Blue Origin

Blue Origin har allerede gjennomført tre vellykka testflyvninger, men har fortsatt ikke sendt opp mennesker.

Foto: Blue Origin

Det finnes mange veier til rommet

Virgin Galactic, XCOR og Blue Origin – romfly, bærefly og rakett med kapsel. Vi står ved terskelen til romturismeæraen, men vet ikke helt hvem som skal ta oss inn i den.

Det er 55 år siden Juri Gagarin ble førstemann i rommet og 47 år siden Neil Armstrong landa på Månen. Ting kan tyde på at verdensrommet for alvor åpnes for turisme om ikke lenge, men da er det ikke Roscomos og NASA som står for romferdene.

De som drømmer om å komme seg opp og ut, men ikke vil bruke livet sitt på å bli astronauter, må stole på private romfartsaktører. Det har etter hvert blitt noen av dem.

Vippende vinger

Virgin Galactic, med Richard Branson i spissen, er kanskje det firmaet folk flest tenker på når de hører om romfartsturisme. Ikke så rart, de har fått raust med medieoppmerksomhet siden oppstarten i 2004 – både på grunn av sin karismatiske frontfigur og det faktum at de alltid har ligget langt framme i løypa. Virgin Galactic satser i første omgang på sub-orbital romfartsturisme, det vil si svippturer over 100 kilometer-grensa som markerer starten på verdensrommet.

Seks passasjerer og to piloter får plass i Space Ship Two (SS2), et romfly som er designa for å kunne fly opp til omtrent 110 kilometer. SS2 trenger hjelp på første etappe av turen, det blir frakta opp til 15 kilometers høyde av det større flyet White Knight Two. Når SS2 har blitt frakta høyt nok startes hybridrakettmotoren, og romflyet fortsetter på egen hånd. I løpet av kort tid har SS2 nådd 3,5 Mach, altså tre og en halv gang lydens hastighet.

Rakettmotoren skrus av etter bare ett minutt. Etter hvert som flyet nærmer seg verdensrommet får romturistene forlate setene sine og oppleve noen minutters vektløshet før tilbaketuren. Vingene vippes først oppover for å øke luftmotstanden, når flyet kommer ned i omtrent 24 kilometers høyde rettes de ut igjen, og flyet glir ned til rullebanen.

Billettprisen er 250.000 dollar, drøyt to millioner norske kroner, og krever tre dager med trening og forberedelser i forkant.

SS2

WhiteKnightTwo og det første SpaceShipTwo under en testflyvning.

Foto: Photographer:Mark Greenberg

Lite fly - stort verdensrom

XCOR Aerospace starta med rakettmotorutvikling i 1999. Nå er firmaet, som holder til i Texas og California, ifølge seg selv ikke langt unna å begynne å sende turister opp til verdensrommet.

XCOR satser, i liket med Virgin Galactic, på sub-orbital romfart – men deres romfly trenger ikke drahjelp for å komme seg opp. Lynx-flyet tar av og lander horisontalt, akkurat som et vanlig fly. Som Lynx-passasjer er man også annenpilot, det er bare plass til én pilot og én passasjer i flyet.

Fire rakettmotorer får Lynx opp i 2,9 Mach, turen opp til verdensrommet tar et snaut kvarter. Etter seks minutter i 103 kilometers høyde starter hjemturen. Da utsettes passasjerenes kropp for 4G i 20 sekunder, det vil si at kroppen oppleves fire ganger så tung som den gjør ved havnivå. Etter den effektive oppbremsinga bruker Lynx 40 minutter på å gli ned til bakken.

Turen tar totalt én time, og koster nå 150.000 dollar.

Lynx

Lynx har fortsatt ikke vært i lufta, men det skal ikke være mye som mangler før de kan begynne å testfly.

Foto: xcor

Romfart på gamlemåten

Blue Origin er eid av Amazon.com-grunnlegger Jeff Bezos, og ble starta i 2000. I fjor viste de for alvor at de er å regne med i romturismekappløpet, da de ble de første som klarte å få en drivstoffrakett til å lande vertikalt etter å ha vært over 100 kilometer. New Shepard er oppkalt etter den første amerikaneren i verdensrommet, Alan Shepard, og skal frakte turister til himmels på gamlemåten – i en kapsel på en drivstoffrakett.

