Samtidig som partiet hans går til valg mot privat profitt i velferden, har Ap-leder Jonas Gahr Støre selv penger i fond som investerer i private velferdskonsern.
Tolv dager før valget selger han seg ut.
Gitt historikken fra forrige valgkamp, er det på sin plass å spørre om Støre burde ha vært mer påpasselig for å unngå det tilsvarende fokuset i denne valgkampen.
Støre har altså eierandeler i et fond som investerer i børsnoterte aksjer innenfor den såkalte «Private Equity»-sektoren. Det betyr at han indirekte er knyttet til private oppkjøpsfond som per definisjon investerer i ikke-børsnoterte selskaper, som er på vei opp. Tanken er å bidra med penger til selskaper som har gode ideer, men mangler kapital.
Denne typen unoterte aksjer har NBIM (Oljefondet) ikke lov å investere i, fordi risikoen er for høy. Fondene er uoversiktlige og har en komplisert portefølje
For en stor forvalter er det helt uproblematisk å investere i fond av denne typen. Men for en partileder med en historikk som den Støre har, er spørsmålet om han ikke burde lagt seg på en mer konservativ investeringsprofil og satset på tradisjonelle, børsnoterte verdipapirfond. Da kunne dette vært unngått.
Det burde ringt en bjelle for Støre. I og med at han trekker seg ut av dette fondet nå, så ser han åpenbart dette i ettertid.
Støres tre problemer
Hva konkret er det Støre nå må svare for?
For det første utgjøre selve nyheten, og oppmerksomheten rundt hans økonomi, et problem for Støre. Det er det ingen tvil om. De fleste vil nok være enige i at det riktige er å trekke seg ut. Men han burde altså ha vært føre var.
For det andre så er investeringen, selv om den verken er ulovlig eller i strid med oljefondets etiske retningslinjer, et realpolitisk problem for Støre. Årsaken er at dette gjelder den sammen typen kommersielle fond som Ap i stadig større grad har angrepet som et ledd i sin valgkamp. Det har ikke Støre tenkt godt nok over.
For det tredje har Støre åpenbart heller ikke gitt tydelige nok instrukser til DNB om hva han ønsker å investere i og ikke. Han har stolt for mye på DNB som porteføljeforvalter. Men DNB måtte ha fått en tydeligere instruks dersom de skulle ha stoppet dette.
To versjoner
Hvor stor skade denne nyheten vil utgjøre for Støres politiske liv – og Aps valgkamp – vil være avhengig av flere ting.
Gitt at beløpet vi snakker om er bagatellmessig, viser også de første reaksjonene at kommentarene er delte. Mange mener mediene blåser saken utover alle rimelige dimensjoner, og at de lar seg bruke politisk.
Hvis dette fortsetter, og mange opplever at saken overdrives, så kan Støre få sympati. I alle fall blant hans tilhengere.
De som er kritiske til Støre, vil tilsvarende få et forverret bilde av ham.
Uansett vil denne saken minne velgerne på at Jonas Gahr Støre er en rik Ap-leder. Og den typen oppmerksomhet er i seg selv et problem for Støre.
