En ubuden gjest

Bjørn Skevik er akkurat ferdig med lunsjen. Han rusler inn på kontoret og dumper ned foran PCen. I lista av e-poster som har hopa seg opp i pausen, legger han merke til én fra firmaet som eier bygningen han jobber i. Ei avviksmelding. Vedlegget til e-posten får ham til å sperre opp øynene.

Skevik er avdelingsdirektør for bygg og tekniske tjenester ved Nasjonalbiblioteket. I magasinene i bygget han har ansvar for, ligger vår nasjonale kulturarv; bøker, fotografier, film, musikk, plakater, aviser, småtrykk, kart og brev.

Brev og andre papirer etter norske forfattere - Camilla Collett, Ivar Aasen, Henrik Ibsen og Sigrid Undset - ligger her. Det gjør også papirer etter norske kunstnere, komponister og forskere, og polarhelter som Roald Amundsen og Fridtjof Nansen.

Uerstattelige skatter - av papir.

I vedlegget til avviksmeldinga fra byggeieren ligger bilder av barnetegninger som er halvveis oppspist av et insekt som blir mer og mer vanlig på våre breddegrader - skjeggkreet. Bildene er tatt i lokalene til Norsk lyd- og blindeskriftbiblioktek, som holder til i et tilbygg til hovedbygningen til Nasjonalbiblioteket.

– Når man sitter med femti tusen hyllemeter med bøker, da skvetter man litt til, for å si det mildt. Det er på en måte en potensiell risiko, sier Skevik til NRK.

Hadde skjeggkreene kommet seg inn i lokalene til Nasjonalbiblioteket også?

Ny innvandrer

Skjeggkre ble første gang oppdaga i Norge for to år siden. Det er et vingeløst insekt som trives i et tørt og varmt miljø, og det spiser nesten alt mulig.

– Skjeggkre er en nyinnvandrer til Norge. Den ble allerede på 40-tallet beskrevet som et problem i Australia. Jeg hørte om den første gang for ti år siden da den hadde dukket opp i Stockholm, sier Preben Ottesen, direktør for avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet, til NRK.

Det lille dyret har siden 2013 spredt seg over hele landet, og det viser seg at det lever godt i norske hus.

– De stortrives i tørre bygg hvor alt er nytt og riktig. Så det er nesten slik: Har du skjeggkre så har du en fin, tørr, varm, moderne og giftfri leilighet hvor det er godt å leve – nesten et kvalitetsstempel.

Det skriver Kolbjørn Mohn Jenssen i en e-post til NRK. Han er daglig leder i Mycoteam, et firma som gir råd om hvordan man kan bekjempe skadedyr.

Likevel er de færreste glade for å oppdage at småkrypene har inntatt boligen deres.

– Det er ganske fantastisk og skremmende hvordan disse kreene sprer seg utover det ganske land. De følger med i pappkasser, sendes via posten, du får dem med i enkelte butikker, og dermed får de en utrolig spredning, skriver Jenssen.

Skjeggkre er nattaktive dyr, og det gjør dem vanskelige å oppdage, forteller Preben Ottesen.

– Det er om nettene de har fest og kryper rundt. Om dagen gjemmer de seg i mørke sprekker bak bilder, og andre steder hvor det er mørkt. Det er også grunnen til at mange ikke oppdager dem før det er virkelig mange av dem.

Rydding og vasking

På Nasjonalbiblioteket blir det nå Bjørn Skeviks ansvar å sørge for at insektene ikke kommer seg inn i magasinene.

– Det første vi gjorde var å kalle sammen noen av dem som har ansvaret for materialet i magasinene, forteller Bjørn Skevik.

De undersøkte lokalene på jakt etter eksemplarer av det halvannen centimeter lange insektet.

– I begynnelsen fant vi ingenting i våre lokaler.

Skevik tar kontakt med et skadedyrfirma, som hjelper til med å sette ut limfeller, og med kartlegging av bygningene, både i Oslo og i Mo i Rana.

