Hopp til innhold
Kronikk

40-åring søker makt

I dag fyller Fremskrittspartiet 40 år. Partiet er nærmere regjeringsmakt enn noen gang før. Men hva vil de eventuelt bruke makten til?

Erna Solberg og Siv Jensen i Stortingsalen

Siv Jensen (Frp) har fått ja fra Erna Solberg (H). Men hva vil Fremskrittspartiet egentlig?

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Fremskrittspartiet (Frp) vil i regjering, og Høyre har sagt ja.

Alternativet til en Ap-ledet regjering er med dagens målinger en regjering med tyngdepunktet mellom Høyre og en 40-åring som vil svi av arven og trekke opp stigen etter seg. Men hva vil Frp bruke regjeringsmakten til?

I dag er det 40 år siden Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) ble stiftet på Saga Kino. Et til da «utradisjonelt» parti i Norge så dagens lys. Bare ett år etter at Anders Lange hadde stiftet partiet, døde han.

Men spørsmålet er hvor vil Frp ta Norge? Hvilke konkrete forventninger har de selv til regjeringsmakt?

Raymond Johansen, Ap

Carl I Hagen tok over, og i 1977 endret partiet navn til Fremskrittspartiet. Hagen klarte gjennom mye turbulens å få partiet etablert som et stort parti på ytterste høyreside. I morgen feirer partiet 40-årsjubileum som Stortingets nest største. Carl I. Hagen skal ha mye av æren for partiets posisjon i dag.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Vil få en betydelig rolle

Målingene spriker for Frp. Men det som er klart er at Frp vil få en betydelig rolle i en regjering med Høyre. Siv Jensens mål er å klare det Hagen aldri klarte, nemlig å få Frp inn i regjeringskontorene. Høyre og Erna Solberg har åpnet døren for samarbeid. Først på gløtt, så på vidt gap. For første gang kan Norge få en Høyre/Frp-regjering. Den blåeste regjering i Norges historie. Skal vi dømme etter kjøttvekta vil Frp være større i regjering med Høyre enn Sv og Sp er til sammen i dag. Det vil ta Norge i en helt annen retning.

Men spørsmålet er hvor vil Frp ta Norge? Hvilke konkrete forventninger har de selv til regjeringsmakt?

Slike spørsmål avfeies av både Erna Solberg og Siv Jensen med at «partienes størrelse» og «forhandlinger etter valget» vil avgjøre retningen for H/Frp-politikken. Dette er å holde velgerne for narr.

Skal velgerne gjette seg til hvilken politikk en H/Frp regjering vil føre eller i hvilken retning de sammen vil ta Norge?

Må avklare sine posisjoner

Som eneste realistiske regjeringsalternativ til en Ap-ledet regjering, må de avklare sine grunnleggende posisjoner før valget 9. september. For uklarhetene er mange. Ingen vet om Frp får gjennomslag for sin uansvarlige økonomiske politikk, eller om handlingsregelen vil ligge fast. Vi vet ikke om Frp får gjennomført de massive skattekuttene de lover velgerne. Frp lover milliarder til samferdselsutbygging, men avviser samtidig Høyres ønske om å bygge veier på kreditt, også kalt OPS.

Høyre vil altså i en regjering med et Frp som vil svi av langt mer penger på en regning som framtidige generasjoner må betale.

Raymond Johansen, Ap

Høyre vil altså i en regjering med et Frp som vil svi av langt mer penger på en regning som framtidige generasjoner må betale.

Spørsmålene er mange, men svarene er få. Hvordan vil de organisere eldreomsorgen, nå som Høyre har avlyst Frps modell for statlig styring? Hvor mange privatskoler vil de starte opp, og skal de få ta utbytte? Skal de offentlige sykehusene styrkes, eller skal vi få et todelt helsevesen slik Høyre ønsker?

Dette er avgjørende spørsmål som berører kjernen i den norske samfunnsmodellen og hvordan Norge vil se ut i fremtiden.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Et helt annerledes samfunn

Jeg tror ikke Frp vil i regjering for enhver pris. Det har Siv Jensen selv vært klar på.

Frp søker regjeringsmakt for å gjennomføre uprøvd, men velkjent Frp-politikk. Det skulle bare mangle. Hennes mål er å regjere for å gjøre store endringer. For å skape et helt annerledes samfunn. Jeg er overrasket over at hun foreløpig har sagt så lite om hvilke endringer hun synes er viktigst eller vil kreve gjennomslag for. En ting er sikkert: når 40-åringen nå søker regjeringsmakt, står Norge overfor et retningsvalg.