Jolanta og Steinar Olsen
Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Manndomsprøven

«Du er ikke like mye mann om du ikke kan bli far» tenkte Steinar. Han ville ikke vite om han var grunnen til at det ikke ble barn.

Steinar Olsen er en mann som husker datoer.

22. april 2011: Datoen han møtte Jolanta første gang.

8. november 2015: Datoen han skjønte at hun var den kvinnen han ville tilbringe resten av livet med – det var også dagen hun pakket sakene sine og dro fra han.

30. september 2016: Datoen han satt i en kinosal og gråt mens han så Peter og Dragen.

Den dårlige sæden, det var den som holdt på å ødelegge alt.

22. april 2011

Det var en felles venninne – en kollega av Steinar på fiskemottaket – som spleisa de to. Hun hadde troa på at Steinar og Jolanta ville bli et godt par, tross avstanden. Han bodde i Flatanger i Trøndelag, hun i Mažeikiai i Litauen. I starten skrev de til hverandre på Facebook. Etter hvert begynte de å Skype på kveldene. Når Jolanta var på jobb sendte Steinar henne fakser med små hilsener: «Have a nice day!»

Da Jolanta kom til Flatanger i april var det likevel først og fremst for å besøke venninnen. Hun og Steinar var enda ikke sikre på om det var mer enn vennskap mellom dem. Steinar er av den jordnære typen, som ikke liker å forhaste seg. Han hadde flere lange forhold bak seg, men nå var det gått fem år siden han sist hadde kjæreste.

Da han først møtte Jolanta gikk det likevel raskt. Hun endte med å bo hos Steinar hele uka hun var i Norge. Allerede i mai tok hun med seg sønnen Kevin på to år og flyttet til Flatanger, til Steinar.

Steinar var 32 år gammel og hadde ønsket seg barn siden han var 20, så det passet ham bra å bli pappa til Kevin samtidig som han ble kjæreste med Jolanta. Begge var også enige om at de ville ha flere barn, og da de hadde vært sammen i to år begynte de å prøve.

Ett år gikk uten at noe skjedde. Så ett år til. Jolanta hadde vært hos legen og undersøkt at det ikke feila henne noe. Steinar nektet på sin side å undersøke om noe var galt på hans kant.

Det kjentes ut som om det var manndommen min som skulle settes på prøve, og det hadde jeg ikke lyst til. Jeg ville ikke vite at noe var galt, bare tanken fikk meg til å føle meg udugelig.

Steinar Olsen

Jolanta ble på sin side stadig mer sint og lei. Mer enn to år hadde passert, uten at hun ble gravid. Det kjentes som om forholdet ikke gikk noen vei, de kranglet hele tiden.

En ting var at Steinar ikke ville gå til legen, noe annet var at han heller ikke ville gifte seg. Jolanta hatet ordet samboer, hun ville ha en ektemann.

«Vi har vært sammen i mer enn fire år og enda vil han ikke gifte seg» tenkte hun «det må jo bety at han ikke er sikker på at jeg er den han vil være sammen med.»

Hun kjente seg utmattet, både fysisk og psykisk. På høsten i 2015 tok hun et valg: Framtiden hennes lå ikke lenger i Flatanger, det var på tide å reise tilbake til Litauen.

Da ga Steinar etter, bestilte legetime. Men for Jolanta var det allerede for seint. Hun orket ikke mer, ville bare hjem.

Steinar kjente seg først revnende likegyldig. «Bare dra» sa han, «jeg bryr meg ikke!» Det var først da hun var borte at erkjennelsen stod glassklart for han: Jolanta var den store kjærligheten, kvinnen han ville tilbringe livet sitt med.

Alene igjen satte han seg to klare mål: Han ville finne ut hva som feilte ham, hvorfor det ikke ble barn, og han ville vinne Jolanta tilbake.

Da ante Steinar ingenting om han hadde i vente. Nåler stukket inn i testiklene var en ting, noe annet var at han også kom til å ende opp med å prøve en helt ny behandling som aldri før hadde blitt testet i Norge.

Mysteriet med den synkende sædkvaliteten

Alt tyder på at stadig flere menn sliter med å få barn. I fjor kom nemlig en stor studie som skapte overskrifter over hele verden: Antallet sædceller i ejakulatet til vestlige menn har falt med over 50 prosent siden 1973.

Dramatiske tall, men egentlig gammelt nytt. Allerede i 1992 publiserte nemlig en gruppe danske forskere funn som viste samme trend: En global nedgang i sædkvaliteten hos menn siden 1940.

Men hva er årsaken til at det går ad undas med sæden? Det er en gåte forskerne enda ikke har et svar på.

