Intelligent liv har oppstått minst to ganger

– Livet begynner å tyte ut av sprekkene så lenge forholdene er til stede, og det er ikke noe hokus pokus i forbindelse med intelligens, det oppstår naturlig av sosiale krav, sier zoolog Petter Bøckmann ved Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

Han mener liv oppstår lett. Det som tyder på det er at livet her på jorden kom veldig tidlig. De eldste sporene av liv vi har funnet er nesten fire milliarder år gamle.

Da var overflaten på planeten nettopp ferdig med å kjøle seg ned, men ble fortsatt bombardert av kometer og asteroider.

Det betyr at livet kom nesten med en gang de nødvendige kjemiske prosessene kunne starte.

– Liv er bare velorganisert karbonkjemi, forteller Bøckmann.

Liv på exoplaneter

Vi har nå funnet flere tusen planeter som går rundt andre stjerner enn solen.

Noen titalls av dem er veldig lik jorden. De er omtrent på samme størrelse, har omtrent den samme massen, og de går i baner slik at de får omtrent like mye energi fra sin stjerne som vi får fra vår, solen.

• Se Kampen for livet - Er vi alene i universet?

Astronomene sier nå med en viss tyngde at det normale ser ut til å være solsystemer, og ikke enslige stjerner.

Det betyr at det finnes flere hundre milliarder planeter bare i vår egen galakse. At det sannsynligvis er flere exoplaneter enn stjerner.

– Det skulle forundre meg veldig dersom det ikke finnes liv andre steder enn på jorden, sier administrerende direktør i Norsk Romsenter, Bo Andersen.

Han mener vi snart kan komme til å oppdage liv ute i verdensrommet. Snart vil teleskoper som kan se fingeravtrykkene av liv i atmosfærene til exoplanetene være på plass.

Blekksprutene er som romvesener

– Blekksprutene er smartere enn menneskene, er det mange som sier, forteller førstekoordinator for akvariene ved Akvariet i Bergen, Natalie Stenfeldt.

Ved akvariet har de tre blekkspruter, og de viser klart og tydelig at de er høyt utviklede vesener.

– Du ser at den tenker, du ser hvordan den jakter, hvordan den lokker til seg andre dyr, hvordan den kamuflerer seg, forteller Stenfeldt.

Blekksprutene er de intelligente organismene på jorden som er mest fjerne, utviklingsmessig, fra oss.

De blir beskrevet som romvesener som svømmer rundt i havet rett utenfor vår egen dørstokk.

– Den er «alien», sier zoolog Petter Bøckmann.

Bevis på utvikling av intelligens

Det som skulle bli menneskene og det som skulle bli blekksprutene, skilte lag for omtrent 600 millioner år siden.

Intelligens kan ha oppstått uavhengig flere ganger i jordens historie, men menneskene og blekksprutene er det håndfaste beviset på at to slike prosesser har foregått uten noen kontakt mellom dem.

De andre dyrene som kommer høyt opp på intelligensskalaen, slik som noe primater og enkelte husdyr, er relativt nært beslektet med oss.

De som er fjernt beslektet slik som kråkene og papegøyene, er likevel mye nærmere oss enn blekkspruten.

Det betyr enkelt fortalt, at utviklingen av intelligens ikke er noe enestående. At det er noe vi kan forvente vil skje andre steder der forholdene er de riktige.

Ett viktig element som må være til stede, er evolusjon, og det finnes ikke en bedre naturlig driver av evolusjon enn sex.

De smarte får avkom

Hva som skal til for at intelligens oppstår, er ikke helt avklart. Det er heller ikke sikkert at det bare er en vei mot intelligens.

Zoolog Bøckmann mener utviklingen av intelligens har med sex å gjøre.

– Dyr med kompliserte paringsritualer vil nødvendigvis favorisere de smarteste individene. De blir drevet mot intelligens, sier Bøckmann.

– De glupe har fått seg, de dumme har ikke fått seg, og dermed er det genene fra de smarte som blir ført videre.

Bøckmann tror blekksprutens vei mot intelligens kommer av hvordan pardansen foregår. Blekkspruten bruker sin særdeles velutviklede evne til å endre farge for å kommunisere med den mulige partneren.

– Avansert kommunikasjon krever intelligens, både for å sende og motta, forklarer Bøckmann.

I kampen mot rivalene om å få anledning til å forplante seg har det på denne måten vært et press på å bli stadig mer intelligent.

Helt unødvendig intelligens

Dyr benytter mange metoder for å tiltrekke seg en partner. I sum ønsker de å fortelle at de har gode gener.

Mange utvikler totalt unyttige påheng som store horn eller hudfolder som signal på deres fortreffelighet.

At de har overskudd til å produsere de imponerende reklameplakatene viser at de er så velutrustet genetisk at de er det fornuftige valget.

– Hos blekkspruten er det den høyt utviklede intelligensen som er det total unyttige, mener Bøckmann.

– De trenger ikke være supersmarte for å kunne fange krabber, men ved å vise partneren at de er smarte, så overbeviser de med de gode genene.

Grunnen til at intelligens fungerer så godt som et seksuelt ornament, er at den er ekstremt kostbar energimessig.

