NRK Meny
Kronikk

«Et sånt vemmelig LUDDER»

Har vi vent oss til netthets? Har vi vent oss til at kvinner er redde? Om vi vil ha et nettsamfunn der også de redde og usikre kan ytre seg, må haterne få klar beskjed, skriver Gunn Hild Lem.

Datamaskin

'Alle har et ansvar for sin egen Facebook-vegg og sine egne kommentarfelt. Hatmeldinger må fjernes, og haterne må få klar melding om at trusler og sjikane ikke aksepteres', skriver Gunn Hild Lem i denne kronikken.

Foto: Colourbox.com

For noen år siden, da jeg bodde på Svartskog, et lite tettsted i skogen utenfor Oslo, tok jeg taxi alene hjem. Sjåføren kikket ut i mørket mellom alle trærne og spurte meg om jeg ikke var redd for å bo midt i skogen. Jeg tenkte: «Det eneste jeg er redd for her, er deg». Jeg lo det bort.

Vi lærer det som tenåringer: Gå rett frem. Ikke vis at du er redd. Voldtektsmenn går etter de sårbare. De redde. Dem de tror ikke vil gjøre motstand.

LES: Slik hetses norske kvinner på nett

Skanner gaten

Jeg kan her og nå innrømme det vi aldri skal innrømme: Jeg er redd.

Det har jeg vært siden puberteten. Ikke aktivt redd, men jeg skanner gaten. Jeg ser om den er tom eller om det finnes menn der. Om det finnes andre mennesker noe sted som jeg eventuelt kan rope på. Om det finnes utveier. Utesteder. Åpne dører. Bare i tilfelle.

Jeg kan her og nå innrømme det vi aldri skal innrømme: Jeg er redd.

Gunn Hild Lem

En taxisjåfør hadde med seg en kamerat. Jeg lot den kjøre forbi. Mindre sjanse til å gjøre motstand mot to. Sånn tenker jeg, og jeg tror ikke en gang jeg er sprø. Jeg tror vaktsomheten i ryggmargen er et resultat av en lang evolusjon. En graviditet og et barn med en voldsmann i stedet for en omsorgsgiver kunne bety døden.

LES: Netthetses på det groveste

Hat og trusler

SVT1 fokuserte på hat og trusler mot kvinner på Internett i programmet Uppdrag granskning. Utgangspunktet var en kvinne på 21 år, Julia, som hadde postet et innlegg på H&Ms Facebook-side om hvor upassende det var å ha bilde av den avdøde rapperen Tupac på en genser. Tupac var domfelt for voldtekt. Hvordan trodde H&M hans offer ville følt det, om hun så han portrettert som helt?

SE: SVTs dokumentar

Julia forventet motstand fra fans, kanskje noe støtte, og helst et saklig svar fra H&M, men hun forventet ikke strømmen av hat og trusler om voldtekt. I programmet kom det frem at H&M hadde redigert bort 3000 meldinger som var verre enn de 1500 som hadde blitt liggende, og som var utgangspunkt for at «Uppdrag granskning» laget en sak. Verre enn meldinger om at hun burde dø og bli voldtatt og pisset på i ansiktet.

Trusselvurderinger

Politiet undersøkte ikke engang saken, til tross for at dette var trusler, hvorav mange var fremsatt med fullt navn. På spørsmål fra reporteren, svarte politiet at det kunne kanskje være en antydning til trussel i meldingen: Nå vil jeg voldta deg, så kan H&M trykke en genser med mitt bilde på. Dessuten var det leit om Julia var blitt litt redd. Julia som gråt da hun snakket om truslene.

Bør normale kvinner foreta trusselvurderinger for å spare samfunnet for sin angst, siden det er veldig mange trusler og i sammenligning mye færre voldtekter?

Gunn Hild Lem

Har vi vent oss til at kvinner er redde? Bør normale kvinner foreta trusselvurderinger for å spare samfunnet for sin angst, siden det er veldig mange trusler og i sammenligning mye færre voldtekter? Skuespilleren Andrea Edwards sa man føler seg litt dum om man tar truslene på alvor. Er det de truede som bør føle skammen?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Bare Facebook

«Uppdrag granskning» fikk tak i noen av dem som hadde postet hatmeldingene. Hva tror du hun følte da hun leste din melding? Aner ikke. Sikkert ingenting. Det er jo bare tekst. Det er jo bare Facebook. Jeg mente jo ikke å voldta henne, det er jo bare et uttrykk. Sånn gjør jeg med mine kamerater hele tiden.

Selv vet jeg faktisk ikke hvor mye netthat jeg er utsatt for, ettersom jeg nærmest har sluttet å lese kommentarfelt, men overskriften var stilet til meg. Jeg er stygg, dum, feit, ei hore, et ludder, en tampongfundamentalist, jeg vet aldri hva jeg snakker om, jeg er blond, jeg har bare vært gift med en kjendis, jeg virker velmenende, men er slem privat ... Det er fint å klare å være litt tykkhudet, men som Heidi Nordby Lunde skriver i en bloggpost: «Når litt blir nok»

Jeg er redd kommentarene til slutt skal gjøre meg virkelig redd. For at jeg skal moderere meg (mer).

Gunn Hild Lem

Redd

Jeg er redd kommentarene til slutt skal gjøre meg virkelig redd. For at jeg skal moderere meg (mer). For at jeg skal slutte å stille opp. For at kost-nytte-analysen skal føre til at jeg, som så mange andre, finner ut at det er ikke verdt det å stikke hodet frem. Journalisten Olav Brostrup Müller skriver i bloggposten «Med kuken på rette staden» at «å få en kvinne til å stille opp i en direktesendt debatt eller ta et telefonintervju på sparket – uten sitatsjekk! – er omtrent like enkelt som å få henne til å stille opp som surrogatmor: Et ørlite mindretall på verdensbasis er villige til å påta seg den smertefulle oppgaven det er å stille opp».

Jeg kjenner en uro bare ved å skrive dette, fordi mine kommentarfelt nå kan fylles opp av dritt, særlig fra menn som ikke forstår hva jeg snakker om, men likevel mener jeg er teit.

Gunn Hild Lem

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Vil vi ha et samfunn, også på nett, der anstendighet og høflighet gjør at vi også kan få høre tankene til de usikre, de med komplekser, de redde? Jeg kjenner en uro bare ved å skrive dette, fordi mine kommentarfelt nå kan fylles opp av dritt, særlig fra menn som ikke forstår hva jeg snakker om, men likevel mener jeg er teit. Menn som aldri har PMS, som aldri har tenkt om seg selv at jeg er for stygg til å gå ut døren, som ikke har blitt møtt med det massive budskapet om at det er de pene og selvsikre som har verdi. Menn som lett avfeier sjikane fordi den faktisk ikke treffer noe i dem. Som ikke bryr seg om trusler fordi de aldri har sett seg over skulderen og ikke aner hvordan det er å alltid måtte se seg over skulderen.

Dette er psykiske overgrep, og alle har et ansvar for sin egen Facebook-vegg og sine egne kommentarfelt. Hatmeldinger må fjernes, og haterne må få klar melding om at trusler og sjikane ikke aksepteres.