Kondom
Foto: NRK

Frykter en gonoré-epidemi

Stadig flere smittes av gonoré. De er ofte unge og nysgjerrige, men også redde når de blir kjent med sykdommen de har fått. For gonoré er i ferd med å bli resistent mot all kjent behandling.

Olafiaklinikken i Oslo er den institusjonen som håndterer flest pasienter med kjønnssykdommer i Norge. Her møter helsepersonellet både enkelte gjengangere og mange unge som har gjort seg helt nye erfaringer.

Patricia Merckoll

Patricia Mercoll er lege ved Olafiaklinikken

Foto: Privat

– Mange synes det er flaut å komme hit, sier Patricia Merckoll, lege ved Olafiaklinikken.

– Spesielt unge folk som er smittet for første gang.

Hva skjer når du forteller noen at de har gonoré?

– Det varierer, men noen blir veldig redde for de tror de har HIV. Det er så som så med kunnskap om kjønnssykdommer så vi bruker mye tid på å informere. Både om sykdommen og hvordan vi ivaretar pasienten og aktuelle sexpartnere som også må sjekkes for smitte.

Det høyeste antall på 25 år

Kjønnssykdommen gonoré forårsakes av bakterien Neisseria gonorrhoeae, også kalt gonokokker. Den overlever ikke andre steder enn i menneskekroppen. Har du fått den i deg skyldes det som oftest at du har hatt ubeskyttet sex med en bærer av gonoré.

I 2016 ble det registrert over 1000 tilfeller. Det er ikke spesielt mange i forhold til 1975 og -76. Hvert av disse årene ble ca 15.000 tilfeller registrert. Men til tross for relativt lave tall har det vært en markant økning de siste årene. Det er snakk om en dobling bare siden 2013.

Laster innhold, vennligst vent..

En epidemi

Øyvind Nilsen

Øivind Nilsen er seniorrådgiver på avdeling for tuberkulose, blod -og seksuell smitte på Folkehelseinstituttet

Foto: Folkehelseinstitutet

– Jeg frykter vi nå ser starten av en epidemi, sier Øivind Jul Nilsen til NRK. Nilsen er seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet.

– Vi skal neppe tilbake til nivåene på 70-tallet. Men utviklingen i Norge de siste årene ligner på det Danmark har vært gjennom. Der ble det registrert 2785 tilfeller i 2015 i en befolkning vi kan sammenligne oss med både når det gjelder antall og adferd.

I følge statistikk fra Danmark er antall registrerte mer enn doblet fra 2014 til 2015, fra 1260 til 2785 tilfeller.

Løssluppen sex

Også Merckoll ved Olafiaklinikken frykter vi står foran en epidemi.

– Antallet øker og vi ser ikke hva som skal til for å stoppe den økningen, sier hun.

Hva kommer økningen av? Hvorfor får stadig flere gonoré?

– Det henger i stor grad sammen med vår adferd. Sex er lett tilgjengelig både på reiser og via såkalte sjekke-app'er. Færre har fast partner, mange har "friends with benefits" og vi har blitt sløvere med å bruke kondom etter at HIV-medisineringen ble effektiv.

Nilsen på Folkehelseintituttet er enig.

– Tallene viser en markant økning blant menn som har sex med menn. Den økningen startet samtidig med at legevitenskapen fikk en viss kontroll med HIV-smitten. Det førte til at mange sluttet å bruke kondom, også heterofile.

Økningen bekymrer.

Gonoré har i mange år latt seg kurere med antibiotika.

Gunnar Skov Simonsen

Gunnar Skov Simonsen leder norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober.

Foto: NRK

– Vi har generelt en god situasjon i Norge med lite resistens sammenlignet med andre land, men IKKE når det gjelder gonoré, sier Gunnar Skov Simonsen til NRK. Han er leder for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober, NORM.

– Der er vi på internasjonalt nivå. Den "naturlige" og sensitive gonokokken er nærmest borte.

Gonokokkene lever som nevnt bare i menneskekroppen. Heldigvis kan man kanskje si, for da smitter den kun ved intim kontakt. Det skal mer til enn et håndtrykk.

– Siden den ikke lever andre steder har den blitt utsatt for antibiotika gjennom mange tiår. Og den har vist en formidabel evne til å utvikle resistens, sier Simonsen.

– Den tar lett opp i seg DNA , og dermed egenskaper, fra andre bakterier og har et nærmest plastisk genom som forandrer seg etter omgivelsene.

Er resistent gonoré like alvorlig som resistens knytta til andre infeksjoner?

– Man dør ikke av gonoré, og ut fra smittemåte er det friske, seksuelt aktive personer som angripes. Andre resistente bakterier angriper ofte folk som allerede er syke og kan dø av det. Men gonoré er uansett et alvorlig folkehelseproblem som kan ha alvorlige konsekvenser for den enkelte som blir smittet.

Vanskelig behandling

På Olafiaklinikken har de og pasienter med resistent gonoré.

– De kan bli virkelig deprimerte. For de må ofte gjennom flere behandlinger, uten garanti for at noen av dem fungerer, sier Merckoll.

