Som opphavsperson til teksten «Tenn lys» vil jeg komme med følgende kommentarer:
Uten NRK og Portveiens julekalender på sent 80-tall ville teksten neppe ha blitt skrevet. Under arbeidet med denne julekalenderen hadde vi mange engasjerte samtaler i redaksjonen og med ledelsen i Barne- og ungdomsavdelingen.
Vi var enige om at programmene skulle formidle julens grunnfortelling om Jesu fødsel, men på en åpen, undrende og inkluderende måte.
Teksten til «Tenn lys» ble til på en slik bakgrunn.
I årene siden har «Tenn lys» fått bety mye for førskolebarn, skolebarn og familier i Norge. Den har gjort en lang reise fra opphavspersonene, Sigvald Tveit og Eyvind Skeie, og inn i bevisstheten til svært mange.
De «eier» sangen like mye som oss. Dette kan forklare de sterke reaksjonene som kommer når teksten blir omskrevet.
I sitt svar til dem som påtaler endringene skriver NRK Publikumsservice at «vi er veldig fornøyde med måten artistene her har brukt sin kunstneriske frihet i framførelsen av låten, men det ble feil at ingen fra NRK først kontaktet opphavsmannen.
Det var en glipp og det beklager vi. Beklagelsen er også formidlet direkte til Skeie.»
Problemet med dette utsagnet er at opphavspersonen ikke bare skal bli «kontaktet» eller informert om at en endring skal skje. Slik jeg forstår Åndsverksloven skal opphaver (som er Åndsverkslovens betegnelse på opphavspersonen) ikke bare informeres, men må faktisk også godkjenne at teksten blir endret.
Som nasjonalt riksmedium må NRK være ekstra nøye med dette. Artister eier ikke teksten, men fremfører den. I dette tilfellet ville jeg nok ikke ha akseptert den/de endringer som var gjort med teksten.
Jeg ser ikke bort fra at jeg kunne ha vært med på en dialog hvor teksten fikk stå som den var, og hvor artistene kunne ha gitt den en atmosfære hvor teksten ikke ble erstattet med noe annet, men gitt en ekstra dimensjon. Slikt går an.
Mangfold er vanskelig, toleranse det samme. Til mangfoldets vesen hører at de forskjellige stemmer i det mangfoldige samfunn får klinge fritt og ekte, med sin egen klang.
I tilfellet med «Tenn lys» ble min stemme forstummet og erstattet av andres stemmer. Det er ikke mangfold, men en form for maktbruk, som noen ganger også skjer i toleransens navn.
Jeg fornemmet gleden, sårbarheten og stoltheten hos de fire unge menneskene som gjorde sin versjon av «Tenn lys».
I produksjonsrommet hos NRK burde det ha vært noen personer som kunne ha veiledet dem på en bedre måte.
Med ønske om en gledelig julehøytid for alle!
