Julenissen
Foto: colourbox

Julenisseforskning

På tross av at han har levert gaver i hundrevis av år tviler fortsatt enkelte på hans eksistens.

Innimellom all den uhåndgripelige kvantefysikken, deprimerende klimaforskninga og usikre kosmologien har forskere heldigvis tid til å sette seg ned med de virkelig store spørsmålene.

Hvordan kommer Julenissen seg ned pipa? Hvordan rekker han å levere alle gavene? Har han noe med klimaforandringene å gjøre? Og er det egentlig Donald Trump som er Julenissen? De mange usikkerhetsmomentene knytta til Julenissens liv og virke gjør at enkelte stiller seg tvilende til hele greia, men går man litt ordentlig inn i materien skjønner man fort at usikkerheten bare er kunnskapsløshet. Det er tid for å se på den edeleste av alle vitenskapsdisipliner – julenisseforskning.

I ly av dopplereffekten

Vi starter med den ferskeste forskninga. Katy Sheen, fysiker ved University of Exeter, har nylig sett nærmere på hvordan relativitetsteorien kan forklare et par av de logiske bristene i julenissekonseptet, som for eksempel hvorfor mannen i rødt aldri blir observert.

For å rekke å levere alle gavene må nissen reise fort. Sheen har landa på at han må bevege seg i omtrent ti millioner kilometer i timen for å få levert alle gavene i løpet av 31 timer – det at Jorda er delt inn i forskjellige tidssoner kommer hendig med i et pressa tidsskjema. Kjernefysiker Sunniva Rose har derimot regna seg fram til at Julenissen må opp i drøyt 66 millioner kilometer i timen for å være sikker på å rekke alt.

10.000.000 km/t eller 66.000.000 km/t – det er uansett vanskelig å se hva noe som beveger seg i den hastigheten faktisk er. Og i tillegg kommer dopplereffekten.

– Når han beveger seg så raskt, så vil lyset doppperskiftes mot det blå når han er på vei mot deg, kanskje såpass mye at han blir usynlig, forklarer fysiker Bjørn Hallvard Samset.

Dopplereffekten kan også forklare hvorfor ingen hører nissen. Både bjelleklangen og ho-ho-ho-ene vil bli lysere og lysere etter hvert som han nærmer seg, for så å bli så lyse at det ikke kan oppfattes av det menneskelige øre. Samset påpeker at barna sannsynligvis vil høre en brummende og doppler-fordypa bjelleklang når nissen drar, noe som ikke er nevnt i artikkelen på physorg.

For å forklare hvordan Julenissen, som går for å være relativt velfødd, kommer seg ned gjennom pipa, lener Sheen seg på relativitetsteorien. Hastigheten fører til at både nisse, slede og reinsdyr vil bli lengdekontrahert, det vil si sammenklemt i den retninga de flyr. Han må riktignok komme seg både opp og ned gjennom pipa i løpet av den tida det tar å fly over den, men så lenge du aksepterer de andre premissene for denne hypotesen skal det vel gå greit å svelge dette også.

261 millioner julebesøk

Ved Universitetet i Oslo foregår det mye solid juleforskning. I fjor så de blant annet nærmere på fusjonsprosesser på Rudolfs nese, nanoteknologisk nissedrakt og likheten mellom ordene Santa og Satan.

I tillegg avslørte Sunniva Rose, Gaute Einevoll og Anders Hafreager at de hadde søkt Norges forskningsråd om finansiering til etableringen av Senter for fremragende julenisseforskning. Under sterkt påtrykk fra NRK innrømmer Einevoll nå at "det er mulig søknaden ble forlagt av en av julenissens hjelpere eller et eller annet", men de tre fysikerne har uansett fortsatt juleforskninga med uforminska kraft/pågangsmot.

Siden 2016 tross alt er 2016 har det tydeligvis vært vanskelig å komme unna Donald Trump, også på julenisseforskningsfeltet. Skjønt – forskning og forskning:

– Vi kan faktisk ikke utelukke at Donald Trump er julenissen. Det ser ut til at nissen utnytter sin kjendisposisjon og tar seg til rette overfor kvinner. Dette kjenner vi igjen fra den amerikanske valgkampen, sier Anders Hafreager til Titan.

