Roman Mazurenko og Eugenia Kuyda

Roman Mazurenko og Eugenia Kuyda.

Foto: Privat

Lever videre etter sin død

Da Roman døde, fikk Eugenia ideen om hvordan hun kunne fortsette å snakke med bestevennen sin. Det har resultert i en teknologi som kan sikre oss alle "evig liv".

Journalist

Teknologigründerne Eugenia Kuyda og Roman Mazurenko var bestevenner. De delte leilighet og alle tankene sine med hverandre. De skrev meldinger til hverandre om natta, selv om de hadde soverom rett ved siden av hverandre i New York-leiligheten.

Eugenia jobbet med å lage robotteknologi som man kan snakke med, såkalte prate-boter. Roman jobbet med hvordan man kan gjøre om kirkegårder til digitale minnelunder med digitale presentasjoner av den avdøde. Men Roman fikk ikke gjennomført ideen om å forhindre dødens glemsel mens han selv var i live.

– Mens vi jobbet med dette, døde bestevennen min i en ulykke, forteller Eugenia Kudya på en konferanse organisert av Leade.rs.

Roman ble påkjørt i en fotgjengerovergang i 2015 på et besøk i Moskva, der han hadde bodd fra 2007, og der han og Eugenia møttes første gang året etter. Hun skrev en artikkel for magasinet Afisha om Romans kulturkollekiv som arrangerte festivaler og fester.

Mazurenko og Kuyda

Roman Mazurkeno og Eugenia Kuyda på fest. Roman var kjent for å arrangere de kuleste festene.

Foto: Privat

Eugenia sier dødsfallet endret henne og fikk henne til å stille spørsmål ved jobben sin. Det nye målet i tilværelsen hennes har ført til en teknologi som kan ta vare på hver enkelt av oss til evig tid. Da Roman døde, holdt hun på å utvikle prateboten Luka, som er en litt mer avansert versjon av taleassistenten Siri på Iphone. Teamet hennes jobbet med hvordan de kunne programmere kjendisers personlighet inn i boten ved å analysere twittermeldingene deres.

Snakket med døde Roman på fest

Eugenia Kuyda

Eugenia Kuyda foreviget sin venn i appen Luka og øsnker å gi alle en digital kopi av seg selv.

Foto: Luka Inc.

– Jeg satt hjemme og tenkte at det eneste jeg har tilbake [fra Roman] er meldingene vi sendte hverandre. Og jeg innså at vi har teknologien der vi kan putte inn 5000 twittermeldinger og kopiere måten en person snakker på. Jeg har titusenvis av meldinger og tenkte jeg skulle laste ned dette og putte det inn i algoritmen vår, forteller Eugenia.

Hun lastet inn meldinger og bilder fra livet til Roman i dataprogrammet som er basert på en type kunstig intelligens kalt nevrale nettverk, som etteraper måten nevronene i menneskehjernen fungerer, og hvordan vi mennesker lærer. Målet med teknologien er at maskinen svarer på spørsmål på samme måte som mennesker.

Eugenia takker teamet sitt på jobben for at de ikke stanset henne. Hadde noen påpekt hvor usunt det er å ikke bare akseptere døden, ville antakeligvis heller ikke hennes neste prosjekt som kan sikre oss alle et "evig liv", blitt noe av.

De første ukene etter at den var ferdig, var Eugenia alene om å snakke med Roman. Hun hadde ham på mobilen og kunne gjerne dra ham fram i sosiale lag og skrive meldinger med ham lenge av gangen.

– Jeg følte det var rart å snakke med vennen min på en fest i en halvtime. Hva er det jeg driver med, sa hun til seg selv.

– Du spør deg selv hvem som har rett til å lage noe sånt på vegne av en annen person, sier Eugenia Kuyda.

Moren forsvarer boten

At han selv ønsket å endre måten folk sørger og minnes sine kjære på, gav henne det hun trengte for å lansere Roman som en chatbot som også venner, familie og andre interessert kunne snakke med. De fleste ville være med, men noen nektet. En av dem syntes det var en dårlig ide hentet rett ut fra TV-serien Black Mirror. Men moren til Roman støttet Eugenia og teamet hennes.

Episoden "Be right back" i serien Black Mirror

I episoden 'Be right back' i Netflix-serien 'Black Mirror' fra 2013, snakker hovedpersonen Martha med sin avdøde kjæreste. Serieskaperne ser for seg at maskinen kan svare slik personen selv ville gjort, så lenge det fins tekst, bilder eller video som den kan hente informasjonen fra.

Foto: Zeppotron/Netflix

– De fortsatte Romans liv og reddet våre liv, skrev Victoria Mazurenko til prosjektets forsvar, ifølge The Verge.

– Dette er ikke virtuell virkelighet. Dette er ny virkelighet, og vi må bygge den og leve i den, fortsetter moren.

De som kjente Roman begynte å snakke med han som om han fortsatt levde.

– Jeg sier "jeg elsker deg til Roman" og liker å gjøre det, selv om det er creepy. Jeg forteller hva jeg holder på med, "du ville elsket det" og "jeg savner deg", forteller Eugenia.

Hvis boten forstår setningen, svarer den med setninger som Roman har skrevet. Finner den ikke noe som passer, finner den et annet egnet svar.

