Hopp til innhold

«Ny» front i krigen mot terror

Militante islamister som sier de jobber for Al Qaida i Nord-Afrika har ikke blitt tatt like alvorlig som søsterorganisasjonene i Pakistan, Jemen og Somalia. Det vil endre seg nå, skriver Gro Holm.

SAHARA-CRISIS/ Smoke rises above following demining operations at the Tiguentourine Gas Plant, near In Amenas

De fleste store olje- og gasselskapene i verden har operasjoner i Afrika. De er sårbare for terrorangrep rettet mot utlendinger. Her er Tiguentourine Gas Plant, som ligger utenfor In Amenas.

Foto: LOUAFI LARBI / Reuters

Kommentarvignett ytring RIKTIG

Gisselaksjonen på gassanlegget i In Amenas har gitt Mokhtar Belmokhtar en ny tyngde, en profil som noe mer og viktigere enn en smugler-jihadist og bakmann i kidnappingsaksjoner for penger.

– Vi i Al Qaida kunngjør at det var vi som utførte den velsignede kommandooperasjonen, sa Belmokhtar i en video publisert på Sahara Media.

– Vi minner våre muslimske brødre om at de må forlate anlegg drevet av utenlandske selskaper, særlig franske, for å redde sine egne liv, uttalte han til det mauritanske nyhetsbyrået ANI.

Der truet han også med angrep i Frankrike og andre stater som deltar i militæraksjonen i Mali.

LES: – Ingen grunn til å tro at dette er siste aksjon

Fra mange ulike land

Belmokhtars gruppe, Blodets undertegnere, skal ha planlagt operasjonen i et par måneder, men flertallet av terroristene er verken fra Mali eller Algerie, som han selv. De har rekruttert fra et mye bredere nettverk med mer eller mindre tilknytning til Al Qaida i islamsk Maghreb, AQIM.

De tenker nok ikke like globalt som Osama bin Laden, men målet er et islamsk kalifat styrt av islamske lover, Sharia, i hele Nord-Afrika.

Gro Holm, utenrikskommentator i NRK

Ubekreftede opplysninger fra algeriske sikkerhetstjenester forteller om et stort andel tunisiere og egyptere, i tillegg til folk fra Libya, Mauretania og Nigeria. Den operative lederen for gisselaksjonen, Abdul Rahman al Nigeri, kom fra nabolandet Niger i sør, der terrorgruppa også skal ha trent i ukene før angrepet. De tenker nok ikke like globalt som Osama bin Laden, men målet er et islamsk kalifat styrt av islamske lover, Sharia, i hele Nord-Afrika. I det perspektive er statsgrenser underordnet.

LES: Alt om gisseldramaet

Sårbare mot terror

De fleste store olje- og gasselskapene i verden har operasjoner i Afrika. De fire største oljeproduserende landene ligger i nord; Nigeria, Libya og Algerie og Egypt. Men også Tunisia, Marokko og Tsjad har olje, og stort sett de samme landene har også gass. Det gjør dem også sårbare for terror rettet mot utenlandske selskaper i landet, for ofte er det snakk om fellesanlegg for produksjon, lagring, raffinering og transport.

Mesteparten av Afrikas energiressurser eksporteres nemlig ut av verdensdelen. Japan og Sør-Korea er for eksempel de største mottakerne av flytende naturgass (LNG), fulgt av Spania og USA. Norge er et mål fordi vi tilhører de vantro i «Vesten», uten noen særegen status i afrikanernes bevissthet.

Norge er et mål fordi vi tilhører de vantro i «Vesten», uten noen særegen status i afrikanernes bevissthet.

Gro Holm, utenrikskommentator i NRK

Øker presset

Olje og gass er for viktig både for produsentlandene og mottakerne til at virksomheten lar seg stanse av terrorangrep. Men allerede nå hører vi at presidenten i fagforeningen TEKNA si at «folk vil kvie seg for å jobbe utenlands». I praksis vil det nok aldri bli mangel på rekrutter til utenlandsoppdrag, bare vilkårene er gode nok.

Men gisselaksjoner øker presset, både på selskapene og vertslandene.