– Dersom du er plaget med dårlig immunforsvar og parasitter, så har du ikke overskudd til å være glup.

Han mener det samme har skjedd med vår utvikling av intelligens.

– Du trenger ikke mye intelligens for å velte en elefant og stikke den med en skarp gjenstand, sier zoologen.

Han mener det er det sosiale, og spesielt det å overbevise en mulig partner, som er den store driveren av menneskelig intelligens.

– Vi er ikke fra naturen teknisk kløktige, det er den sosiale intelligensen som er så stor. Tenk på alle som lever av å få andre til å le.

Det samme i verdensrommet?

De ulike strategiene for å finne en partner går igjen og igjen i dyreriket, så det bør være liten grunn til å tro at utenomjordisk liv ikke vil ha innslag av det samme, selv om vi selvfølgelig ikke vet.

Astrobiologi, det vil si det helt teoretiske studiet av liv utenfor jorden, baserer seg blant annet på kunnskap om kjemi og studier av naturen vi allerede kjenner.

– Alt liv vi vet om, er basert på karbon, så det blir sett på som det sannsynlige at liv andre steder også er basert på det samme grunnstoffet, sier romsenterleder Bo Andersen.

Liv kan i teorien også være basert på andre grunnstoffer, slik som silisium, men det er karbon som er best egnet.

– Alt liv her på jorden er også avhengig av at det finnes flytende vann, så det er en forutsetning for liv som kan være gyldig andre steder, mener Andersen.

Det er derfor romfartsorganisasjonen Nasa bruker mantraet «følg vannet» når de utforsker planeten Mars.

Men når det gjelder intelligens, så er feltet mye mer åpent. Det er blekkspruten et eksempel på.

Mye rart i genene til blekkspruten

I 2015 da blekksprutens arvemateriale for første gang ble kartlagt fant forskerne et stort antall gener de aldri hadde sett før.

Til publikasjonen Nature sa en av forskerne at kartleggingen kunne gi dem innsikt i hvordan de avanserte mentale egenskapene til blekkspruten hadde blitt utviklet.

De fant at blekkspruten har 33.000 gener, nesten ti tusen flere enn det vi mennesker må nøye oss med.

Mange av de unike blekksprutgenene koder for særegne egenskaper som signal- og kamuflasjesystemet i huden og de kjemiske sensorene i armene.

Andre igjen er sannsynligvis involvert i koordineringen mellom hovedhjernen og hjernene i tentaklene.

Det blåe blodet og de tre hjertene har også sine egne grupper av gener.

Kommer ikke fra verdensrommet

– Dette er det første kartlagte arvemateriale fra noe som et romvesen, sa neurobiologien Clifton Ragsdale fra University of Chicago i Illinois da forskningsgruppen publiserte resultatet.

Han sa det på spøk. Forskerne er sikre på at blekkspruten ikke kom hit til jorden i et romskip.

Blekkspruten har ikke noe hardt i kroppen bortsett fra en nebblignende struktur ved munnen, så det skal spesielle forhold til for å bevare dem som fossiler.

Nok fossiler er likevel funnet til at evolusjonen fram til dagens blekksprut kan spikres med rimelig sikkerhet.

Blekkspruten tilhører rekken bløtdyr som har åtte underordnede klasser. Det betyr at den lure skapningen er klassifisert sammen med temmelig dumme dyr som brunsneglen og blåskjell.

Den nåværende formen for blekksprut har vært her i over 300 millioner år, så den er ikke noen ungdom, men alle blekksprutene du møter er unge.

Normalt lever ikke blekkspruten mer enn tre til fire år, så ferdigheter som å åpne et skrulokk og slokke lyset ved å sprute vann på lampen er noe den lærer seg raskt.

Hvor smart er egentlig blekkspruten?

– Hvor mye kan egentlig et tre år gammelt menneske?, spør konservator Natalie Stenfeldt i Bergen.

Hun er klar over at i antall hjerneceller, så er blekkspruten helt underlegen oss mennesker. Den har omtrent 500 millioner nevroner, mens vi går rundt med omtrent 90 milliarder.

To tredeler av hjernecellene hos blekkspruten er i tentaklene, mens resten ligger i den sentrale hjernen rett bak øynene.

Opplegget blir beskrevet som et internett av hjerner. Nøyaktig hva den er i stand til, og om den har tanker av høy orden, er ikke forskerne i stand til å avdekke.

En gruppe forskerne mener den tilhører den eksklusive gruppen av dyr som vi tilhører, dyr med bevissthet. I 2012 sende de ut en erklæring (PDF) om dette.

Blekkspruten er notorisk vanskelig å studere nærmere, den har det med å fjerne elektroder og annet utstyr som forskerne forsøker å plassere på den.

– Vi vet at den har en velutviklet hukommelse. Den kan kjenne igjen enkeltmennesker. Den kan også navigere gjennom labyrinter og den bruker verktøy, forteller Stenfeldt.

Hun mener hun kan kommunisere med blekkspruten, at det definitivt er «noen hjemme» når hun ser inn i øynene til den.

– Du får et forhold til dem, sier Stenfeldt.

Se "Kampen for livet - Er vi alene i universet?"