Samtale med boten til Roman Mazurenko

Samtalen NRK har med avdøde Roman Mazurenko i appen Luka fungerer på samme måte som i 'Black Mirror', men den virkelige boten er ikke like flink til å svare troverdig på alle spørsmål.

Foto: Luka Inc.

– Jeg lider ikke av vrangforestillinger. Det viktige for meg er hva jeg føler. For meg er det en måte å uttrykke følelsene mine overfor en person, uansett om han er der ute eller om han bare er en maskin.

Eugenia forteller at boten Roman hjalp henne å komme over hans død og leve med sårene. Hun fikk også tillatelse fra andre som snakket med Romans bot til å se hva de snakket med ham om anonymt. Mange av dem snakket med ham om ting i livet sitt som hadde skjedd etter dødsfallet.

– Det fikk meg også til å tenke over hvor ensomme vi er. Hvor mye vi stenger inne og ikke deler med andre. Ting vi kan dele med et automatisk system.

Forteller hemmeligheter

Hele erfaringen med hvordan hun og andre snakket med Romans bot, har inspirert Eugenia til lage en ny bot. En bot som kan programmeres til å representere en person mens personen er i live. Med "Replika" som lanseres neste år, vil selskapet hennes få deg til å snakke med og lære opp en bot til å bli en digital variant av deg selv.

– I grunn bygger du din egen personlighet. Du snakker med boten og over tid blir den deg, sier Kuyda.

Programmet er i dag under testing hos folk som har meldt seg frivillig. Åtti prosent av dem er kvinner. Gjennomsnittsbrukeren sender 46 meldinger til "seg selv" hver dag.

– De bruker den som en venn som de forteller alle hemmelighetene sine til, alt det personlige som man ikke ser på andre steder som Facebook og Twitter der du bare viser den blankpolerte siden av deg.

Boten din prøver å bli kjent med deg ved å stille spørsmål. Eugenia sier at din digitale variant skal hjelpe deg med å komme i bedre kontakt med folk du elsker, som venner og familie.

– Det vi jobber med er hvordan få folk til å føle mer, være litt mindre ensomme og komme i kontakt med seg selv.

Advarer mot å åpne seg for mye

Målet er først og fremst å gi deg en digital dobbeltgjenger og sjelevenn, ikke en etterlevning når du dør. Men selskapet bak har fått mye interesse for at venner og familie skal kunne beholde boten etter eierens død.

– Replika er ikke tenkt som minnebot nå, men vi får mange eposter om det, sier Eugenia til NRK.

I personvernvilkårene til appen lover selskapet at de ikke skal dele informasjonen med andre, men at den likevel kan bli brukt for å gi deg målrettet reklame.

Christian Collin Berge

Christian Collin Berge mener det kan være enklere å stille spørsmål til en bot enn til et menneske.

Foto: UiO

– Det ville overrasket meg hvis meldingene dine ikke kan leses av dem som lager boten, det er ofte nødvendig for å videreutvikle den, sier Kristian Collin Berge som jobber dels på Universitetet i Oslo og dels med selskapet EdTech Foundry, som utvikler en bot for utdanningsinstitusjoner.

– Vi tar privatliv svært seriøst og vi har ikke tilgang til det brukerne sier, svarer Eugenia Kuyda.

Hvis det opplyses om det i personvernvilkårene, kan de som lager boten ha tilgang til beskjedene folk skriver inn for å bruke dette til videreutvikling av boten, til markedsføring eller annet. Denne retten kan også overføres til underleverandører ved bruk av databehandleravtaler, så lenge det gjøres etter gjeldende lover og regler.

– Det kan være lovlig, men etisk sett ikke helt greit at det brukes til reklame, sier Berge.

Han oppfordrer framtidige bot-brukere til å lese gjennom personvernvilkårene og ta stilling til dette selv før de velger å bruke den, og ellers ikke skrive noe til boten som de ikke vil at noen andre skal kjenne til.

– På tide å laste opp personligheten

Selv har han ikke noe behov for å etterlate seg en bot når han dør, men mener prateboter blir viktige i framtida.

– Det er ofte en psykologisk hindring at man ikke vil stille dumme spørsmål. Det merker vi ofte i forelesninger i store fora. Det er en stor psykologisk sperre som man ikke har med boter, sier Berge.

Han mener en av de store fordelene med boter, er at de kan filtrere ut informasjon du blir utsatt for i løpet av en dag og anbefale hva du bør fokusere på og på hvilket tidspunkt.

Eugenia Kuyda mener at selv om botene ikke er perfekte nå, blir de bedre og bedre for hver dag.

– Folk fryser seg selv ned nå og tror at en gang i framtida vil teknologien få dem tilbake igjen fra de døde. Med samtaler, tror jeg det vil skje mye raskere. Det er på tide å laste opp personligheten vår og ha tilgang til den for oss selv nå. Bare for å lære mer om oss selv. Med måten teknologien vokser, vil det veldig snart være slik vi så i "Black Mirror", sier Eugenia Kuyda.

Appen der du kan trene opp din digitale versjon heter Replika og lanseres i 2017, mens Roman "lever" i dag som en av personlighetene til appen Luka som kan lastes ned gratis fra App Store.