Erobreren

Året er 1998 og en forsendelse med humlekolonier har akkurat ankommet Chile. Humlene tilhører arten mørk jordhumle, og er produsert kommersielt på en fabrikk i Israel. Nå skal de distribueres til bønder over hele landet, som et tiltak for å effektivisere produksjonen av frukt og grønt dyrket i drivhus.

Det høres kanskje merkelig ut, men det skal vise seg at fortellingen om disse humlene har mange fellestrekk med historien om da Christofer Columbus ankom Amerika i 1492. Begge deler vil forårsake døden til millioner, fortrenge urinnvånere og endre et helt kontinent på ugjenkallelig vis.

Men nå foregriper vi begivenhetene. Vi må tilbake i tid, til den uskyldige starten på det hele.

Veterinæren og humlehuset

Vi befinner oss i Belgia på midten av 80-tallet. Hjemme hos veterinær Roland De Jonghe er humlene i ferd med å ta over. Han elsker humler og har begynt å avle dem fram på stua. Etter hvert også på kjøkkenet, loftet, i garasjen og bakhagen. Soverommet er det eneste rommet i huset til De Jonghe der det ikke finnes humler – det nekter kona hans.

En dag observerer veterinæren hvordan humlene hans pollinerer tomatene i drivhuset til naboen. Han skjønner med en gang at han har kommet over en gullgruve.

I det fri bestøves tomater stort sett av vinden, men i drivhus har denne jobben til nå blitt gjort for hånd med en luftblåser eller en såkalt plantevibrator. En svært arbeidsintensiv – og dermed også kostbar – affære.

I drivhuset kan imidlertid De Jonghe se at humlene – i motsetning til andre insekter – er svært effektive til å bestøve tomatplanter. Humler driver nemlig med det som kalles buzz-pollinering. Det vil si at humla tar tak i en blomst samtidig som den vibrerer med vingene. Det frigjør plantens pollen, samtidig som andre planters pollen ristes løs fra humlas hårete kropp.

Ikke nok med at dette kan spare inn mange arbeidstimer for grønnsakbøndene – De Jonghe oppdager dessuten at planter som bestøves av humler produserer både flere og bedre tomater. I 1987 etablerer han selskapet som skal komme til å revolusjonere hele grønnsakbransjen: Biobest – verdens første kommersielle humleprodusent.

Humlefabrikkene

Humler er en slekt av hårete bier. Det finnes om lag 250 ulike typer humler i verden, men de færreste egner seg som husdyr. Helt siden starten av 1900-tallet har det likevel blitt eksperimentert med humleopprett, men kun i det små. Det er derfor få som har troa på at storskalaproduksjon av humler er mulig – inntil Roland De Jonghe kommer på banen. Utstrakt erfaringen med humleavl på hjemmebane gjør at han vet hvilken art som har potensial som jordbruksarbeider – nemlig mørk jordhumle.

– Mørk jordhumle er en av de mest robuste humleartene, noe som gjør at de er lette å avle.

Det forteller insektforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning.

– De er også egnet til drivhuspollinering fordi de lager store bol med mange arbeidere.

Spart tid og større avlinger av bedre kvalitet er ikke de eneste fordelene med at humlene tar seg av bestøvningen. Humler krever et sunt arbeidsmiljø for å fungere optimalt og grønnsakbøndene begynner derfor å redusere bruken av sprøytemidler i drivhus.

Utover 90-tallet etableres det stadig flere humlefabrikker og de siste årene har det årlig blitt kjøpt og solgt over en million kolonier med mørk jordhumle globalt. Parallelt med dette begynner de negative sidene ved industrien å komme til syne.

Rømlingene

Oppdagelsestiden er navnet som brukes på perioden da europeerne reiser ut i verden på jakt etter nye handelsveier, handelsvarer og land som kan koloniseres. Fra starten av 1400-tallet fram til begynnelsen av 1600-tallet når europeiske skip nær sagt alle deler av verden. For ikke-europeere er invasjonstiden egentlig et bedre navn på perioden. Overalt hvor oppdagerne kommer, erobrer de land og fortrenger menneskene som allerede bor der.

Mye av det samme skjer når de mørke jordhumlene sendes ut på pollineringsferd i hele verden. En åpning på noen millimeter er alt en humle trenger for å rømme, og det tar ikke lang tid før oppdrettshumlene begynner å stikke av fra drivhusene. Ute i det fri er det brått et problem at mørk jordhumle er en robust og tilpasningsdyktig skapning.

Den tåler ulike klimasoner godt, er lite kresen i matveien og er i stand til å fly langt for å finne mat. Siden arten er tidlig på vingene om våren, rekker den også å sikre seg de beste boplassene. Den mørke jordhumlen er dessuten fysisk stor og lager større bol enn andre nærstående arter.

