Sitatet i overskriften er hentet fra en reportasje for noen år siden i Ringerikes blad der ungdom etterlyste et lovlig sted å kunne drive med sin interesse for graffiti. Om det er betong eller gjerde, inne eller ute, under en bro eller et galleri midt i byen. Det spiller ingen rolle!
Kunstinteressert ungdom har ikke noen arena der de får vist frem sine utrykk. Er det noen som har et sterkt uttrykksbehov, så er det nettopp ungdommen. Hvorfor er det så veldig nedprioritert å lage et rom for denne gruppen?
Hvis jeg var ordfører ville jeg gitt kunstinteressert ungdom en arena, gjerne et galleri – og i hvert fall en vegg!
Ingen frislipp av kreativitet
Alle barn tegner. De fleste slutter i 10 -12-årsalderen, da vil de at det skal være pent, fint, ligne på og så videre. Noen få fortsetter fordi de har talent og får i varierende grad til det de ønsker. Selvkritikken og tvil på egne vegne er likevel steinhard.
I skolen er kunstfagene utradert. Lærerne mangler kompetanse på kunstfeltet og tiden og ressursene til å være kreativ i skolen er ikke der. Skolen er heller ikke innstilt på frislipp av kreativitet. Ungdommen skal læres til å få gode karakterer, helst i realfag slik at de kan få seg en jobb og ferdig med det!
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Blir lagt i skuffen
Dermed blir kunstinteressen og utøvelsen en pike- og gutteromsaktivitet for skuffer og hyller uten muligheter for tilbakemeldinger fra et bredere publikum. De får ikke sjansen til å erfare at det de gjør er et arbeid. De får ikke utviklet evnen til megling om pris. De får ikke erfare at det de gjør er en investering i noe de kan tjene penger på. Noe som absolutt de fleste kunstnere har et sterkt ønske om, samfunnet tjener på og publikum vil ha!
- Les også:
Mine egne erfaringer fra oppdrag og graffiti i det offentlige rom er at publikum er 100 prosent positive til utsmykning som er gjort «ordentlig» og som har den pent/ligne på-kvaliteten som 12-åringene er så opptatt av. Samtidig som første kommentar er entydig veldig positiv, er kommentar nummer to konsekvent negativ: «Får dette stå i fred da? Her kommer sikkert noen å tagger over! Synd at noen alltid skal ødelegge! Faen ta disse jævla taggerne!»
WOW-faktor!
For en stund siden fikk jeg besøk i atelieret fra en klasse i videregående skole med kunst som valgfag. Det ga meg en sterk aha-opplevelse som var med på å forandre min holdning til og metode for undervisning av barn og ungdom. Som seg hør og bør når man får gjester hadde jeg disket opp, denne gangen med nybakt eplekake.
- Les flere ytringer i denne serien: Hvis jeg var ordfører
Mens vi spiste, fant læreren ut at nå var alle lydhøre, satt stille og at det kunne passe bra med et lite foredrag fra kunstneren. Hun stilte seg opp ved en stor graffiti, henvendte seg til meg og spurte: «Hva er tankene dine bak et verk som dette?»
Som engasjert kunstner og kursholder kan jeg snakke i timevis om det jeg holder på med og tok sats, men da jeg kikket utover gjengen som satt opptatt med kakespisingen, så jeg at de bokstavelig talt krympet seg og så skrekkslagne ut ved tanken på et langt jabbe-foredrag. Der og da forstod jeg noe viktig, tok ungdommenes side og svarte: «Jeg aner ikke, syntes bare det var kult!» Puh! Lettelsen var overtydelig. Kult holder i massevis!
Etterpå fikk jeg mange spørsmål fra elevene og vi hadde fine samtaler om kunst. De ville bare ha det på sine egne premisser. Læreren og noen interesserte elever fikk også sitt lille foredrag og bakgrunn om kunstverket i en samtale. Men for de fleste er WOW-faktoren og kult mer enn nok.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Betydningsfull kunst
Som mentor for Ungdommens Kulturmønstring (UKM) på fylkesnivå i vår fikk jeg se hvilke fantastiske talent og boblende kreativitet ungdom kan vise helt spontant. Etter å ha blitt introdusert til et helt nytt tegneredskap («graffiti markers»), produserte de kunst de fleste etablerte kunstnere ville gitt tegnearmen sin for.
I den alderen tar de sånne ting med en gang. Arenaen de fikk for visning var bare så altfor liten, hvert bilde fikk fem sekunder flash på storskjerm før musikkinnslagene. Det er nok velment, men utilstrekkelig.
Gi ungdom en sjanse til å møte publikum i gode arenaer, så skal dere se hvor interessant og spennende det de lager er, og hvor direkte og betydningsfull kunsten er for selve livet deres.
Mistenksom holdning til ungdom
Mange byer og tettsteder åpner opp for offentlig kunst og graffiti fordi publikum elsker det. Kunstnere som ikke føler seg hjemme i de vanskelig tilgjengelige kunstformene finner sin greie i dette. Gallerier som viser graffiti øker i antall og popularitet. Dette er det store nye i dagens kunstmarked.
Noen steder finnes «lovlige vegger». Men holdningen til ungdom som vil ha et sted å utvikle seg i graffiti og offentlig kunst er fortsatt negativ og mistenksom. Vi kommer ikke utenom at det vil finnes noen som gjør hærverk og ødelegger, men de fleste som tagger gjør det i misforstått kulhet og frustrasjon.
Vi må begynne å ta kunstinteressert ungdom på alvor. Frykt og mistenksomhet kan ikke være styrmann og los for holdningene til denne fantastisk kreative ungdommen! Som ordfører ville jeg gitt dem et sted å utvikle seg i positiv retning.
Les også:
