Lolita» har pedofilitematikk viser ikke manglende respekt for boken. Tvert om tar det den på alvor. Boken, i kraft av å være god kunst, behandler noe mørkt og vanskelig på en god og kompleks måte. Den vil gi leseren tanker og følelser. Jeg tviler på at Nabokov ville oppfattet det som et uverdig stempel.

Ikke prinsipielt galt

Det er ikke mulig å advare mot alle mulige tema, i alle mulige situasjoner. Selv kunne jeg likt en advarsel om at barnefilmen «Wreck-It Ralph» ville gi eksistensiell angst. Jeg innser det ikke ville vært praktisk.

Å anerkjenne at «Lolita» har pedofilitematikk viser ikke manglende respekt for boken.

Andreas Sætre Hanssen

Men de store triggerne som voldtekt, overgrep, tortur og lignende er imidlertid lette å identifisere. Vi kan ikke fikse alt, men det er ikke en grunn til å ikke hjelpe der det nytter. At noe er praktisk vanskelig, gjør det ikke prinsipielt galt.

En nerve av frykt

«Trigger warnings» treffer nok en nerve av frykt for et samfunn hvor hva vi kan si begrenses av andres følelser. Men vi må være klarøyde nok til å se at ikke all anerkjennelse av at noe er vanskelig, er det samme som et krav om sensur.

Vi kan ikke fikse alt, men det er ikke en grunn til å ikke hjelpe der det nytter.

Andreas Sætre Hanssen

Ironisk nok kan det virke som kritikken bunner i en redsel mot å anerkjenne at noen ting i livet faktisk er vanskelig. Voldtekt og krig skjer ikke bare i bøkene. Det er noe mennesker opplever, blir hardt skadet av og trenger hjelp med.

En drittjobb

Jeg har ikke selv personlig erfaring med posttraumatisk stressyndrom. Hvis jeg derimot hadde hatt denne erfaringen, ville jeg neppe orket å skrive denne teksten. Det er nemlig en drittjobb. For å peke på hensyn som samfunnet kan ta, misforstås raskt som krav om sensur.

Noen har det vanskeligere enn oss. De er sterkere enn oss, fordi de må. For oss friske kan det være tungt å bli konfrontert med.