Den mest populær årsaksforklaring var lenge hormonhermende kjemikalier. Dette er stoffer som har samme effekt på kroppen som naturlige hormoner, og i søkelyset var særlig dem som etterlikner østrogen. I denne kategorien finner vi for eksempel ftalater, som brukes som mykgjøringsstoff i plast. Teorien har vært at disse østrogenliknende kjemikaliene forstyrrer guttebabyenes utvikling i fosterlivet, og at dette på sikt skaper problemer i produksjonen av sædceller.

– Det finnes dessverre fortsatt forskere som tror på dette. Slike stoffer kan kanskje ha en effekt på voksne menn, men jeg kan ikke se at det finnes bevis for at de har en innvirkning på utviklingen hos foster.

Det sier professor Richard Sharpe ved universitetet i Edinburgh. Han har jobbet med mannlig infertilitet hele karrieren og var selv lenge overbevist om at det var de hormonhermende kjemikaliene som hadde skylda. Mangelen på bevis gjorde imidlertid at han skiftet mening.

– Det er viktig å huske på at hormoneffekten av disse kjemikaliene er veldig svak, mens østrogennivået i en gravid kvinne er skyhøyt. For fosteret blir dermed effekten av disse kjemikaliene som en dråpe i havet, sier Sharpe.

Et annet argument som taler mot denne teorien er at nedgangen i sædkvalitet startet allerede på 40-tallet, altså før mange av de hormonhermende kjemikaliene kom på markedet.

Men om kjemikaliene ikke har skylda – hvor skal vi lete etter svar da?

Trine B. Haugen, som er professor i biomedisin og leder av forskningsgruppen Reproduktiv helse hos menn ved OsloMet, tror kroppsvekt og diett kan være stikkord.

– Vi vet at overvekt kan ha en innvirkning på hormonproduksjonen, og at fedme kan gjøre det vanskeligere for både menn og kvinner å få barn. Det har likevel vært vanskelig å finne en klar sammenheng mellom en generell nedgang i sædkvalitet og det faktum at folk flest har blitt tjukkere, men jeg tror dette er verdt å se nærmere på, sier Haugen.

Hun legger til at dette likevel ikke forklarer hvorfor det er så store forskjeller i sædkvalitet mellom land som ellers er like. Det er jo ingen åpenbar grunn til at finner og svensker skal ha bedre sæd enn nordmenn og dansker.

På 90-tallet var det slik at forskerne lette etter den ene årsaken til at sædkvaliteten sank. Nå er det klart at bildet er mer sammensatt, men vi klarer ikke helt å se mønsteret enda. Sannsynligvis kan også faktorer spille inn på forskjellig måter i ulike land.

Professor Trine B. Haugen

Oppsummert er altså årsaken til den synkende sædkvaliteten fortsatt en stor gåte. Dette henger nok delvis sammen med at mannlig infertilitet lenge har blitt sett på som et marginalt forskningsfelt og at forskningen kom sent i gang. Det til tross for mellom 15 og 20 prosent av par i fruktbar alder opplever ufrivillig barnløshet, og at årsaken er jevnt fordelt mellom kjønnene.

Kanskje er det slik fordi mange menn – i likhet med Steinar – kvier seg for søke hjelp når de ikke lykkes med å få barn.

En hanskekledd hånd rundt testikkelen

Det er den 4. februar 2016. På Spiren Fertilitetsklinikk i Trondheim ligger en halvveis neddopa Steinar med nybarberte, blottede baller.

Resultatet fra sædprøven han tok hos legen i fjor høst var skuffende, men ikke egentlig overraskende. Mens en normal ejakulasjon inneholder minimum 15 millioner spermier, har Steinars null.

Det er derfor han nå ligger her og venter på at gynekolog Liv Bente Romundstad skal stikke en nål inn i ballene hans. Det er nemlig sjans for at det finnes sædceller i testikkelvevet, selv om ingen kommer ut ved utløsning.

«Er du klar?» spør Liv Bente, før hun klemmer en hanskekledd hånd rundt den ene testikkelen.

«Ja» svarer Steinar.

«Nå kommer stikket. En-to-tre. Trekk pusten godt», sier Liv Bente. 

Ved hjelp av vakuumsug og pinsett trekkes tynne tråder av testikkelvev ut. Liv Bente er fornøyd.

«Denne er fin. Denne er kjempefin!»

Når han får svar på vevsprøven ringer han Jolanta. På førjulsvinteren tok de to opp kontakten igjen. Nå snakker de jevnlig på telefon og Steinar har vært flere turer i Litauen for å gå på date med henne. Det går bra med dem, men drømmen om å få barn sammen bli denne dagen fjernere.

«Det er helt dødt» sier Steinar «de fant ingen sædceller i testikkelvevet heller»

Jolanta nekter å akseptere dette. Hun forteller Steinar at hun har vært hos en spådame, hun hadde sagt at det var barn i framtida deres. Steinar er på sine side forsont med realitetene. Han kommer ikke til å få biologiske barn. Livet ble bare sånn.

