Carol A. Barnes viser fram en menneskehjerne
Foto: NRK

Hold hjernen på topp

Om du har lyst til å holde hjernen din på toppnivå, bør du ta grep før alderen gjør den tregere. Om det ikke snart kommer en pille.

Kari Hansen

Carol A. Barnes er professor i psykologi og nevrologi. Hun går med en bøtte i gangen på Universitetssykehuset i Tucson i Arizona. I bøtta har hun en menneskehjerne.

Inne på et laboratorium åpner hun lokket og viser fram den gul- gråe massen, den velkjente formen med alle foldene som gjør at vi er i stand til å huske, tenke, føle, hjernen som vi alle har innenfor kraniet vårt.

– Her inne ligger tankene dette mennesket hadde de siste minuttene fortsatt som strukturer i nervebanene, sier Carol Barnes mens hun snur og vender på hjernen.

Carol A. Barnes

Carol A. Barnes håper at hennes forskning skal gi grunnlag for at flere av oss holder oss friske og raske i hodet ut livet.

Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

Hjernen hun holder i hånda er donert til forskning og undervisning av en 80 år gammel mann. Den ser kanskje myk ut, men er en hard og tettpakket struktur på et og et halvt kilo. Her er åtti år med nervestrukturer frosset i døden.

– Det er umulig å se om at det er en eldre hjerne, for endringene som skjer i en vanlig, frisk hjerne når vi blir gamle er veldig subtile, sier Barnes.

Cellene lever

Hun er blant de aller fremste på forskning på hjernens aldring. Selv er hun 67 år gammel, i den alderen da de fleste trekker seg tilbake i pensjonisttilværelsen.

– Jeg er så heldig som er forsker, som kan komme på laboratoriet hver dag, der jeg prøver å oppdage noe nytt, forteller Barnes.

Det er viktig å lære seg nye ting for å holde hjernen opplagt, å kontinuerlig stimulere og utvikle deg selv.

Kunnskapen om hvordan en frisk hjerne fungerer, har økt voldsomt de siste årene, og det gjør at vi kan forstå hva det er som skjer når vi mister hjernekapasitet.

Vi har lært at det forsvinner svært lite celler på grunn av aldring.

Carol A. Barnes

– For førti år siden trodde vi at hjernecellene døde når vi ble eldre, og at du ville bli senil når du ble gammel, men i løpet av de siste tiårene har vi lært at det forsvinner svært lite celler på grunn av aldring, sier Barnes.

Barnes forteller at hele 86 prosent av dem som er over 71 ikke blir demente, så de fleste av oss behøver ikke å frykte demens i alderdommen.

Dette er godt nytt for oss, men hva det er som skjer når mange av oss allikevel blir tregere og mer glemsk med alderen, måtte det da finnes en annen løsning på.

Helt avhengig av å snakke sammen

Carol A. Barnes forteller at forskningen på hjernen har gitt kunnskap om hvordan nervecellene kommuniserer. En nervecelle er formet som et lite tre med grener. Ytterst på grenene kan nervecellene kommunisere videre til neste celle. Dette punktet kalles en synapse.

– Når du ser noe med øyet ditt, sendes det signaler til synssenteret ditt mellom cellene i et høyt tempo, fra nervecelle til nervecelle via synapsene, forteller Barnes.

Uten denne kommunikasjonen mellom cellene, får du ikke noe synsinntrykk og du kan heller ikke oppleve og til slutt lagre det du ser i minnet ditt.

Synapse and Neuron cells sending electrical chemical signals. 3d rendering Synapse and Neuron cells sending electrical chemical signals. 3d rendering

Nervecellene kommuniserer med hverandre igjennom synapsene.

Forskningen har vist at selv om cellene i seg selv er like friske og levende hos eldre mennesker, så endrer det seg i kommunikasjonen mellom dem.

Du får færre synapser og signalene når ikke fram eller går tregere. Noen vil slite med å orientere seg.

