Ulv, bjørn, gaupe og jerv i sitt naturlig element er vakkert. Hele vår naturlige fauna av planteetere, store og små rovdyr, og åtseletere i fri utfoldelse er vakkert og fascinerende. Men et beitelandskap er også vakkert. Produksjon av norsk lam fra utmarksbeiter i skogen, på fjellet og i fjæra er vakkert.
Å jakte storvilt og småvilt med hund er vakkert. Å høste smakfullt og sunt viltkjøtt fra våre hjorteviltstammer er vakkert. Men alt dette går dessverre ikke sammen – alle steder. Poenget er at vi må velge – og at det nettopp er et valg. Dette er det viktig at folk flest forstår, og det er viktig at det ikke tilsløres av biologene.
LES OGSÅ: «Rovdyr i Disneyland»
Biologer fremmer private verdisyn
Et stort antall biologer med Harald Kryvi, Nils Chr. Stenseth og Dag Hessen i spissen, har nylig levert et opprop til Stortingets energi- og miljøkomite der de uttrykker bekymring for situasjonen til de store rovdyrene i Norge. De hevder at store rovdyr som ulv, jerv, bjørn og gaupe har en viktig økosystemfunksjon i Norge, og trekker fram sammenhenger mellom store rovdyr, mellomstore rovdyr som rev og mårhund (!) og det jaktbare småviltet – en sammenheng som er svakt dokumentert, i hvert fall for Skandinavia.
Med jevne mellomrom kommer det påstander fra velmenende forskere om at store rovdyr er noe vi må ha – hvis ikke går det dårlig med det biologiske mangfoldet i landet vårt. Min påstand er at disse biologene er langt mindre kritiske i sin kildebruk i rovdyrdebatten enn de er i sitt daglige virke som forskere, og at det er ganske utbredt at biologer misbruker faglig argumentasjon til å fremme sitt private verdisyn.
Rovdyr ikke viktig for biologisk mangfold
En ting er klart. Naturen og det biologiske mangfoldet i Norge klarer seg utmerket godt uten store rovdyr. Store rovdyr er ikke noe vi må ha, men vi kan ha dem her hvis vi ønsker det. Biologenes oppgave er å levere faktagrunnlaget i denne debatten – som hvordan rovdyrene bør forvaltes, hvor store områder de trenger, hvor mange vi bør ha for at bestandene kan overleve på lang sikt og så videre.
Men de må slutte å innbille folk at vi må ha store rovdyr. De må slutte å påstå at de store rovdyrene er viktige for det øvrige biologiske mangfoldet i Norge.
Demokratisk beslutning
Det er en rekke andre faktorer som truer det biologiske mangfoldet i langt større grad enn nedgang i bestandene av de 4 store rovdyra – langt flere arter er for eksempel truet av nedgangen i utmarksbeite (som delvis er forårsaket av store rovdyr).
LES: «Blir vi bedre mennesker uten ulv?»
I Norge har vi gjennom cirka 150 år holdt bestandene av de store rovdyra på et lavt nivå, eller holdt dem ute av landet. At vi de siste tiårene sammen med Sverige har latt en skandinavisk ulvestamme reetableres er en politisk og demokratisk beslutning. Hvor mange ulv, jerv, gaupe og bjørn vi skal ha i fremtiden er også en demokratisk beslutning.
Fordeler og ulemper
Å ha store bestander av de fire store rovdyra gir både fordeler og ulemper som:
Fordeler:
- Et mer intakt økosystem
- Gode følelser ved å oppleve nærværet av rovdyr
- En god følelse av å vite at Norge huser en mer «komplett» pattedyrfauna når det finnes levedyktige bestander av ulv, bjørn, gaupe og jerv
Ulemper:
- At utnyttelsen av utmarksbeiter blir vanskelig mange steder og umulig enkelte steder
- At det truer bosettingen og aktiviteten i deler av Utkant-Norge
- At det biologiske mangfoldet i Norge blir mindre som en følge av store rovdyr (redusert utmarksbeite)
- At vi kan høste mindre fra våre ville hjorteviltbestander
- At rovdyra (les ulv) gjør det vanskelig å fortsette med den utbredte jaktformen med løshund som har utviklet seg i tiden uten ulv i Norge.
- At det er store kostnader forbundet med forvaltningen av de store rovdyra.
Det er viktig at disse fordelene og ulempene blir beskrevet og kvantifisert på en god måte. Det er dette vi trenger biologer til. Ikke til å synse om norsk rovdyrpolitikk. Det kan biologene gjøre på fritiden – ikke i kraft av å være biologer. Biologer må vise større grad av kritisk sans og redelighet når de uttaler seg om de biologiske konsekvensene av rovdyrforvaltningen. De må bli flinkere til å skille mellom hva som er private følelser og hva som er det biologiske faktagrunnlaget. Etter min mening blir dette altfor ofte sauset sammen i en utydelig røre som ikke er biologi-faget verdig.