Julenisseforskning

Sunniva Rose, Gaute Einevoll, Anders Hafreager og Nils Lid Hjort fra Senter for forskningsdrevet julenisseinnovasjon speider etter nissen. Kanskje litt tåpelig med tanke på at han flyr alt for fort til at de kan få øye på ham.

Foto: Bjarne Roesjoe

De har også regna seg frem til hvor mange hjem Julenissen må innom. De har tatt utgangspunkt i at nissen utelukkende forholder seg til kristne delen av Jordas befolkning, omtrent 29 prosent. 550 millioner av disse er under 15 år. Videre har de gått ut fra den norske standarden med 2,1 barn per husholdning, og endt opp med at Julenissen skal besøke omtrent 261 millioner hjem.

Heller slem enn fattig

Det har lenge vært opplest og vedtatt at Julenissen har en forkjærlighet for snille barn, men stemmer egentlig dette?

John Park ved Harvard School of Public Health har gått hypotesen nærmere etter i sømmene, og kommet fram til at den ikke er sann. Og dette er, i motsetning til mye annet i artikkelen du nå leser, forskning som er publisert.

Park og kollegaene har sett på nissebesøk på alle britiske sykehus med egen barneavdeling i jula 2015. Og nissen var ivrig i Storbritannia i fjor, han besøkte rundt 90 prosent av barneavdelingene i England, Nord-Irland og Skottland, og hver eneste barneavdeling i Nord-Irland.

Deretter kryssjekka de nisseoppmøte mot skulking og barnekriminalitet i de gjeldende områdene, uten å finne en sammenheng. De fant derimot en sammenheng mellom fraværende nisse og områder der folk i snitt har mindre penger og mindre utdannelse, noe som tyder på at Julenissen misliker fattigdom mer enn han misliker slemhet.

– Å ta livet av myten om at Julenissen foretrekker snille barn kan få ringvirkninger, for eksempel at barn slutter å oppføre seg. Vanligvis håper vi at så mange som mulig får høre om forskninga vår, men i dette tilfellet oppfordrer vi folk til å utvise varsomhet, og å ikke prate om rapporten foran barn.

Det finnes falske nisser

Hvorfor forsker ingen på Julenissens eksistens, lurer du sikkert på. Svaret er enkelt, den ballen ble lagt død for 12 år siden, da forskning.no fikk hjelp av et ekspertpanel til å, la oss i anledning jula være litt hyggelig og si bevise, at han faktisk finnes.

Innsigelser som "hastigheten nissen må holde vil føre til at han brennes opp av luftmotstand", "reinsdyr kan ikke fly", "nissen er pappa i forkledning" ble plukka fra hverandre, og tidligere nevnte Gaute Einevoll leverte et sitat som virkelig har tålt tidens tann:

– Jeg vil si som man sier i de alternative miljøene: Selvsagt finnes det mange useriøse og til og med falske nisser der ute. Men det betyr ikke at det ikke finnes noen ekte nisser.

Korrelasjon mellom nisse og utslipp

Samsets graf levner liten tvil om sammenhengen mellom temperaturøkning og Julenissens aktivitet.

Foto: Bjørn Hallvard Samset

Julenissen gleder som kjent barn. Men er det noen negative sider ved virksomheten hans? Ja, skal vi tro Samset. Han har tidligere sett nærmere på Julenissens klimaavtrykk, etter at en åpenbar korrelasjon mellom antall brev adressert til Julenissen på postkontor i New York og gjennomsnittstemperaturen på Jorda ble avslørt.

Samset konkluderte med at Julenissen, på tross av å ha gode intensjoner, er en klimaversting. For å kompensere for nissens synder kan du eventuelt bytte ut pinnekjøttmiddagen med ribbe, noe julematkalkulatoren vi nylig omtalte viser at fører til langt mindre klimagassutslipp.

Sånn helt til slutt: Vi i NRK viten er klar over at forskere flest kategorisk avviser Julenissens eksistens. Men vi har prata med flere barn som tror at han finnes, og synes derfor det er viktig å få frem at dette er et område der de lærde og de ikke-lærde strides.

God jul!