Siden gonokokkene lett dør utenfor kroppen, er det vanskelig å dyrke de opp for å kartlegge resistens.

– Det hender vi må prøve oss frem før vi finner den rette antibiotikaen. Da setter vi pasienten først på én kur, kontrollerer etter 2 uker og slik kan det fortsette til vi har funnet riktig medikament. Hele tiden er pasienten smittebærer, noe som kan kreve en viss selvkontroll.

Det at gonokokken har så lett for å utvikle resistens har etterhvert gitt færre behandligsmåter. Men det jobbes bredt med å finne nye virkestoffer.

Resistent og sensitiv e-coli

Sensitive (t.v.) og resistente bakterier (t.h.) reagerer ulikt på samme type antibiotika. Til venstre drepes bakteriene nærmest antibiotikapillene.

Foto: NRK

Lovende funn i York

Forskere ved University of York har tatt i bruk den meget giftige gassen karbonmonoksid (CO) i kampen mot bakteriene. De "frakter" CO til bakteriene med en type store molekyler, såkalte CO-RMs (CO-Releasing Molecules), altså molekyler som kan bære med seg og senere avgi kontrollerte mengder CO.

Ian Fairlamb

Professor Ian Fairlamb

Foto: University of York

– Vi har sett at CO-RM's har bedre virkning mot gonokokker enn andre bakterier, sier kjemiprofessor Ian Fairlamb ved University of York til NRK.

Fairlamb og teamet hans utnytter den terapeutiske effekten CO kan ha i små doser.

– Alle vet at CO er en meget giftig gass, men det er ved høyere konsentrasjoner. Vi bruker lave konsentrasjoner som vi vet bakteriene er sensitive for, sier Fairlamb.

– Og vi ser hvordan CO kan frigjøres på en sikker og kontrollert måte akkurat der det er nødvendig.

Nytt antibiotikum?

Forskerne i York mener svakheten de har funnet hos bakteriene kan lede frem til et nytt antibiotisk medikament. Gonokokken er spesielt følsom for karbonmonoksid ved at CO binder seg til bakterien og hindrer den i å produsere energi.

Gonokokker

Bakterien Neisseria gonorrhoeae, gonokokker, lever kun i menneskekroppen.

Foto: University of York

– Vi slår ut "motor-rommet" og hindrer bakteriens åndedrett, sier Fairlamb.

– Ved å sette bare ett enzym ut av spill mister bakterien evnen til å "puste", og uten oksygen dør den.

Teamet sier den neste fasen blir å utvikle et medikament, enten i form av en pille eller en krem.

– Så langt har vi kun testet "in vitro" (i glass). Så skal erfaringene derfra tilpasses undersøkelser i levende vev, sier Fairlamb.

– Det er absolutt interessant med nye behandlingsprinsipper, sier Skov Simonsen.

– Men det vanskeligste er å få dette til å bli et medikament som kan brukes. Mange virkestoff som fungerer i et laboratorium kan brytes ned i kroppen eller de kan være giftige for den som er syk. Uansett er mer kunnskap viktige steg på vei til å gjøre noe med gonoré.

Professor Fairlamb ved Univeristetet of York er optimist.

– Vi tror vår studie er et viktig gjennombrudd. Vi har ikke det endelige stoffet ennå, men er ganske nær.

Studien ble publisert i MedChemCom i desember 2016.

Dryppert

Det er flest unge mennesker som får gonoré. Ca halvparten av de registrerte tilfellene er mellom 20 og 29 år. Symptomene varierer etter hva slags sex man har hatt. Blir man smittet kan det sette seg infeksjon i munn, endetarm, vagina eller urinrør.

– Er man infisert i hals eller anus merkes det kanskje svakt. Man tenker ikke umiddelbart at en lett irritert hals kan skyldes gonoré og oppsøker dermed ikke behandlig, sier Merckoll ved Olafiaklinikken.

Infeksjonen kan være vanskelig å oppdage. Hele 50 prosent av kvinner smittet i livmorhals merker ikke at de er bærere. Menn merker som regel vanlige symptomer som svie ved vannlating og en gulgrønn utflod, derav navnet dryppert på folkemunne.

Uten behandling kan begge kjønn bli sterile og infeksjonen kan i enkelte tilfeller gå over i blodbanen og føre til infeksjon i leddene. Og får man gonore mens man er gravid kan barnet smittes og i verste fall bli blind. Det er med andre ord en alvorlig sykdom.

Kan vi unngå en epidemi?

Antall registrerte tilfeller av både gonoré, syfilis og klamydia har økt de siste årene.

– Det kan være en indikator på at vi har et mer løssluppet sexliv, sier Merckoll.

Er det håp om å få ned tallene og unngå en epidemi?

– Tja. Da må vi i så fall endre adferd. Det kan være krevende, for sexlivet er noe ytterst privat med mange forskjellige preferanser og derfor vanskelig å regulere. Så vi får oppfordre til sikker sex for å unngå smitte og satse på at vi blir bedre til å behandle mer treffsikkert etterhvert.

Gunnar Skov Simonsen er enig.

– Håpet kan ligge i en kombinasjon av behandling med nye virkestoffer og endring av adferd.