Valgkamp til side. Som fotball-mamma kommer jeg her med en mild oppfordring (selv om feministen i meg er rasende) til selveste Norges Fotballforbund (NFF).
Kan mennene i NFF sette en stopper for skittentøyvasken mot verdens beste kvinnelige fotballspiller? Kan dere systematisk gå gjennom kritikken dere har fått siden Norges fiasko i EM? Kan dere involvere spillerne? Hva med å høre på erfaringene til andre forbund som over tid har lyktes med landslagene, for eksempel håndballforbundet? Kan dere vise litt mer ydmykhet og litt mindre arroganse?
Lav takhøyde
Bakgrunnen for denne utblåsningen fra min side er som følger: Fra tirsdag til fredag var vi vitne til at ulike menn i fotballforbundet kommenterte i ganske sterke ordelag at Fotball-Norges store stjerne ikke lenger vil spille fotball for landslaget. De avviste hennes versjon, var helt uenig med henne, mente hun kom med for lite konkret kritikk og mente det var en uklok beslutning. Dessuten er de skuffet over at kritikken ikke har kommet før, mens Ada Hegerberg på sin side mener det har vært lav takhøyde i landslaget over tid.
Jeg kjenner ingen av personene i dette dramaet, og tar forbehold om at alt er gjort etter boka på kammerset. Men jeg tviler, for i likhet med mange andre observerer jeg en elendig håndtering. Det liker jeg dårlig i en medlemsorganisasjon hvor det etterlatte inntrykket er at medlemmene, dvs. spillerne, i liten grad blir lyttet til. De burde sendt ut en pressemelding med en omforent versjon, holdt en kort pressekonferanse, og deretter vært ferdig med saken i offentligheten.
Denne skittentøyvasken i det offentlige rom sender svært dårlige signaler til alle de tusenvis av jenter som spiller fotball. Og som ganske sikkert har meninger om hva som er bra og dårlig i deres fotballhverdag. Men når det innebærer kraftig motbør i media å si ifra, vil man neppe få mange kritiske røster på banen. Det er synd, for akkurat nå trengs nettopp det.
Følg NRK Debatt på og
Fullstendig uakseptabelt
Hersketeknikker har blitt nevnt av Nils Johan Semb. Å se fire voksne menn angripe en 22 år gammel jente er i seg selv er sterkt. Hadde dette skjedd i norsk politikk, ville det vært fullstendig uakseptabelt. Dessuten avslører Semb at han ikke vet hva hersketeknikker går ut på.
Det er lett å argumentere for at nettopp måten Hegerberg er blitt møtt på i det offentlige rom kommer inn under en av Berit Ås sine fem klassiske hersketeknikker: nemlig å påføre skyld og skam.
Inntrykket av NFF sin håndtering er at de tegner et bilde av en person som ikke ville spille på landslaget i fotball som en utakknemlig person. I et land som Norge er det skammelig.
Samtidig argumenteres det mot Ada Hegerberg slik at det er hennes skyld at samarbeidet har skåret seg. Det er ikke noe NFF kunne gjort annerledes. Ansvaret ligger på henne fullt og helt: Hadde hun bare kommet før og vært mer konkret.
De påfører Ada Hegerberg skyldfølelse og skam og står ikke opp som ledere. Jeg tviler ikke et sekund på henne når hun sier at dette har vært den tøffeste beslutningen i hennes liv. Og i denne situasjonen ønsker jeg meg ydmykhet og profesjonalitet fra NFF, ikke bruk av hersketeknikker mot unge jenter.
Mitt råd: Ta en pause. Nullstill slik bare dyktige idrettsutøvere kan det. Oppsøk andre miljøer i Idretts-Norge som har vært i samme motbakken selv. Lytt til spillerne, både dagens landslag og til talentene mellom 13 og 20, både jenter og gutter, som om ti år er stammen på framtidens landslag.
Vær ydmyk og lær av andre. Slutt å krangle, gå i kjelleren og finn ut hvorfor det går feil vei med norsk kvinnefotball.
For det gjør det.
Hør Marianne Aasen i debatt med Norges Fotballforbund i Ytring på P2.
