NRK Meny
Kommentar

17-tanker om 15-valget

Det er bare 726 dager igjen til stortingsvalget. Med årets valgresultat starter den lange valgkampen. Her er 17 tanker om hvordan kommunevalget må sees i lys av det kommende stortingsvalget. Og omvendt.

pled

2015-valget er tilbakelagt og snart starter den lange valgkampen fram mot valget i 2017. Hva kan vi forvente oss?

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

1. Blå kollaps

Det mest iøynefallende med valgresultatet er at de to borgerlige regjeringspartiene går tilbake. Arbeiderpartiet alene er større enn H og Frp til sammen.

Frp får kun 9,5 prosent av stemmene. 10-prosentgrensen har hele tiden, også internt, vært regnet som et viktig merke for diskusjon om regjeringsprosjektet.

Frem mot 2017 får vi en debatt om Frps regjeringsprosjekt og hva partiet får igjen.

Høyre faller også, riktignok fra et høyt nivå. Det tredje valgresultatet på rad på 20-tallet, fremstår likevel som et tap. Kanskje mest fordi man mister ordførermakt i en rekke viktige kommuner, deriblant Oslo, Bergen og Tromsø. Partiet går også ned i mange andre viktige byer.

2. Frps selvtillit

Frp-ledelsen ønsker å fortsette i regjering og mener partiet får større gjennomslag i enn utenfor regjeringskontorene.

Når grasrota begynner å tvile, må man ha klare bevis, gjennomslag og politiske seirer å vise til. Det tydeligste språket er uansett velgernes dom.

Uavhengig av SV-fella; Frp er et fløyparti med særlig utålmodige velgere. De legger bak seg sin aller første valgkamp fra posisjon. Fortsetter partiet i fritt fall på målinger inn mot 2017, blir situasjonen uholdbar.

Frem mot 2017 trenger hele Frp-bevegelsen økt selvtillit.

3. Spenning rundt budsjettet og prosjektet

Fremover blir spenningen mellom Frp og sentrumspartiene igjen avgjørende for regjeringsprosjektets videre liv.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Første milepæl for Frp til å øke selvtilliten er høstens budsjettforhandlinger. Partiet trenger sårt blanke seirer. Samtidig trenger sentrumspartiene gjennomslag og at budsjettforliket på Stortinget blir dratt i en sentrumsvennlig retning. I dette landskapet må Erna Solberg navigere som regjeringssjef.

Fremover blir spenningen mellom Frp og sentrumspartiene igjen avgjørende for regjeringsprosjektets videre liv.

4. Hva skal Frp mobilisere på?

Det er trolig noe i analysene om at flyktningesaken kan ha demobilisert noe av Frps velgergrunnlag. De har ikke nødvendigvis forsvunnet til andre partier, men til en nær rekordstor sofa. Frps sakseierskap til (restriktiv) innvandringspolitikk har sikret dem oppslutning før.

Eldreomsorg og samferdsel er åpenbart ikke like store velgermagneter for partiet.

Samferdselspolitisk har partiet oppnådd mye, men i denne valgkampen fikk ikke det skinne. Eldreomsorgen er krevende å ha som vinnersak fra posisjon. Så hvilket saksfelt skal Frp mobilisere på frem mot 2017?

5. Aps storbyseier, eller?

Arbeiderpariet gjør et godt byvalg, ved første øyekast. De vinner makten i Oslo, Bergen Tromsø og beholder Trondheim. I tillegg gjør de gode valg i steder som Ålesund, Kristiansand, Haugesund og Moss.

Bak disse tallene ligger det også et bilde av at flere av by-seirene ikke bare skyldes Ap. I Tromsø og Bergen kan man si at det vel så mye er et blått tap, som en rød seier. I Oslo går Ap tilbake, men vinner makten med Rødt og MDGs fremgang. (Også SV går svakt tilbake i Oslo).

Frem mot 2017 må Ap uansett mobilisere flere velgere. I faktiske stemmer var det 86.645 flere som stemte Ap ved stortingsvalget 2013 (da Ap tapte makten,) sammenlignet med i går.