Å finne fram

I 2001 kom to unge nordmenn til laboratoriet hennes for å få opplæring, det var May- Brit og Edvard Moser, i dag kjent som vinnere av nobelprisen i medisin. Det utviklet seg til et godt samarbeid og i dag er hun tilknyttet Kavli-instituttet på NTNU som gjesteforsker.

Moser

Edvard og May-Brit Moser forsker på hjernen hos mus og rotter og fikk i 2014 nobelprisen i medisin for oppdagelsen av stedsansen-

Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Sammen med John O'Keefe fikk Moser nobelprisen i 2014 for oppdagelsen av hjernens stedsans. Edvard og May-Brit Moser forsket på rotter da de oppdaget gridcellene, cellenettverket som hjelper oss til å finne fram.

– Hvis disse cellene blir borte, klarer vi ikke å finne fram. Det er et av de første symptomene på Alzheimers, forteller Edvard Moser.

Nå har det også vist seg at gridcellene henger tett sammen med hukommelsen.

– Mye av hukommelsen vår er romlig, knyttet til steder på dette nettverket. Når koblingene svikter i gridcellene, svikter også deler av hukommelsen, sier Moser.

Hvordan samspillet mellom hukommelse og stedsansen er, gjenstår det å finne ut mer av. Da de fant gridcellene hadde de montert elektroder på rotter som bevegde seg rundt i labyrinter. Senere har de gjort forsøk på mus og funnet det samme cellenettverket der.

Nye veier hos eldre

Nå er gnagerne som ble testet ut i labyrinter, byttet ut med mennesker som beveger seg i en virtuell virkelighet mens de ligger i en MR-skanner. Professor Christian Doeller er hentet Nederland til NTNU i Trondheim for å forske videre på gridcellene på mennesker.

Christian Doeller

Christian Doeller forsker på hvordan hjernen vår jobber når vi orienterer oss.

Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

– Det som er ekstra spennende med det vi jobber med her, er at det kan føre oss nærmere å knekke koden for menneskelig tenkning, sier Doeller. Dersom vi knekker disse kodene, og forstår hvordan biologien og genene jobber sammen, kan vi finne ut hvordan vi egentlig husker.

Testpersonene kjøres inn i MR-skanneren. Her ligger de med VR-briller på og beveger seg rundt i den kunstige virkeligheten ved hjelp av en joystick. Oppgaven er å finne fram i en by.

Ved å skanne hjernen kan de følge med på hvordan unge og eldre jobber for å finne fram. Det viser seg at både unge og friske eldre stort sett klarer å løse oppgaven med å nå fram til målet.

MR-skanning av Solveig Hareides hode

Når de skanner hjernen mens forsøkspersonene løser oppgavene, kan de se hvilke senter i hjernen som er i bruk.

Foto: NRK

Christian Doeller oppdaget allikevel noe helt spesielt da han sammenlignet eldre og yngre hjerner på vei igjennom det virtuelle landskapet.

– De eldre bruker andre hjernestrukturer og andre systemer. De tar også inn andre sanseinntrykk for å kompensere for at flere hjernesystemer går saktere.

Selv om vi mister noen forbindelser her og der så klarer hjernen seg veldig bra fordi andre celler kan overta.

Edvard Moser

Forskerne ser at hjernen vår klarer å kompensere for manglende eller sviktende koblinger.

– Selv om vi mister noen forbindelser her og der så klarer hjernen seg veldig bra fordi andre celler kan overta, forklarer Moser. Selv om mange koblinger svikter når vi blir eldre, skal det mye svinn til for at det går ut over funksjonene våre.

Kissi er hundre

På Fosen går Kissi Brødreskift rundt i hagen sin i rask gange med ei stor bøtte på armen. Hun er 101 år gammel og plukker nyper, bær, nøtter og frukt rett fra sin egen hage og lager saft og syltetøy. Hun har sannsynligvis både gode gener og riktig livsstil.