– Vi har plassert ut limfeller i korridorene utenfor magasinene våre. Det er viktig å fange opp sjakter og tunneler som går mellom etasjene, så vi har også satt ut noen feller innafor noen sjakter.

De setter også i gang en skikkelig rydde- og vaskesjau.

– Vi har intensivert rutinene for renhold og rydding. I tillegg har vi har kjørt ryddeaksjoner i lokalene både i Mo i Rana og Oslo, rydda og fjerna ting fra golv, og kasta det som kan kastes for å fjerne potensielle matkilder, forteller Skevik.

Vanskelig å bli kvitt

Men hjelper alle disse tiltakene? Kan Nasjonalbiblioteket greie å kvitte seg med de papirspisende småkrypene?

– Rundt omkring i verden har man hatt veldig store problemer med å bli kvitt skjeggkreet, sier Preben Ottesen i Folkehelseinstituttet.

Et annet av tiltakene Nasjonalbiblioteket har prøvd, er å sette ut forgiftet åte. Men Ottesen er ikke spesielt optimistisk med tanke på resultatet.

– Skjeggkre er altetende. De spiser brødsmuler, døde insekter, papir. De har enzymer i magen som kan spalte cellulose. Vi sier at når man skal bruke forgiftet åte, må man fjerne konkurrerende matkilder, men her er til og med tapetet på veggen en konkurrerende matkilde.

Må lære seg å leve med det

I limfellene i korridorene utenfor magasinene i Nasjonalbiblioteket har flere små kryp gått seg fast.

Etter noen måneder med intensiv støvsuging, rydding og sjekking av limfeller, har Bjørn slått seg til ro med at de må lære seg å leve med det nye tilskuddet til kontorfellesskapet.

Det mener de de skal få til, så lenge de greier å holde de papirspisende insektene borte fra magasinene.

– Vi føler at vi har kontroll på det. Vi vet at de er der, men vi ser ikke så mye til dem. Det har hendt at vi har sett én og annen pile over gulvet.

Så langt har det ikke blitt funnet verken levende eller døde skjeggkre inne i magasinene. I sikringsmagasinene i Mo i Rana, hvor det blant annet står et komplett sett av norske aviser tilbake til 1763, er temperaturen så lav at insektet ikke greier å formere seg.

– Vi regner sikringsmagasinene som kresikre. Skjeggkre trives ikke under 16 grader, og der er det åtte-ni grader. Å senke temperaturen er også en mulighet vi har for andre magasiner, hvis det skulle bli nødvendig.

Når nytt materiale skal inn i sikringsmagasinene, fryser de det ned til minus 20 grader, før det får komme inn i det aller helligste.

Ifølge skadedyreksperten Preben Ottesen, er nettopp nedkjøling den sikreste måten å beskytte samlingene mot skjeggkreet.

– Vi ser tydelig at de liker varme, og det er heller ikke så mye næring for dem i papir.

Og han understreker at dette skadedyrproblemet ikke er noe Nasjonalbiblioteket er alene om.

– Det har eksplodert over hele verden, i skoler, private hjem, kontorer og så videre. Det er kjempevanlig rundt omkring.

• Se Nasjonalbibliotekets brosjyre om hvordan de bekjemper skadedyrene

Vil forske mer på skjeggkre

Og nettopp fordi det lille dyret sprer seg så voldsomt, ønsker Ottesen og kollegene ved Folkehelseinstituttet å forske mer på det. De har foreløpig ingen konkrete planer, men Ottesen har klare tanker om hvor de skal begynne.

– Vi vil nok starte med næringsforsøk, for å finne noe åte vi ser de er glade i. Med limfeller kan vi finne ut hvor de trives godt. Når vi finner det, kan vi drive mer målretta bekjempelse på det vi kaller hot spots.

Men inntil videre må Bjørn Skevik og kollegene ved Nasjonalbiblioteket fortsette å rydde og støvsuge, slik at vi får beholde Magnus Lagabøtes landslov fra 1200-tallet og alle de andre kulturskattene våre.