Hopp til innhold
Kronikk

Dem og oss

Rent medisinsk er det grunn til å tro at vi tåler at en av ti velger å ikke vaksinere seg. Da bør vi også tåle det politisk og sosialt.

Einar Øverenget

Det har begynt å etablere seg en oppfatning av at de som har valgt å ikke vaksinere seg må kunne ekskluderes. Da skal vi være på vakt, skriver Einar Øverenget.

Mye galt kan gjøres i politikken, men virkelig problematisk blir det om politikere antyder overfor en stor majoritet at deres problemer skyldes en liten minoritet.

Mye galt kan også gjøres av media – men om media ikke følger opp med kritiske spørsmål og heller velger å stille spørsmålet: Er vi for snille med denne minoriteten – da befinner vi oss på tynn is.

Hvorfor?

Når mennesker settes opp mot hverandre gir det næring til antidemokratiske strømninger. Spesielt problematisk blir det om man begynner å identifisere «indre fiender», og nå har enkelte stemmer slått an tonen for det ved å hevde at de uvaksinerte er gratispassasjerer som ødelegger for de vaksinerte og at de derfor må kontrolleres ved hjelp av et koronapass.

Med andre ord, dem mot oss.

Intet positivt har noen gang kommet ut av et forsøk på å frata enkelte grupper friheter og rettigheter.

Vi kjenner så alt for godt de farene som følger i kjølvannet av polarisering av mennesker. Når befolkningsgrupper settes opp mot hverandre, og særlig når en stor majoritet settes opp mot en liten minoritet, så vil det raskt kunne vokse frem begreper om de verdige og de uverdige. Det kan skape splittelser som er politisk lett antennelige.

I enkelte land har det vært lagt opp til en sterkt polariserende språkbruk fra myndighetenes side som i praksis oppfordrer innbyggerne til å vurdere hverandre ut fra et bestemt valg de har tatt – vaksinert eller ikke – i stedet for å respektere hverandres frihet til å ta valg. På den måten skapes motsetninger som gir næring til en intoleranse som setter det åpne samfunn i revers.

Men hva har frihet med dette å gjøre, er det noen som innvender. Her handler det om liv og død. Ja, det stemmer, men det gjør det i veldig mange situasjoner i det åpne samfunn – uten at man av den grunn stigmatiserer grupper av mennesker og eksklusivt fratar disse menneskene friheter og rettigheter som majoriteten nyter.

Et helt grunnleggende prinsipp i alt som har med medisinsk behandling å gjøre er informert samtykke.

Folkehelseinstituttet er derfor tydelige på at det er frivillig å vaksinere seg. Overlege i Folkehelseinstituttet Preben Aavitsland sier til NRK at de hele tiden har vært tydelige på at koronavaksinen er frivillig og at dette er et tilbud som folk kan takke ja eller nei til.

Det er en grunn til det, og det er at et helt grunnleggende prinsipp i alt som har med medisinsk behandling å gjøre er informert samtykke. Denne friheten er også selve grunnlaget for et demokrati, derfor skal vi alltid være på vakt når den settes under press.

Likevel har det begynt å etablere seg en oppfatning av at de som har valgt å ikke vaksinere seg må kunne ekskluderes. Koronapasset er nettopp et verktøy som har til hensikt å differensiere mellom mennesker. Det handler ikke om å behandle likt – men om å behandle ulikt.

Det er ikke alltid galt å behandle mennesker ulikt, men om vi gjør det må det begrunnes på en saklig måte.

Det avgjørende er selvsagt følgende: Er det sant at de problemene vi nå står overfor skyldes en liten minoritet av uvaksinerte? Er det sant at et koronapass vil løse det problemet?

Det er flere måter å forstå disse spørsmålene på. En måte er å anta at det er de uvaksinerte som driver pandemien gjennom å forårsake at smitten brer seg – og at man forhindrer det med et koronapass.

Når mennesker settes opp mot hverandre gir det næring til antidemokratiske strømninger.

Nå viser det seg imidlertid at også de som er vaksinerte kan bli smittet og også smitte videre – og all den tid ni av ti er vaksinerte så følger det at vaksinerte totalt sett nok smitter flere enn de uvaksinerte.

Slik sett virker det urimelig å hevde at de uvaksinerte er årsaken til at smitten brer seg og at de derfor må holdes utenfor ved hjelp av et koronapass.

En annen måte å forstå spørsmålene på er å hevde at de uvaksinerte blir sykere og belaster helsevesenet mer enn de vaksinerte og at de derfor bør vaksinere seg – og at et koronapass kan fungere som et egnet pressmiddel.

I enkelte land har det vært lagt opp til en sterkt polariserende språkbruk fra myndighetenes side.

Det er noe som tyder på at det stemmer at uvaksinerte blir sykere, men har vi strengt tatt for vane å begrense friheten til mennesker som gjennom sine valg belaster helsevesenet mer enn andre?

Hva da med de som spiser usunt, drikker for mye og aldri trener? De med en usunn livsstil belaster også helsevesenet mer enn de som lever sunt. Blir vi forarget om de opptar sykehusplasser?

Mye tilsier at tanken om at de uvaksinerte er gratispassasjerer som ødelegger for de vaksinerte og derfor må holdes ute ved hjelp av et koronapass rett og slett er et narrativ som bør korrigeres.

Slike fortellinger er kanskje psykologisk sett mulig å forstå, men de har uansett svært negativ effekt på samfunnet. Intet positivt har noen gang kommet ut av et forsøk på å polarisere mennesker og frata enkelte grupper friheter og rettigheter.

Det er grunn til å tro at vi rent medisinsk tåler at en av ti har valgt å ikke vaksinere seg – da bør vi også tåle det politisk og sosialt.

En syretest for et demokrati er hvordan det behandler et mindretall.

I dag er det noen andres rettigheter som settes i spill – i morgen er det kanskje dine.