Overalt hvor drivhushumlene kommer, stikker de av og erobrer land som om de skulle ha vært en europeisk oppdagelsesreisende. Arten har etablert seg i en rekke områder hvor den ikke finnes naturlig – deriblant Japan og Tasmania.

Siden vill mørk jordhumle er utbredt i Europa, har arten spredt seg naturlig til Norge. De siste årene har det imidlertid blitt mye flere av dem og arten har dessuten ekspandert nordover. Forsker Frode Ødegaard sier det henger sammen med rømning fra drivhus.

− For ti år siden fantes ikke arten i Trøndelag. Nå er nesten annenhver humle du ser i Trondheim en mørk jordhumle.

Samme problematikk som med oppdrettslaks

På oppdrag fra Miljødirektoratet gjorde Ødegaard og hans kollega Jan Ove Gjershaug i 2012 en vurdering av risikoen knyttet til humleimport. Forskerne anbefalte da et forbud mot å innføre humler fra utenlandske produsenter, siden det i deres mening var svært høy fare for at dette ville få store negative konsekvenser for ville humler.

− Den mest umiddelbare risikoen handler om at de kan ha med seg nye sykdommer, som sprer seg i naturen dersom de rømmer, forklarer forsker Frode Ødegaard.

− Et annet problem er at de blander seg med stedegne norske mørke jordhumler, slik at vi mister genetisk diversitet. Det er litt samme problematikk som med oppdrettslaks og villaks.

I Norge finnes det flere produsenter som avler humler til det norske markedet. Det importeres imidlertid enda mørk jordhumle fra utenlandske produsenter til Norge. Fra januar 2016 har man imidlertid måtte søke om tillatelse for å få lov til å kjøpe humler fra utlandet.

− Når vi har gitt tillatelse har det vært en forutsetning at det ikke er humler fra norske bestander tilgjengelige på markedet og at det iverksettes risikoreduserende tiltak som reduserer rømminga, sier Esten Ødegaard som er prosjektleder ved artsseksjonen på Miljødirektoratet.

− Vi har dessuten avslått alle søknader om bruk av utenlandske humler i sommerhalvåret.

Det vil i praksis si at det er gitt tillatelse til å bruke humlene mellom 15. november og 15. februar.

− Så lenge drivhusene er tette er ikke dette noe problem. Men dersom humlene rømmer mot slutten av den tillatte perioden, er det sjans for at de kan klare seg utendørs, forteller forsker Frode Ødegaard.

− De siste årene er det registrert mørke jordhumledronninger som har vært aktive fra tidlig i mars til midten av november i Norge, legger han til.

Mørke jordhumler kommer til å spre seg til hele Norge, det er det for seint å gjøre noe med. Ifølge Frode Ødegaard er det viktigste nå å hindre at sykdommer sprer seg fra importhumlene til naturen. Dersom det skjer kan det få tragiske konsekvenser – det har søramerikanerne allerede erfart.

Da oppdrettshumlene kom til Amerika

I desember 1492 går Christofer Columbus i land på den karibiske øya Hispaniola og etablerer den første permanente europeiske bosettingen i Amerika. For lokalbefolkningen får møtet med europeerne alvorlige konsekvenser. 25 år seinere er 95 prosent av øyboerne døde av sykdommer de oppdagelsesreisende har med seg.

I løpet av de 150 årene som følger er det anslått at mellom 80 og 95 prosent av alle amerikanske urfolk dør av europeernes sykdommer. I mange regioner dør alle.

− Det er jo mye av det samme som skjer når de mørke jordhumlene innføres til Sør-Amerika på 90-tallet, forteller Frode Ødegaard.

Den søramerikanske humlearten Bombus dahlbomii er en av verdens største humler. Med sin fire centimeter lange kropp og rødbrune manke har den blitt beskrevet både som en flygende mus og en rødhåra kjempe. Bombus dahlbomii er den eneste humlen som lever på Sør-Amerikas spiss – helt til de mørke jordhumlene kommer i 1998.

Rømte drivhushumler sprer seg med en enorm hastighet, og hvor enn de kommer forsvinner kjempehumlene. Etter alt å dømme er det de mørke jordhumlenes parasitter som tar knekken på den lokale arten.

Snart 20 år i samboerskap med importhumlene har gjort at Bombus dahlbomii i dag er utrydningstruet. Kjempehumlenes siste skanse er Tierra del Fuego – øygruppen som utgjør sørspissen av Sør-Amerika. Mørk jordhumle er imidlertid observert på fastlandet innenfor øygruppen. Antagelig er det bare et spørsmål om tid før Bombus dahlbomii igjen innhentes av sin nemesis – kanskje har det allerede skjedd.