Fem år på Mars

6. august 2012, litt før halv åtte på morgenen, norsk tid. Mars Science Laboratory-fartøyet møter den tynne Mars-atmosfæren i drøyt 20.000 kilometer i timen. Varmeskjoldet, det største som har blitt brukt i verdensrommet, sørger for at hastigheten i løpet av få minutter senkes til 1700 kilometer i timen. Nå befinner vi oss omtrent 10 kilometer over Mars-overflata, fallskjermene utløses, og varmeskjoldet kobles fra.

I NASAs kontrollrom i California er det lite de kan gjøre fra eller til. Landingsprosedyren er forhåndsprogrammert, og det er 14 minutters forsinkelse på signalene fra MSL. Det er nok av ting som kan gå galt, det sies gjerne – litt spøkefullt, riktignok – at Mars har avvist omtrent halvparten av alt vi har prøvd å plassere på planeten. Rakettforskerne er nervøse, muligheten for at prosjektet kræsjer før det har kommet ordentlig i gang er absolutt til stede.

1800 meter over bakken er farta nede i 360 kilometer i timen, og fallskjermen og fartøyets ytterskall har gjort sitt. Nå gjenstår bare en plattform med åtte rakettmotorer som skal bremse farta ytterligere. Under plattformen senkes en rover ned, hengende i nylontau forbereder den seg på møtet med sin nye arbeidsplass med å flytte hjulene sine på plass. Drøyt sju meter over bakken stopper plattformen helt opp, nylontauene fires ut helt til seks roverhjul står på rød jord. Det har gått sju minutter siden MSL kom inn i atmosfæren.

Det går 14 minutter før jubelen slippes løs i kontrollrommet California, og blant romfartsinteresserte verden over. Et par minutter senere kommer de første bildene. Ikke bare har roveren kommet helberga frem, den har landa omtrent der den skulle lande.

Curiosity står på sletta Aeolis Palus i Gale-krateret. Den har reist i 567 millioner kilometer, men det er nå turen begynner for alvor. I løpet av de neste fem åra skal sekshjulingen tilbakelegge 17 kilometer på Mars.

Har det vært liv på Mars?

– Hovedformålet med Curiosity var å sjekke om Mars på noe tidspunkt har vært egna for liv. Var det varmt, var det atmosfære, hvordan sto det til på planeten før, forklarer astrogeolog Hans Amundsen, som har vært med på å teste flere av instrumentene på Curiosity.

Valget av Gale-krateret som landingsplass var selvfølgelig ikke tilfeldig. Det ble danna for minst tre milliarder år siden, og inneholder sedimenter som man antok var avsatt av rennende vann og innsjøer.

• Les: Dette har vært et elveleie på Mars

Etter å ha holdt seg i ro i drøyt tre uker, blant annet for å sjekke at alle instrumentene funka som de skulle, la Curiosity ut på tur – Glenelg, 400 meter unna, var målet.

På vei dit gjorde roveren sin første viktige oppdagelse – et uttørka elveleie bar bud om at det på et eller annet tidspunkt har rent vann rundt på Mars-overflata.

– Den fant sedimenter, avrunda bergartsfragmenter på flere centimeter, de dannes først når vannet renner i en viss hastighet. Vi forstår ikke alle prosessene på Mars, men det er overveiende sannsynlig at disse fragmentene har blitt danna av rennende vann, sier Amundsen.

I oktober tok Curiosity sin første ordentlige jafs av Mars-overflata. 20 gram sand ble plukka opp og sendt inn i robotkroppen for å bli analysert av kjemi- og mineral-instrumentet CheMin. Noen uker senere var resultatene klare, og de viste et komplekst kjemisk jordsmonn som blant annet inneholdt vann, svovel, og klor.

I mars 2013 gjorde Curiosity oppdagelsen som NASA fortsatt rangerer aller øverst på sin liste over robotkjøretøyets foreløpige bravader. Etter at drillen ble brukt for første gang viste steinprøver at Mars har inneholdt hydrogen, karbon, oksygen, nitrogen, svovel og fosfor – viktige forutsetninger for liv.

– En fundamental oppgave for dette oppdraget, er å finne ut om Mars kan ha hatt et miljø hvor liv har kunnet eksistere. Ut fra det vi vet så langt, er svaret ja, sa sjefforsker Michael Meyer ved NASAs Mars-program den gangen.

I september samme år kom rapporten om at jordsmonnsanalyser fastslo at Mars-overflata inneholder omtrent to prosent vann. I tillegg viste boreprøver fra Yellowknife Bay at det for omtrent 3,6 milliarder år må ha vært en innsjø der.

Noen måneder tidligere hadde roveren sendt data til Jorda som viste at den, i løpet av den 253 dager lange romferden, hadde blitt utsatt for stråling som var mange hundre ganger så sterk som strålinga på Jorda. Dette er langt høyere enn det NASA tillater astronauter å bli utsatt for.

• Les: Stråling kan skape problem for Mars-astronauter

På fjelltur

Etter å ha oppholdt seg i omtrent ett år ved landingsstedet la Curiosity ut på tur. Målet var Mount Sharp, et 5,5 kilometer høyt fjell, og det ble nådd i september 2014. Siden den kom fram til fjellet har ikke de store Curiosity-nyhetene kommet like tett som de gjorde de første par åra.

– Det har vært stillere. NASA valgte å bruke mye forskningstid underveis på sletta, og det tok lang tid før den kom frem til fjellet den egentlig skulle undersøke. Men vi kan nok forvente mer fra Curiosity, sier Terje Wahl ved Norsk Romsenter til NRK.

Han trekker frem fire høydepunkter fra de fem siste åra:

• Teknisk sett: Evnen til å landsette store kjøretøy
• Opplevelsesmessig sett: Bilder fra Mars sett i et menneskes perspektiv
• Vitenskapelig sett: Detaljerte observasjoner av steder hor det rant vann for lenge siden, og kjemiske analyser av stein.

Amundsen trekker fram landinga og det at roveren har påvist organisk materiale som Curiosity-prosjektet viktigste bragder. Han sier at prosjektet har vært veldig vellykka.

– De har tatt litt færre prøver enn de har håpa på, drillen er defekt, og hjulene hangler, men alt i alt er Curiosity en stor suksess.

Hjulene har vært det største problemet, aluminiumslegeringa som er blitt brukt har rett og slett vist seg å være for tynn. Spørsmålet er om de holder godt nok til at Curiosity fortsatt ruller rundt på Mars når neste rover, Mars 2020, lander på planeten om fire år?

• Les: 40 år på Mars

Mars 2020 skal – som navnet hinter om – sendes opp i 2020, og er første ledd av et tredelt prosjekt. Den skal samle prøver og legge i små beholdere, som senere skal plukkes opp av en ny rover som kan samle beholderne og sende dem opp i bane rundt Mars. Så kommer et tredje romfartøy og tar med seg prøvene til Jorda. Curiosity kan først og fremst se om forholdene ligger til rette for liv, mens Mars 2020 kan komme til å påvise liv.

– Plutoniumsreaktoren sørger hvertfall for at Curiosity fortsatt har energi om tre år. Men hjulene er ikke særlig begeistra for alle steinene på Mars, de er fillete. Jeg håper roveren fortsatt lever om tre år, men det er nok hjulene som kommer til å knekke den til slutt, sier Amundsen.

Vi gratulerer Curiosity med fem år på Mars, og håper den får mulighet til å synge bursdagssang til seg selv i mange flere år:

Hør Hans Amundsen fortelle mer om Curiosity i siste episode av Kuriøs