NRK Meny
Kronikk

17. mai er dagen jeg føler meg mest norsk

For en som vokste opp med militærparade og skoleparade på nasjonaldagen, så var min første 17. mai uforglemmelig. I dag viser jeg mine utenlandske gjester dagen med norsk stolthet.

Elvis Nwosu 17. mai

«Jeg kan bekrefte at jeg er en av de med innvandrerbakgrunn som synes 17. mai er en herlig dag», skriver Elvis Chi Nwosu (bildet).

Foto: Privat

Forskerne Olaf Aagedal og Pål Ketil Botvar skriver på Ytring 16. mai om funnene sine om følelser knyttet til nasjonaldagen – og at mange med innvandrerbakgrunn er glad i 17. mai.

Det kommer ikke som en overraskelse.

Jeg kan bekrefte at jeg er en av de med innvandrerbakgrunn som synes 17. mai er en herlig dag. Bare julaften overgår 17. mai, slik jeg ser det. Jeg kan ikke huske den nasjonaldagen i løpet av mine 24 år i Norge hvor jeg ikke har gått til byen for å oppleve det fantastiske samholdet, stoltheten og folkefesten mange nordmenn forbinder med 17. mai.

Jeg drømmer om å eie en bunad

For en som vokste opp med militærparade og skoleparade som en del av nasjonaldagen, så var min første 17. mai en uforglemmelig opplevelse. Etter hvert har den norske nasjonaldagen blitt en dag jeg viser mine utenlandske gjester med norsk stolthet.

17. mai for meg er en dag hvor jeg føler meg mer norsk enn andre dager.

Elvis Chi Nwosu

17. mai for meg er en dag hvor jeg føler meg mer norsk enn andre dager. En dag som viser oss hvor mangfoldige vi i Norge egentlig er. Er man i tvil om normen er å være fargerik er det bare å studere de ulike typer bunadene fra de ulike distriktene i Norge. Jeg drømmer selv om å eie en oslobunad og håper en rik onkel kan sponse meg snart.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Min mors 17. mai

Mor bunad Elvis Jackline

Kronikkforfatterens nigerianske mor, Jackline, og bunadskledde norske kvinner fant hverandre i det fargerike 17. mai.

Foto: Privat

Jeg glemmer aldri sist gang min mor Jackline var på norgesbesøk. Hun gledet seg til 17. mai etter mange fortellinger om denne dagen fra meg og mine barn. Alle som kjenner kvinner fra sør i Nigeria vet godt at de kler seg veldig fargerikt, og denne dagen pyntet mor seg ekstra.

Mange feststemte mennesker i ulike bunader ønsket å ta bilder med Jackline, fordi de syntes hun var så fargerik, eksotisk og pyntet. Dette var også gjensidig fra hennes side; hun syntes også de ulike bunadene i folkemassen var et vakkert syn, og denne historien er nå godt kjent i bygda der min mor bor. En av bildene av Jackline og en norsk dame i bunad, som hun ble kjent med, henger i stua hennes som et minne fra 17. mai i Norge.

Identitetenes kompleksitet

Jeg kommer fra Port Harcourt i Nigeria. Min mor er fra Igboland i Nigeria, og jeg har en far fra Austin i Texas som var en oljearbeider. Siden jeg vokste opp i Nigerias største oljeby så liker jeg å kalle meg selv for en Port Harcourt boy. Etter 24 år i Oslo, som er en by jeg er veldig glad i, er jeg blitt en oslogutt.

Identitet er et sammensatt og komplisert spørsmål, og i denne sammenheng har jeg tenkt å prøve å sette ord på hva jeg legger i begrepet. Som en med innvandrerbakgrunn, men med 17 års norsk statsborgerskap så fremstår og føler jeg meg veldig norsk på mange ulike måter. Dette er noe som kommer til uttrykk nå jeg er ute og reiser i utlandet, eller når Norge spiller fotball eller deltar i diverse vintersporter.

Vi har alle et uendelig knippe av identiteter.

Elvis Chi Nwosu

Vi har alle et uendelig knippe av identiteter. Noen av dem vil vi leve med hele livet, andre kan være mer flyktige, men alle endrer seg over tid. Mohammed er både sønn, bror og nevø, astmatiker og forelsket, musikkinteressert og Holmlia-gutt, skoleelev og god til å fikse motorer, somalier og venstrehendt, usikker og sikker, og så videre.

Å bli definert kun etter en av disse karakteristikkene kan lett legge uønskede og usunne begrensninger på hva et menneske tenker om sine muligheter for fremtiden, og dermed svekke hans eller hennes motstandsdyktighet mot livets uunngåelige påkjenninger.

«Hvordan ser nordmenn ut?»

Jeg har lyst å nevne en hendelse fra en forelesning jeg var til stede på ved John Hopkins-universitetet i USA. Jeg hadde navneskilt på: «Elvis Chi Nwosu – Norway».

Det finnes ikke en direkte beskrivelse på dagens nordmenn.

Elvis Chi Nwosu

Professoren viste til skiltet og kommenterte: «Elvis Chi Nwosu, Norway? Du verden, men nordmenn ser ikke slik ut!». «Hvordan ser nordmenn ut?» spurte jeg til svar. Professoren la seg paddeflat og fortalte at han er gift med en afroamerikaner for å vise at han ikke mente det vondt.

Hendelsen viser én ting; at hvordan nordmenn ser ut i dag er mangfoldig. Det finnes ikke en direkte beskrivelse på dagens nordmenn. Mange av disse forskjellige menneskene som utgjør det nye Norge i dag må få lov til å feire 17. mai og være norsk på sin egen måte. Da vil 17. mai med sitt mangfoldige budskap være for alle.