Gro Holm, utenrikskommentator i NRK

Men gisselaksjoner øker presset, både på selskapene og vertslandene. De må kunne garantere at arbeidsplassene er sikre. Det er blitt vanskeligere etter aksjonen mot In Amenas. Nå er slike produksjonsanlegg erklærte mål, selv om det er like sannsynlig at jihadistene vil overraske med å forsøke seg på noe annet der det er utlendinger neste gang.

LES OGSÅ: Algeries blodige fortid

Jakten på terroristene

Mokhtar Belmokhtar har avansert til en av de mest ettersøkte terroristene i verden. Den engelske avisen Daily Mail hevder at dusøren vil bli hevet fra 100.000 dollar til en million. Etterretningsorganisasjonene fra alle de berørte landene vil hive seg på jakten på ham og folk i hans nettverk. I tillegg til menneskelige kilder, vil droner, avlytting av mobiltelefoner, overvåking av internett, satellittbilder og radarer bli tatt i bruk.

Men vi vet at slikt kan ta tid. Det tok nær ti år før bin Laden ble funnet og drept. Det er nok av steder å gjemme seg i ørkenen og fjellene i Nord-Afrika, selv om det nok er noe vanskeligere å reise uoppdaget over lange strekninger enn i grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

«Krigen mot terror»

Det synes ikke på folk at de planlegger terroraksjoner, eller at de nettopp har utført en. Algerisk etterretning frykter at noen av gisseltakerne nå utgir seg som gisler som har overlevd. Det var tross alt en del ansatte som klarte å gjemme seg, og som derfor ikke ble observert i rollen som gisler av andre. Flere hundre algeriere var på anlegget da gisselaksjonen startet, det kan ta tid å forsikre seg om hvem som er hvem. Det vil det også gjøre i den offensiven som nå innledes mot nettverket rundt AQIM.

«Krigen mot terror» har lenge vært internasjonal, men i Nord-Afrika har den hovedsakelig vært drevet av den enkelte stat.

Gro Holm, utenrikskommentator i NRK

«Krigen mot terror» har lenge vært internasjonal, men i Nord-Afrika har den hovedsakelig vært drevet av den enkelte stat. Den vest-afrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS har løpende samarbeidsprosjekter mot terror, men samarbeidet har lidd under enkelte medlemsstaters hestehandling med terroristene. Det gjelder ikke minst på lavere embedsmannsnivå. Langs smuglerrutene for tobakk og narkotika har tollere og politi tatt sitt. Av og til blir det krangel, og i 2008 ble Belmokhtar dømt in absentia for drap på 13 algeriske tollere.

LES KRONIKK: «Oljespill» av Maren Sæbø

Suverenitet

Pakistan har fått erfare hvor langt USA vil gå når landets sikkerhet er truet. Amerikanske droner har drept flere hundre fra de islamistiske nettverkene langs den afghanske grensa, men de har også truffet pakistanske soldater og sivile. Folk raser mot egen regjering, og anti-amerikanismen i befolkningen er blitt enda mer innbitt. Spørsmålet om hva utenlandske fly, soldater og agenter kan foreta seg på fremmed territorium kommer til å bli omstridt også i nord-afrikanske land.

For å kunne operere effektivt mot terrorister som reelt eller i egne hoder er en del av Al Qaida må utlendingene kunne samarbeide.

Gro Holm, utenrikskommentator i NRK

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Franskmennene hilses velkommen i Mali. Det gjorde NATO-landene i Afghanistan også. Nå er det en langt mer blandet holdning, like fra landsbyrådene og opp til presidenten. Myndighetene i land som Algerie, Egypt og Nigeria vil garantert vite å sette foten ned. De har sine egne effektive tjenester med sine egne brutale metoder, og forholdet til utlandet er også i praksis basert på at en oppfører seg som likeverdige parter overfor hverandre.

Andre stater er svake og mer sårbare. Vi vet nå at CIA hadde sine folk i Libya da den amerikanske ambassadøren ble drept i Benghazi i fjor. Både de og den tidligere kolonimakten Frankrike har sikkert sine folk i en rekke andre land. Men for å kunne operere effektivt mot terrorister som reelt eller i egne hoder er en del av Al Qaida må utlendingene kunne samarbeide. Droner og spioner er ikke hele svaret.