Noen dager seinere ringer gynekolog Liv Bente Romundstad. Hun har fått svar på blodprøvene som viser at Steinar har lavt testosteronnivå. Nå vil hun at Steinar skal komme tilbake til klinikken, hun vet om en behandling han kan prøve.

Det østrogendempende midlet Liv Bente vil gi Steinar brukes i utgangspunktet på kvinner med brystkreft. En finsk ekspert på mannlig infertilitet har imidlertid sett at behandlingen også kan få i gang spermieproduksjonen hos enkelte menn med lave testosteronverdier. Liv Bente er likevel redd for å love for mye. Det er nemlig ingen som har testet behandlingen i Norge før, Steinar blir den første.

Plastposen med forlovelsesringen

Det var en eller annen gang i slutten av mai, men Steinar husker ikke datoen han fridde til Jolanta. Han var på besøk hos Jolanta i Litauen, og hadde planer om å få til et storslått frieri før han reiste hjem igjen. Virkeligheten ble noe ganske annet.

Dagen startet med at de kranglet før Jolanta dro på jobb. Deretter tråla Steinar byen på jakt etter forlovelsesring. Da han omsider fant en han vil ha, var den for liten. Juveleren mangler dessuten en boks å legge den i, han måtte nøye seg med en plastpose.

Det var bare så vidt han rakk hjem før Jolanta kom inn døra, sur og sliten. Kevin hadde skoleavslutning denne dagen, og de hadde bare fem minutter på seg før de måtte gå dit. Jolanta skulle bare skifte først. Da fant Steinar ut at øyeblikket hadde kommet for handling.

Det kunne ikke vente. Han måtte fri nå.

Jolanta stod i gangen og dro av seg strømpebuksa, da hun oppdaget at Steinar var på kne foran henne. Han holdt fram plastposen med ringen da han spurte:

«Jolanta. Vil du gifte deg med meg?»

3. juni 2016 flyttet Jolanta og Kevin tilbake til Flatanger.

Steinar hadde nådd ett av målene han satte seg den novemberdagen i 2015, han hadde vunnet Jolanta tilbake.

Nå gjenstod drømmen om et barn.

Den 30. september 2016 ligger Steinar igjen på operasjonsbordet på fertilitetsklinikken, mens pungen hans vaskes med en bomullsdott dyppet i sterilt vann. Han har gått på østrogendempende tabletter i sju måneder, nå har øyeblikket kommet for å se om det har gitt resultater.

Nok en gang tar Liv Bente fram nåla og fester et hanskekledd grep om en av testiklene hans.

«Er du klar?»

Svaret på prøven kommer mens de enda er på klinikken, men Steinar klarer ikke å ta det innover seg. Det er først seinere, når han sitter i kinosalen med Jolanta og Kevin, at følelsene kommer. De ser Peter og Dragen – en film om en foreldreløs gutt som lever alene i skogen sammen med en drage. Plutselig hører Jolanta at Steinar begynner å hulke.

«Går det bra?» hvisker hun.

«Jeg er så glad, Jolanta. Jeg kan bli pappa!»

I vevsprøven var det nemlig spermier.

Bare noen få, ikke mange nok til at de kan bli gravide på vanlig vis.

Med prøverørsbefruktning er det imidlertid omkring 50 prosent sjanse for at de vil lykkes.

Den første ultralyden

Det er den 23. januar 2018. For fem uker siden fikk Jolanta satt inn et befruktet egg. I dag er hun og Steinar tilbake på fertilitetsklinikken for å ta den første ultralyden. Jolanta er spent, men egentlig ikke urolig. Hun har jo tatt en hel haug med graviditetstester, hun vet jo at hun er gravid.

Liv Bente Romundstad er derimot nervøs. Hun vet at det er en mulighet for at det ikke lenger er liv i embryoet de satte inn, selv om graviditetstesten slår positivt ut. Men hun sier ikke noe om dette til Steinar og Jolanta. Håper bare på at de finner et hjerteslag, fallhøyden er så utrolig høy.

Se Steinar og Jolantas første ultralyd:

Jolanta og Steinar har termin 9. september, samme dag som de feirer ett års bryllupsdag.

Dette er jo et tema det er flaut å snakke om, det kan jeg ikke legge skjul på. Men jeg håper det at vi har fortalt vår historie, gjør at flere menn tør å søke hjelp når de sliter med å få barn. Det er bedre å vite enn å leve med usikkerheten

Steinar Olsen

Foto Trine B. Haugen: Sonja Balci, OsloMet

Foto bryllupsbilde: Svajunas Mickus