NRK Meny
Kronikk

17.mai hele året

Rekk opp hånda alle som har gledet seg til å feire Grunnlovsjubileet.

Flagg folkefest med Haakon og Mette-Marit

Vil dere ikke ha folkefest, er dere ikke glad i demokrati? Julie E. Brannfjell synes vi burde droppet folkefesten og heller prøvd å lære noe om Grunnloven. Illustrasjonsfoto. Det vites ikke om personene på bildet deltar i en folkefest.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

I år kommer du til å møte grunnloven i tide og utide. Alle museene du vet om kommer til å ha en utstilling om den. Barna dine kommer til å komme hjem med klassens egen grunnlov. Du vil finne det på radio, TV og teateret. I det hele tatt vil mye av innholdet til kultur- og kunnskapsinstitusjonene våre være styrt av jubileet. Og det er unektelig masse spennende innhold. For de som er interessert, eller de som får det inn med lærerplanen.

Hvorfor nøler dere? Er dere ikke glad i demokrati? Vil dere ikke lære om de fantastiske mulighetene dere fikk takket være grunnloven? Dette blir en gøy fest! Det blir det!

Engasjerer ikke

Jeg mistenker at den jevne befolkning ikke bryr seg om Grunnlovsjubileet. Med den jevne befolkning mener jeg ikke kun de mest folkelige, men også de med høyere utdanning. Jeg tror ikke dette temaet virkelig engasjerer. Selv om vi selvsagt burde bry oss masse, så er det vel et fåtall som virkelig føler sterkt for grunnloven. For de fleste av oss står det lite på spill.

Hvorfor nøler dere? Er dere ikke glad i demokrati?

Julie Brannfjell, siviløkonom

Så hva er svaret da, hvis du har ansvaret for å arrangere et jubileum som alle burde bry seg om, men som du mistenker kanskje ikke vil få folk til å løpe til museene? Du må selvsagt lage en tydelig visjon for jubileet.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Tullete mål og visjon

Grunnlovsjubileet har satt klare mål for hva som skal skje i 2014:

Grunnlovens 200-årsjubileum skal formidle kunnskap om grunnloven og betydningen for det norske folkestyret. Jubileet skal bidra til deltagelse og engasjement i demokratiet og legge til rette for folkefest i hele landet.

Hele folket skal med! Folket skal feste om de vil eller ikke.

Julie Brannfjell, siviløkonom

Den første setningen er grei. Det virker lurt å formidle kunnskap om grunnloven og betydningen av det norske folkestyret. Men høres det ikke litt kjedelig ut? Vil det bli en markering for Morgenbladet-segmentet? Kulturkjerringer og museer? Det passer ikke det norske statsbyråkrati, og da er det folkefest som ligger i den norske verktøykassa. Hele folket skal med! Folket skal feste om de vil eller ikke.

NM i folkefest

Ikke for å være surmaget, men kan man egentlig bestille en folkefest? Er ikke folkefest noe som oppstår av seg selv? Likevel er det mange arrangører som prøver: Stemmerettsjubileet, OL, og nå Grunnlovsjubileet.

Det triste er at i det (feilslåtte) behovet for folkefest mister vi begrep om hva vi egentlig skal få frem. Vi må tåle at grunnloven pakkes inn i et slør av alt som folk som jobber i kultur og media forstiller seg at den jevne nordmann lar seg begeistre av. 15. mai er det for eksempel duket for skikkelig folkefest på Eidsvolls plass fra kl 13.30 til 14.45 (!). Stortinget inviterer til et program som «omfatter en rekke kulturelle bidrag som alle vil være knyttet til temaer som Grunnlovens betydning, folkestyrets utvikling gjennom 200 år, nordisk forbrødring og barn og unges stemme i demokratiet».

Vi fordummer hele jubileet vårt til å bli en rar, statsstyrt bursdagsfest.

Julie Brannfjell, siviløkonom

Utover det faktum at det kanskje er en utfordring å lage folkefest midt i arbeidstida, høres dette faretruende ut som en reprise av NRKs «spektakulære» show på 16. februar. Showet var i korte trekk nasjonalistisk, overfladisk og fullstendig uten vilje til faktisk kunnskapsformidling. Tanken bak ser ut til å ha vært at hvis vi bare pakker inn et par fakta om grunnloven med nok musikk og uttalelser fra barn vil alle få en varm følelse av å være en del av en spektakulær feiring. Men fordi man er redd for at noen skal kjede seg blåser man vekk pengene på en fest uten en eneste kritisk tanke om grunnloven.

Folkefestpresset fører til at alle årets utstillinger og arrangementer prøver å ha en munter og up-beat tittel, som «Ja, vi elsker», «Ja, vi elsker frihet», «Hagefest der 1814 møter 2014», «Hardanger i 100», «Vinterens 17. mai-tog» eller «Grip friheten! Take liberty!». En kosefest av dimensjoner.

Det må ikke være feststemning

Men det er først når arrangørene har gitt blaffen i folkefestmålsetninga at grunnlovsfeiringa begynner å virke bra. Gjenskapingen av Kongolandsbyen fra jubileumsåret 1914 blir neppe en folkefest. Alt tyder på at det heller blir en konflikt. Men det føles likevel som det mest interessante arrangementet i programmet. NRK2s program med Frank Aarebrot som ga oss 200 års historie på 200 minutter fikk gode seertall i en NRK2-kontekst, og var en god og interessant markering. Men noen folkefest var det ikke. Svakhetene med disse arrangementene er at de kanskje ikke når hele folket.

Derfor burde den viktigste utfordringen for grunnlovsjubileet være å nå bredt ut med en formidling av grunnloven som gjør at den føles relevant for alle og som treffer dem der de er. Dersom det hadde vært målformuleringen, ville arrangørene være tvunget til å finne på arrangementer med meningsfullt innhold.

Kunne man samarbeidet med VG.no for å lage en sensurert versjon av avisa på nett for å utforske ytringsfriheten? Da ville man nådd en stor del av befolkningen på en måte som forhåpentligvis ville satt i gang refleksjon. Ved å sette folkefest inn i målsetningen fordummer vi hele jubileet vårt til å bli en rar, statsstyrt bursdagsfest der institusjonene løper bena av seg for å lage festutstillinger, og vi vanlige glir gjennom året like dumme.