Hobbit Ancestors
Foto: Kinez Riza / Ap

Hvor kommer hobbiten fra?

Øydvergdannelse, kreasjonisme, evolusjon i høygir og nå et nytt funn – jakten på hobbiten fortsetter.

Øya Flores ligger sør-øst i Indonesia og er i dag hjemmet til komodovaraner, gigantrotter og omtrent 1,8 millioner mennesker. Sånn har det ikke alltid vært, naturlig nok.

For omtrent 50.000 år siden var det Homo floresiensis – nå populært kalt hobbiter – som bodde på øya, men befokningstallet ble sannsynligvis aldri særlig mye høyere enn 10.000. De var en drøy meter høye, veide cirka 25 kilo, og hadde hjerne på størrelse med en sjimpanse.

Hvor kom de fra? Det vet vi ikke. Hva skjedde med dem? Det vet vi heller ikke.

Fram til ganske nylig har vi basert det meste av kunnskapen vår om Homo floresiensis på ett enkelt funn. Nå har vi plutselig to, noe som gjør forskernes gjetninger langt mer kvalifiserte.

Kreasjonistisk "vitenskap"

I 2003 fant ei gruppe med australske og indonesiske arkeologer en tilnærma komplett hodeskalle og deler av et skjelett i Liang Bua-hula. De lette i utgangspunktet etter fossiler som kunne lære oss mer om Homo sapiens' reise fra Asia til Australia, men fant i stedet noe de ikke helt skjønte hvor hørte hjemme. Skjelettet tyda på at det hadde vært ei dame på rundt 30 år med liten kropp og liten hjerne, og de trodde først at det var mellom 13.000 og 38.000 år gammelt. Senere har dette blitt justert til mellom 50.000 og 60.000 år.

Da de året etter offentliggjorde funnet for resten av verden tok det ikke lang tid før det ukjente fortidsmennesket ble døpt hobbiten, etter Tolkiens fantasifigurer. Hobbiten er et strålende navn for media, men ikke noe vitenskapen kan slå seg til ro med. Først prøvde forskerne seg med Sundanthropus floresianus, de oppretta altså en egen slekt for den nyoppdaga arten. Det varte ikke lenge, den ble flytta til Homo-slekta og fikk navnet Homo floresiensis.

INDONESIA DWARF FOSSIL

Til venstre: Homo floresiensis. Til høyre: Homo sapiens.

Foto: Anonymous / Ap

I åra som har gått siden funnet er det først og fremst tre teorier for hvor Homo floresiensis stammer fra som har fått oppmerksomhet:

  • De kan være etterkommere av Homo habilis, som levde for mellom 1,4 og 2,3 millioner år siden.
  • Det kan være en dvergversjon av moderne mennesker som ikke har vokst som normalt på grunn av sykdommer.
  • De kan være etterkommere av Homo erectus, som spredte seg fra Afrika til Europa og Asia.

Homo habilis-teorien lener seg først og fremst på hodeskallestørrelsen, Homo floresiensis-hjernen ligner mest på Homo habilis-hjernen. Problemet er bare at vi kun kjenner Homo habilis fra Afrika.

– Det er likevel ikke utenkelig at de har fulgt Asias kystlinje til øyene i Indonesia, forklarer zoolog Petter Bøckman.

Dverg-teorien er av det mer kuriøse slaget, og et resultat av at skjelettet er funnet nettopp i Indonesia.

– Der finner du vitenskapmiljøer som er sterkt påvirka av religion og kreasjonisme. Vanligvis ville ikke de fått noe oppmerksomhet, men så lenge det er de som rår over skjelettet har deres teorier fått større plass enn det de ellers ville ha fått.

Bøckman sier at resten av verden har vært prisgitt deres publikasjoner, det er ikke bare å reise til Indonesia og kreve å få undersøke beinrestene selv.

– Hadde de skrevet en tilsvarende artikkel om et funn av en neandertaler hadde folk bare ledd. Nå må vi forholde oss til det.

To er mer enn dobbelt så bra som én

SCIENCE HOBBBITS

Kjevebenet som ble funnet i 2014.

Foto: HANDOUT / Reuters

Før vi ser nærmere på den siste teorien er det på tide å introdusere det "nyeste" bevismaterialet. Helt siden 2004 har arkeologer og zoologer venta på flere funn fra samme område. Det har blitt funnet tusenvis av steinredskaper og titusenvis av dyrebein, men tidligere denne uka ble det publisert en rapport som fortalte om funnet av et kjeveben fra et fortidsmenneske.

– Folk som har forska på det her har vært plaga med at de bare har hatt ett funn å forholde seg til, det er vanskelig å vite med sikkerhet at det eksemplaret er representativt. Å drive statistikk med datagrunnlag på én er problematisk, å ha to er mer enn dobbelt så bra, sier Bøckman.

Det siste funnet ble gjort i 2014, omtrent ti mil fra hula der det første skjelettet ble oppdaga for 13 år siden, og består av et kjeveben og noen tenner. De er omtrent 700.000 år gamle og stammer fra et menneske som er omtrent på størrelse med den drøyt 600.000 år yngre Hobbiten, sannsynligvis Homo floresiensis' forfar.