6. Hvor blå er MDG?

Frem mot 2017 vil MDG bli et parti med en tydeligere økonomisk politikk og noe mer realpolitisk profil.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

MDG har i alle år påpekt sin blokkuavhengighet. Nå blir den for alvor satt på prøve etter at partiet øker fra 18 til over 230 innvalgte kommunestyrerepresentanter og blitt vippeparti i flere sentrale kommuner. Hvor mange steder vipper de mot borgerlig side?

Partiet bør ha ett eller helst flere eksempler å vise til frem mot 2017. Hittil samarbeider de sentrum-venstre i Trondheim og har i andre byer som Oslo, Bergen og Kristiansand stemt mest med en rød opposisjon.

Frem mot stortingsvalget må de avklare den økonomiske politikken. Partiet har rett i at det finnes mer i politikken enn en sosialistisk og borgerlig dimensjon. Men synet på videre skattelettelser eller skatteøkninger etter 2017, vil innsnevre hvor partiet kan finne flertallsløsninger for budsjett og vesentlig politikk neste periode.

7. Hva skal MDG gå til valg på i 2017?

I et spenn mellom idealisme og pragmatisme skal MDG lage partiprogram frem mot ny stortingsperiode. Det lages en helt annen medlemsmasse, flere realpolitikere i norske kommuner og sannsynligvis med mer sammenhengende politikk.

Frem mot 2017 vil MDG bli et parti med en tydeligere økonomisk politikk og noe mer realpolitisk profil. Samtidig vil det nok fortsatt sees på som et nytt og alternativt parti for mange velgere.

8. 2017 kan bli et skattevalg

Frem mot 2017 vil vi få en fornyet skattediskusjon i norsk politikk.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Denne høsten skal det forhandles om et skatteforlik i Stortinget. Regjeringspartiene kan ha kuttet skattene med over 20 milliarder kroner etter 2013. Hvor vil Ap og SV gå med sine partiprogram? Hva er MDGs retning?

Ap hadde nok håpet på et tydeligere Oslo-signal på at skatteviljen i befolkningen er større enn Høyres strateger legger til grunn.

Frem mot 2017 vil vi få en fornyet skattediskusjon i norsk politikk. Mye som så langt ikke er avklart fra dagens opposisjonspartier, må bli tydeliggjort før neste valg.

9. Senterpartiet under radaren

Senterpartiet gjorde et godt valg under nasjonalmedia og meningsmålingsinstituttenes radar. I Ap-bastioner som Årdal og Sauda vant de makt. I Nord-Trøndelag styrket de posisjonen. De blir innvalgt i Asker og får ordføreren på Gjøvik. Et sterk senterparti kan teoretisk gjøre et Ap+Sp+KrF-samarbeid, evt også med MDG, til et kanskje mer sannsynlig scenario som en ny SV+Ap+SP-regjering etter 2017.

Frem mot 2017 vil Senterpartiet kunne forhandle seg til flere ordførere enn dagens 86, få sterke talerør rundt om i landet og bidra til et valgresultat som gir et interessant handlingsrom for ulike Ap-flertall i neste periode.

10. Hvordan forhandler KrF?

Selv med motstand mot søndagsåpne butikker som profilsak og to års forhandlingsposisjon i Stortinget, klarer ikke KrF å gå betydelig frem i årets kommunevalg. Samtidig er mange internt i partiet lei av å støtte Frp i regjering. Nå har de muligheten til å lokalt fremforhandle Ap-flertall, som i Bergen.

Frem mot 2017 vil KrF måtte avgjøre om de ser mot Solberg eller Støre i neste periode. Det vil gjøre partiet mer interessant politisk, men blir det større oppslutning av den grunn? Og hvor tydelig er KrFs landsmøte og ledelse før 2017-valgnatta?

11. Jonas bestod generalprøven, men hva skjer med Aps partiprogram?

jonas
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Etter snublestarten på veldig dypt vann, hentet Støre seg inn gjennom valgkampen. Nå er han godkjent som partileder med stor P og større integritet internt.