Nå er eplene modne. Hun bøyer seg ned for å plukke opp noen som har falt på bakken, men det blir ikke bare saft av dem.

– Jeg har laget masse vin da, sier Kitti og ler hjertelig. Og hun mener det må være sunt å leve som hun gjør, for hun har aldri vært dårlig. Hun er ei dame som alltid har vært sosial.

Evig ung

Kissi Brødreskift er 101 år og kan fortelle at hun aldri har vært syk.

Foto: Per Ivar Rognes / NRK

– Da jeg ble hundre kom hurtigruta nesten helt opp i fjæra og tuta til meg. Det var stas, forteller hun mens hun ler og skuer ut over skipsleia fra hagen sin.

Barnes er overbevist om at den norske befolkninga har et godt utgangspunkt for å holde seg frisk i hodet. Da hun selv bodde i Norge var hun imponert over hvor frisk den eldre befolkninga virket.

– Siden jeg er fra California, er jeg ingen god skiløper, men da jeg ble forbikjørt av en åttiårig gammel dame på fjelltopp, ble jeg imponert, sier Barnes.

For bevegelse er nøkkelen til en frisk hjerne. Hun anbefaler minst tretti minutt gange hver dag for å holde hjernen frisk. Det viser seg at gange, og annen fysisk aktivitet, styrker koblingene i hjernen så de blir mer robuste.

Hjernepille

Med all kunnskapen om hvordan den friske hjernen vår husker og orienterer seg, kommer vi også nærmere en kur mot forfallet, mot tregheten som slår inn. Barnes sitt team i Arizona jobber med å finne medisin som kan bremse den normale aldringen.

– Vi prøver å forbedre den kognitive helsen vår og forlenge den så den kan holde hele livsløpet, forteller Barnes.

Det vil si at hun jobber med å holde oss friskere og raskere i hodet. Lenge. Da må de holde synapsene friske.

– Hos oss jobber vi med å utvikle metoder der vi kan modifisere cellefunksjoner som vil holde oss friske. De ser på flere sammenhenger, som tarmflora og kognitive funksjoner for å finne løsningen.

I dag finnes det allerede medisiner på markedet som hun håper kan hjelpe mot kognitiv svikt.

– Dersom dette er trygge medisiner og de allerede brukes til andre sykdommer, bør de i hvert fall brukes til de som har kognitiv svikt, mener hun.

Hun tror det kan komme piller også ment for friske og unge mennesker.

– Kanskje kommer vi til å ta dem allerede i trettiårene. Dersom det er like trygt som en liten Aspirin og det virkelig er bra for hjernen, så kan vi tenke oss at mange vil ta slike medisiner.

Vin, sjokolade og latter

Men de er mye du kan gjøre selv. Det er bred enighet om at betennelsesprosesser i hjernen er svært negativt, og det er enkle og kjente grep som kan dempe betennelsen og beskytte hjernen din. Uten medisiner.

Du kan få mer ut av å gå en tur med barnebarnet ditt.

Carol A. Barnes

Fysisk aktivitet og god sosial kontakt mener hun kan være like viktig for å holde hjernen frisk som hjernegymnastikk som kryssord eller sudoku.

– Om du liker å løse hjernenøtter må du gjerne det, men hjernen kan få mer ut av å gå en tur med barnebarnet ditt, sier Barnes.

Og antioksidanter er viktig fordi de beskytter hjernecellene dine, og de finner vi i frukt og grønt, men selvsagt også sterkt konsentrert i noen favoritter.

– Kaffe er veldig bra for å holde hjernen din frisk, fordi kaffen inneholder antioksidanter som beskytter hjernecellene og så drikker vi mye av det, forteller Barnes.

– Og vin?

– Ja, rødvin og mørk sjokolade er også bra for hjernen din, sier Barnes og ler.