Bøckman mener dette funnet på effektivt vis tar livet av kreasjonistteorien.

– Det er selvfølgelig mulig at man finner ett skjelett som tilhørte et sykt fortidsmenneske, men ikke to av to, sier Bøckman.

Den siste teorien er at Homo floresiensis er etterkommere av den langt større Homo erectus som da må ha ankommet Flores for omtrent en million år siden. To ankepunkt: størrelsen, og det faktum at Homo erectus ikke var båtbyggere.

– Vi vet ikke hvordan de kom seg til Flores. Noen har spekulert i at en tidevannsbølge har gjort jobben med å frakte enkelte individer over. Størrelsesforskjellen kan vi derimot forklare, det handler om øydvergdannelse.

SCIENCE-HOBBBITS/

Her, omtrent ti mil fra det originale funnstedet, ble kjevebenet funnet.

Foto: HANDOUT / Reuters

Minielefanter og kjemperotter

Akkurat dette med øydvergdannelse må vi se litt nærmere på. Først og fremst handler det om tilgang på mat, noe som gjerne er begrensa på ei øy. Dette går hardt utover de største individene, som er de som trenger mest mat. De mindre vil klare seg bedre, og få flere barn. Etter hvert som generasjonene går, vil arten bli mindre og mindre, til et visst punkt.

– Dette gjelder pattedyr og fugler av en viss størrelse. For små dyr blir det motsatt, forklarer Bøckman.

Små dyr, som for eksempel rotter og mus, tjener på å ikke vises så godt, da blir de tatt av katter. På øyer er ikke dette nødvendigvis en faktor, og siden de uansett er så små at tilgang på mat ikke er noe hinder, kan de bli større og større. Prinsippet er ikke avhengig av at øya er en faktisk øy, det må være ei øy av et beboelig landskap i et hav av et ubeboelig landskap. En ørken kan altså gjøre nytten som hav.

– Store dyr blir mindre, små dyr blir større. Man kan si at alle nærmer seg størrelsen til en hare.

Dette gjelder ikke kaldblodige dyr, de trenger mindre mat, og dermed mindre område. Siden pattedyrene blir små, har krypdyr mulighet til å innta plassen som toppredatorer, noe som kan resulterere i dyr som komodovaran.

– På Flores har det vært minielefanter, kjemperotter, komodovaraner og minimennesker, sier Bøckman.

Bra jobba, evolusjon!

Hvis vi, som Bøckman, holder en knapp på Homo erectus-teorien, betyr det nye funnet at øydvergdannelsen har gått fort.

– Vi hadde regna med å finne noe større, noe som lå nærmere Homo erectus, men det viser seg at de som levde på Flores for 700.000 år siden var minst like små som Homo floresiensis, om ikke mindre. Det ser ut som om evolusjonen har jobba hurtig, men vi har ikke noen eksempler på øydvergdannelse hos mennesker å sammenligne med, sier lederen av forskergruppa som fant kjevebeinet, Gert van den Bergh fra University of Wollongong, til BBC.

Det kan virke litt merkelig at Homo erectus ble så mye mindre på bare 300.000 år, for så å holde seg på samme størrelse i 600.000 år, men Bøckman forklarer dette med fenomenet punctuated equilibrium.

– Dette handler om at arter stort sett holdes i den formen de er på grunn av ytre faktorer som konkurranse og klima. Men plutselig skjer det noe som gjør at arten forandrer seg forholdsvis raskt, før den finner et nytt stabilt leie. Dette ser ut til å være et glimrende eksempel på det.

Det nye funnet gir ingen bastante svar på hobbit-spørsmålet. Men det graves fortsatt på Flores, og det trenger ikke nødvendigvis å gå 13 år til neste gang noen finner en ny ledetråd.

Stamtre

1. «Hobbiten», Homo floresiensis 2. Sen javansisk H. erectus 3. Kinesisk H. erectus 4. Homo neanderthalensis 5. Homo mapaensis (sannsynligvis er det disse som er denisovanerne) 6. Homo sapiens 7. Europeisk heidelbergensis med neandertalertrekk 8. Tidlig javanesisk H. erectus 9. Homo antecessor (=sen europeisk erectus) 10. Tidlig afrikansk heidelbergensis 11. Homo ergaster (tidlig afrikansk erectus) 12. Homo rudolfensis 13. Homo georgicus (tidlig eurasisk “erectus”) 14. Homo habilis 15. habilis-liknende kjeve 16. Australopithecus robustus 17. Australopithecus boisei 18. Australopithecus garhi 19. Australopithecus africanus 20. Australopithecus aethiopicus 21. Australopithecus bahrelghazali 22. Australopithecus afarensis 23. Kenyanthropus platyops 24. Ardipithecus ramidus 25. Ardipithecus kadabba 26. Orrorin tugenensis 27. Sahelanthropus tchadensis De røde pilene representerer genflyt mellom ulike arter.

Foto: Torfinn Ørmen, Historien om oss