Lofoten-spørsmål, miljøprofil, skattepolitikk, skolepolitikk og en rekke andre politiske avklaringer i Støres Ap må skrives svart på hvitt

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Hans politiske prosjekt og avklaringer gjenstår, neste milepæl er partiprogrammet for neste periode, det skal vedtas våren 2017. Lofoten-spørsmål, miljøprofil, skattepolitikk, skolepolitikk og en rekke andre politiske avklaringer i Støres Ap må skrives svart på hvitt. Da bør både han og partiet fremstå mer konkret enn i denne valgkampen med arvet partiprogram og ny ledelse.

12. Årets valg understreker: 2013 var historisk blått

I 2013 fikk Høyre og Frp til sammen 43,1 prosent av stemmene. En så stor andel velgere har aldri stemt til høyre for sentrum ved norske etterkrigs-valg. Både ved stortingsvalg og kommunevalg. Dermed fikk vi også for første gang en regjering med tyngdepunkt til høyre for Høyre. Ved årets kommunevalg får de to partiene 32,7 prosent.

Frem mot 2017 må borgerlig side mobilisere velgere, det gjør de ikke når samarbeidet til sentrum – som tradisjonelt har gitt norsk høyreside makt – ikke er godt. Ikke-sosialistisk kaos gav rødgrønn seier i 2009.

13. SV har mistet sakseierskap

SV unngår katastrofe, men endte valgnatten noe mindre bra enn de første prognosene antydet. SV ender på 4,1 prosent av stemmene, det samme som ved valgene i 2013 og 2011. Det har snudd organisatorisk og stemningsmessig for et SV som føler seg friere med større avstand til den rødgrønne regjeringen. Men partiet har mistet sakseierskap til viktige felt som miljø, skole og oppvekst.

Frem mot 2017 må SV rendyrke noen saksområder for å få en velgermasse sterk nok til at det er noe vits for partiet å søke makt på nytt. Et nytt resultat på 4-tallet i 2017 gjør det mer sannsynlig at SV støtter en eventuell Støre-regjering, enn at de blir en del av den.

14. Rødt på Stortinget?

Rødt gjør et godt valg, spesielt i Tromsø, og kan styrke sin velgerbase frem mot 2017-valget.

Frem mot 2017 kan partiet bygge opp nok profiler og politiske gjennomslag til å få direktemandat i Oslo og/eller Troms. Partiet som aldri tjente nok velgere mens SV satt i regjering, har gjort store organisatoriske og interne endringer under dagens partileder.

15. Hva skal Venstre og KrF gå til valg på i 2017?

Det vil være krevende for KrF og Venstre å sanke stemmer på å være mot, men ikke veldig mot, den sittende regjering og definitivt være mot alternativet.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Det vil være krevende for KrF og Venstre å sanke stemmer på å være mot, men ikke veldig mot, den sittende regjering og definitivt være mot alternativet.

Betyr det at de sitter i regjering med Frp? Neppe. I regjering istedenfor Frp? Lite trolig, men mulig. Venstre er mindre tenkelig som Ap-partner, slik det ser ut nå. KrF er mer inne på tanken om Ap-samarbeid etter 2017.

Frem mot 2017 må spesielt Venstre, men også KrF navigere i et krevende landskap. Som de strengt tatt har skapt seg selv. Uten å tjene noe nevneverdig på det i årets valg.

16. Nytt statsministervalg

2017-valget tegner i likhet med 2013-valget til å bli et statsministervalg med stort fokus på Ap, Høyre og styringsdyktighet.

Frem mot 2017 blir imaget til Støre og Solberg viktig for deres respektive partier. Begge partilederne kan sies å ha styrket seg som politiske ledere gjennom årets valgkamp.

17. Stortingsvalget blir et mobiliseringsvalg

Både Ap og Høyre trenger nominelt flere velgere til stortingsvalget, for å vinne makt. 2017-valget blir et mobiliseringsvalg hvor kampen om å beholde kjernevelgere og å rekrutere de såkalte flytvelgerne blir avgjørende.