Hopp til innhold
Kronikk

Kjønnsskifte i en fei

Nå kan det bli altfor lett å skifte kjønn.

Tone Maria Hansen, Benjamin Solvang og Sonja Nilsen fra HBRS

«Det er bekymringsfullt at aktivister presser på helsemyndighetene for at det skal bli svært lett å få en så drastisk behandling som ikke har noen angrefrist», skriver Tone Maria Hansen, Benjamin Solvang og Sonja Nilsen. De to førstnevnte har selv skiftet kjønn.

Foto: Privat

Tallet på unge som ønsker å skifte kjønn øker drastisk, og ingen vet hvorfor. Samtidig krever aktivister at denne behandlingen, som er umulig å snu, skal bli stadig lettere å få – aller helst hos fastlege. Og det selv om vi vet at stadig flere angrer.

Kjønnsskifte på feil premisser er alvorlig. Opereres brystene vekk, er det permanent. Hormonbehandling gir varige endringer. Det er uhyre viktig å bruke tid, selv om prosessen er både vond og krevende.

Kjønnsskifte på feil premisser er alvorlig.

NRK forteller historien om Tomine, som ble født som jente, men trodde at hun var gutt. Hun tok feil. Ekstasen etter den første dosen testosteron forsvant raskt, og drømmen ble erstattet av anger. Brystene var fjernet.

Konsekvensene er irreversible og permanente. Tomine er langt fra alene om å tro at kjønnsskifte kan være løsningen på problemene man strir med, og hun har helt rett i at det må være større rom for å tvile på hvem man er.

Enorm økning

Harry Benjamin ressurssenter er pasientorganisasjonen for dem som ikke føler seg som det kjønnet de ble født som.

Med vår erfaring gjennom 20 år er vi bekymret over kunnskapsmangelen rundt den massive økningen i ungdom som er født i en jentekropp, men som søker medisinsk behandling for å få guttekropp.

For noen år siden ble det henvist 50 til 70 pasienter i året personer til Rikshospitalets nasjonale behandlingstjeneste for transseksualisme.

De to siste årene er det nesten 700 personer. Økningen er på mer enn 800 prosent. Vi ser ikke en slik økning blant ungdom født i en guttekropp, som søker medisinsk hjelp til å bli jenter. Ingen vet hva utviklingen skyldes.

Helsedirektoratet har nå blitt primus motor for å gjøre det langt lettere å skifte kjønn.

La oss understreke at svært mange har fått god og livreddende hjelp med kjønnsbekreftende behandling. Det mangler heller ikke eksempler på mennesker som har søkt hjelp, og som ikke har blitt tatt på alvor. Samtidig er hver historie om en som angrer, alvorlig.

Mange angrer

Vi møter stadig flere med historier som ligner på Tomines.

Flere forteller at de raskt fikk hormoner fra blant annet fastleger. Som Tomine, har flere av dem senere innsett at diagnosen var feil, og at kjønnsskifte ikke var løsningen. Men da var skaden allerede skjedd.

Det er bekymringsfullt at aktivister presser på helsemyndighetene for at det skal bli svært lett å få en så drastisk behandling som ikke har noen angrefrist.


Ekstasen etter den første dosen testosteron forsvant raskt.

Helsedirektoratet har nå blitt primus motor for å gjøre det langt lettere å skifte kjønn. I et høringsutkast foreslår de at denne livsendrende behandlingen skal kunne gis på lavterskelnivå, og at hormonbehandling kan startes av fastlege.

Nødvendig ekspertise

Og Helsedirektoratet innrømmer at kunnskapen på området er mangelfull: «Forekomst av kjønnsinkongruens med kjønnsdysfori er usikker og det mangler studier av god kvalitet.»

Dette burde understreke behovet for en styrking av det nasjonale tilbudet – ikke det motsatte. Og det rimer dårlig med å i praksis overlate dagens nasjonale behandlingstjeneste til blant annet fastleger, og spre oppfølgingen av mennesker med svært komplekse problemer, uten at det er mulig å opprettholde et forsvarlig medisinsk nivå.

Likevel er det svært krevende å kritisere forslagene. Det er også svært krevende å være åpen om at man trenger tid til å finne ut hvem man er – og særlig at man angrer på behandlingen man trodde man trengte.

Vi som er bekymret for at unge finner private eller ulovlige veier til rask hormonbehandling, kan bli møtt med så hatefull kritikk at vi blir engstelige for å gå på gaten.

Flere forteller at de raskt fikk hormoner fra blant annet fastleger.

Permanente skader

Det er gode grunner til at få andre enn Tomine har orket å være åpne. Hun beskriver ekko-kamrene i sosiale medier, som hadde klar smitteeffekt og ga henne tro på at kjønnsskifte var løsningen. Å vise usikkerhet og anger var det ikke rom for.

Mange har opplevd alt fra aggresjon til utfrysing fra tidligere støttespillere når de angrer.

Flere opplever at både kropp og psyke får permanente arr og skader. I tillegg får de gjerne høre at de selv har skyld i feilbehandlingen. Helsepersonell peker på pasientens utålmodighet, og tar ikke sin del av ansvaret. På toppen kommer skammen over å ha tatt feil.

Politikere må ta innover seg at dette handler om livsendrende behandling, og sørge for at det er krav til faglig forsvarlig utredning.

Vi må få på plass en grundig psykisk vurdering og et spesialisert og høykompetent fagmiljø, som for alle andre pasienter med sjeldne diagnoser.

Sikker og effektiv behandling må kunne dokumenteres også for små og sjeldne diagnoser. Kjønnsidentitetsspørsmål er ikke et unntak.

Les om Tomine som angret: