Kommentar

30.000 nordmenn har én million i forbrukslån. Nå sliter mange med å gjøre opp for seg

Reiser, gaver og mobiltelefoner på lånte penger. Grepet strammes rundt de som bruker penger de ikke har.

Julehandel i Oslo

Mange nordmenn sliter med skyhøye forbrukslån, der mye av de lånte pengene går til for eksempel julegaver. I løpet av året har det blitt mye vanskeligere å få nye forbrukslån - og mange sliter med å gjøre opp for seg.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Ferske tall fra Lindorff viser en urovekkende utvikling.

For selv om det gjennomsnittlige inkassobeløpet per sak har ligget stabilt de siste tre årene, så skylder hver person som har inkassosaker stadig mer penger.

Det betyr at det er de samme personene som får stadig flere inkassosaker på seg, det man kaller «gjengangere».

Mange av menneskene i «gjenganger»-kategorien kommer inn med to ulike forbrukslån i løpet av 24 måneder, et tegn på at man har løst gjeldsproblemene sine med å ta opp mer lån. Svært mange av dem er lavtlønnede, med årslønner fra 130.000 kroner.

Truffet av firetrinns-rakett

Man kan nesten si at en firetrinns-rakett har truffet nordmennene som låner over evne:

  • Gjeldsnivået i Norge er historisk høyt. Husholdningenes gjeld er ujevnt fordelt, og mange har mye større gjeld enn snittet på 2,3 ganger inntekt. Mange har gjeld større enn fem ganger inntekt.
  • Styringsrenten er satt opp fire ganger de siste 13 månedene. Over 90 prosent av alle boliglån er lån med flytende rente, slik at høyere utlånsrenter raskt slår ut i høyere rentekostnader.
  • Boligprisveksten har flatet ut etter flere år med høy boligprisvekst. Gjennom mange år med høy boligprisvekst, har mange tatt opp kortsiktige lån til høyere forbruk, for så å refinansiere boliglånet og putte smålånene inn i det. Den muligheten er nå mye mer begrenset.
  • Mulighetene for de med mye gjeld til å ta på seg ytterligere gjeld er redusert. Det kommer etter strengere reguleringer av usikret kreditt og gjeldsregisteret.

Nå går det ikke lenger

Å ta opp forbrukslån for å betale et annet forbrukslån eller kredittkortregninger, har sendt en stor gruppe nordmenn inn i en gjeldsspiral det har vært vanskelig å stoppe. Enn så lenge har det fungert for mange å holde seg flytende på den måten.

Etter at regjeringen har strammet inn rammene for usikret gjeld, går ikke det lenger.

For mange er det nå slutt på reiser, gaver, biler og elektronikk som har blitt finansiert gjennom kortsiktig kreditt. Et stort antall nordmenn er nødt til å endre sin livsstil. Noen klarer det i tide, andre ikke.

Klarer ikke å betale

Tallene fra Lindorff viser nemlig at de som allerede er dypt i uføret, pådrar seg stadig flere inkassokrav. Telefonregninger, strømregninger og regninger fra det offentlige blir liggende ubetalt i skuffen.

Beløpene er ikke nødvendigvis så store, men likevel for store til at de mange ikke klarer å betale for seg.

Og selv om kravene er relativt små – er det mange av dem. Salærgrøften, der blant annet inkassogebyrene raskt løper av gårde, er tøff å komme seg ut av.

Andelen gjengangere er størst i aldersgruppen 30-60 år, som ikke er unaturlig ettersom kredittaktiviteten er klart høyest i denne aldersgruppen. Samtidig er veksten nå sterkest for personer over 60 år. Her er gjeldsproblemene ofte vanskeligere å løse, ettersom inntektene ofte stagnerer eller faller.

Færre tar opp nye lån, flere misligholder

En fersk rapport fra Finanstilsynet viser at veksten i husholdningenes forbrukslån er noe dempet de siste årene, og at nedgangen har vært særlig stor i 2019.

Myndighetenes innstramming fungerer.

Likevel ser man en ny og urovekkende trend: Forbrukslån misligholdes i større grad enn andre typer lån, og det har vært en markert økning i misligholdsandelen de siste årene, ifølge Finanstilsynet.

Dette stemmer godt overens med bildet av at færre får refinansiert forbrukslånene sine. Når det ikke lenger fungerer, stopper det brått av seg selv. Behovet for penger forsvinner imidlertid ikke, uansett hvor mye myndighetene prøver å hindre det.

Vil øke fremover

Misligholdte forbrukslån kommer sannsynligvis bare til å øke fremover. Når långiverne er mer forsiktige med å innvilge nye lån, vil færre saker bli løst med ny kreditt – og mislighold og antall inkassosaker vil stige.

For det er nok av nordmenn som har lånt for mye. Nye tall fra Gjeldsregisteret AS viser at 30.000 personer i snitt har nesten én million kroner i forbruksgjeld

Litt over en fjerdedel av Norges befolkning hadde utestående forbruksgjeld ved utgangen av september 2019.

Ifølge Norges Bank har 26 prosent av lånene en rente på over 20 (!) prosent. For å sammenligne, så ligger en standard boliglånsrente i dag på rundt 3 prosent.

I en god periode fremover nå vil det bli tøft for alle de som ikke klarte å komme seg ut av gjeldsspiralen før det var for sent.