Raketten skytes opp fra Texas, og motoren fyrer i 150 sekunder før den skrus av i omtrent 40 kilometers høyde. Kapselen med seks passasjerer frigjøres fra raketten først når hundrekilometersgrensa nærmer seg, og turistene får tilbringe noen minutter i verdensrommet før hjemturen starter. De må være forberedt på å utsettes for 5G før fallskjermene utløses og sørger for myk landing ikke langt unna stedet raketten ble skutt opp.

Blue Origin-opplegget er særdeles effektivt, hele turen tar bare ti minutter. Pris er foreløpig ikke kjent.

Romturisme for rikfolk

Space Adventures er det eneste firmaet som faktisk har frakta turister til verdensrommet, sju i tallet. Romfartsturisme har likevel ikke på noen måte tatt av, grunnen er at Space Adventures' turer har vært forbeholdt de som har minst 20 millioner dollar, og et halvt år til astronauttrening, å avse.

Space Adventures har ikke egne raketter, men har sendt særdeles bemidla mennesker med russiske Soyuz opp til Den internasjonale romstasjonen. Guy Laliberte var sistemann som tok turen, det skjedde i 2007.

KAZAKHSTAN-SPACE-RUSSIA-US-CANADA KAZAKHSTAN-SPACE-RUSSIA-US-CANADA

Guy Laliberte er historiens sjuende, og foreløpig siste, romturist.

Foto: SERGEI REMEZOV / AFP

Elon Musks SpaceX frakter allerede nyttelast til ISS for NASA, og planlegger også å etter hvert frakte astronauter dit. Tidligere i år har de landa Falcon 9-raketten sin på en flytende drone – to ganger.

Musk har uttalt at det er Mars som er målet på lang sikt. Han har også sagt at romfartsturisme er aktuelt, men det har ikke blitt presentert noen konkrete planer.

– Kjent teknologi

Det er snart femti år siden Neil Armstrong landa på Månen. Så hvorfor klarer vi ikke å svippe folk over hundrekilometersgrensa på lettvint vis? Én åpenbar grunn er at NASA ikke skulle tjene penger på å få Armstrong til Månen mens de private aktørene må lage så kostnadseffektive løsninger som mulig. Men det er ikke den eneste grunnen.

– Dette er kjent teknologi og forholdsvis enkle greier. Men aktørene vil svært nødig ha en alvorlig ulykke på en av de første ferdene, sier Erik Tandberg, mannen som kommenterte nevnte månelanding, til NRK.

Virgin Galactic opplevde en alvorlig ulykke i oktober 2014. VSS Enterprise, det første SpaceShipTwo-fartøyet, kræsja i Mojave-ørkenen. Andrepilot Michael Alsbury døde, og pilot Peter Siebold ble hardt skadd. Så selv om teknologien er kjent betyr ikke det at muligheten for katastrofer er eliminert. Virgin Galactics nye SpaceShipTwo, VSS Unity, har fortsatt ikke vært i lufta.

Doug Jones

Doug Jones er én av grunnleggerene av XCOR, og har ansattnummer 1.

Foto: Erlend Lånke Solbu

XCORs Lynx-fly har heller ikke vært i lufta. Firmaets sjefsingeniør Doug Jones, som også er en av grunnleggerne, sier at det er umulig å si nøyaktig når det kommer til å skje.

– Det er ikke én svær ting som mangler, men mange små. Trykk i drivstofftanken, temperaturforskjeller mellom de ulike delene av motoren – det kan hende at det bare er små justeringer som skal til, men alt er viktig, sier han til NRK.

Han forteller også at det er mye byråkrati, og at Federal Aviation Administration ikke helt vet hva de skal definere som fly, og hva de skal definere som romfartøy.

– De har satt grensa på 45 graders vinkel, flyr det mer oppover enn bortover er det en rakett, hvis ikke er det et fly. Vi kommer til å kjøre første testflyvning uten alle motorene, da regnes Lynx som et eksperimentelt fly, noe som gjør det mye lettere for oss.

Vi har sendt mail til både Virgin Galactic og Blue Origin og spurt om hvordan ståa er, og når de tror de kommer til å sende opp sin første turist, uten å få respons. XCORs Michiel Mol svarer heller ikke direkte på det spørsmålet, men ser gjerne ti år frem i tid.

– Da kommer Lynx-flyet til å ta av fra romhavner over hele verden, både med turister og nyttelast.

Dette er tredje artikkel i en serie om romfartsturisme, de to første kan du lese her og her.