Et felles løft for god integrering

I november ble vi på Stortinget enige om et forlik med nødvendige forslag til innstramninger i innvandringspolitikken i møte med en stor tilstrømning til Norge. Målet var å sikre at de som ikke har rett til opphold og beskyttelse raskt returnerer. Nå venter oppgaven å integrere de som skal bli i landet vårt. Det krever at vi alle bidrar.

I dag – en knapp måned senere – samler seks partier på Stortinget seg om et historisk løft for god integrering av de mange menneskene som nå skal starte sine liv her hos oss. Det er viktig at det også i denne saken er et bredt flertall bak avtalen, at vi legger noen særstandpunkter til side og samler oss der vi kan finne felles plattform.

Jeg vil takke de andre partiene som har bidratt. Den brede enigheten sender tydeligere signaler til kommunene og til alle i Norge; enkeltmennesker, familier, bedrifter, organisasjoner og lokalsamfunn, om at vi skal lykkes sammen.

Raskere i utdanning og arbeid

For det er det vi må – lykkes sammen. Avtalen understreker at integrering forutsetter tilrettelegging fra alle parter. Integrering er en toveis prosess, vi skal finne ut av dette sammen. Den norske samfunnskontrakten bygger på en balanse mellom rettigheter og plikter. Vi viser nyankomne respekt ved å forvente at de bidrar. Integreringen skal nettopp gjøre bidrag og deltakelse mulig, ikke minst gjennom norskopplæring og rask overgang til utdanning, opplæring og arbeid.

Blant flyktningene finnes det mange mennesker med sterk virketrang, kompetanse og gode forutsetninger for å bidra. Det skal vi legge til rette for.

Som folkevalgte er vi lovgivere. Men vi kan ikke bare vedta god integrering som lov. Like viktig er politikkens rolle som normgiver. I Arbeiderpartiets integreringsutvalg, som jeg ledet i 2011, var vi opptatt av hvordan vi bidrar til å forme normer for integrering og deltakelse som gjelder for moderne liv og virke i et mangfoldig Norge.

Mye god integrering kan oppmuntres og tilrettelegges gjennom måten vi omtaler integrering og mangfold.

Kommunene får mere

Med avtalen om et felles løft for god integrering har vi tatt et viktig steg. Sammen har vi sendt sterke signaler om balansen mellom plikter og rettigheter.

Nå er det ikke minst regjeringens ansvar å følge opp, og vi forventer at den nye innvandrings- og integreringsministeren, Sylvi Listhaug, opptrer samlende i både ord og politiske handlinger. Vi vil følge nøye med på hennes oppfølging av avtalen.

Et sentralt punkt for Arbeiderpartiet i forhandlingene om avtalen har vært å sikre at kommunene blir satt i stand til å håndtere situasjonen med mange nye asylmottak, økt bosetting og integrering av nye innbyggere.

Dette vil koste, og det er rimelig at storsamfunnet stiller opp og kompenserer for utgiftene. Avtalen understreker at regjeringen i samarbeid med KS skal lage en oversikt over kommunesektorens økte kostnader til helse, skole, barnehage og barnevern mv., og sørge for at kommunene blir kompensert for sine ekstrakostnader. Det er bra.

Den fremforhandlede integreringsavtalen består av til sammen åtte kapitler, med en rekke forslag som skal gjøre integreringsarbeidet bedre.

Skal stoppe store utbytter på asylmottak

Blant hovedpunktene:

• Påse at kommunene blir kompensert for sine utgifter
• Den nye bosettingsavtalen som skal inngås mellom regjeringen og KS sikrer at vi kan bosette i tråd med behovet,
• Botilbudene for barn på flukt blir satt opp med sterk barnefaglig kompetanse, at regjeringen videreutvikler språktilbudet i introduksjonsprogrammet og legger til rette for at lærerstudenter og pensjonister i større grad kan bidra.
• Lokalsamfunnet og frivillige aktører i større grad involveres i integreringsarbeidet også for å sikre raskt overgang til arbeid.
• Regjeringen innfører nødvendige tiltak for å unngå at det tas store utbytter i forbindelse med opprettelse og drift av asylmottak og mye mer
• At det blir vurdert å utvide tilbudet om gratis kjernetid i barnehagene til 2 og 3-åringer.

Veldig mange rundt omkring i Norge står på og gjør en kjempejobb med bosettingsarbeid og integrering. Vi ser og hører om frivillige som stiller opp og gjør en uvurderlig innsats. De er sett og verdsatt – og de vet at et samlet storting vil følge opp at regjeringen legger til rette for dette arbeidet. Det blir en av myndighetens aller viktigste oppgaver ved inngangen til 2016.