SCIENCE BRITAIN DOLLY
Foto: JEFF J MITCHELL / REUTERS

Den unike kopien

Det er tjue år siden Dolly, historiens første klona pattedyr, ble født.

For tjue år siden, nærmere bestemt 5. juli 1996, ble det født en sau ved Roslin Institute i Edinburgh. I Skottland er det flere sauer enn mennesker, så det i seg selv er ikke så spesielt, men denne sauen var ikke som andre sauer. Eller, den var vel strengt tatt nøyaktig som en annen sau, det var akkurat det som gjorde Dolly enestående.

Der det overveldende flertallet av Skottlands drøye seks millioner sauer blir unnfanga på gamlemåten, ble Dolly lagd i et laboratorium. Hun hadde tre mødre – ei bidro med egg, ei med DNA og ei som fungerte som surrogatmor. Det nærmeste hun kom en far var kanskje Ian Wilmut, lederen for forskergruppa som sto bak kloninga.

Dolly er for lengst død, hun ble bare seks år, men ikke begravd. Nå er hun utstoppa attraksjon på National Museum of Scotland, der hun fortsatt fungerer som et slags evig symbol på kloning. For Dolly lagde oppstuss da hun kom, konseptet med å kopiere liv er naturlig nok noe omdiskutert. Men hvordan er egentlig klone-ståa nå, tjue år etter Dolly?

– Et stort vitenskapelig gjennombrudd

Først kan det være greit å se litt nærmere på hvordan Dolly ble til. Det starta med at ei melkekjertelcelle fra en seks år gammel sau ble planta i egget til en annen sau. Melkekjertelceller er spesialiserte, denne cella utvikla seg til å bli akkurat en melkekjertelcelle allerede da sauen den ble henta fra var et foster. Den bærer likevel på all informasjonen som skal til for å lage en helt ny sau, og etter at den ble satt inn i egget ble den "vaska ren" – omprogrammert til å bli en mal for en ny sau.

– Før Dolly trodde man at cellespesialisering var irreversibelt, så dette var et veldig stort vitenskapelig gjennombrudd, forklarer Sigrid Thoresen i Bioteknologirådet til NRK.no.

Forskergruppa gjorde 277, ett av dem viste seg å være vellykka. Dermed ble Dolly historiens første klona pattedyr, og det første dyret som ble klona fra cellene til et voksent dyr. I utgangspunktet hadde de tenkt å lage kloner fra fosterceller, cellene fra voksne dyr skulle bare være kontrolleksperiment.

– Det var ikke vår intensjon å lage en klone fra en voksen celle, at vi fikk til det var en svær og overraskende bonus, sier Ian Wilmut til Scientific American.

BRITAIN

Ian Wilmut og Utstoppa-Dolly, like etter sistnevntes død i 2003.

Foto: JEFF J MITCHELL / REUTERS

I februar året etter fikk verden vite hva som hadde skjedd gjennom en artikkel i The Observer, noen dager før rapporten ble publisert i Nature.

– Hele konseptet med kloning slo ned som en bombe, og Dolly fikk masse oppmerksomhet i media. Det virka som om kloning appellerte til folks fantasi, forteller Thoresen.

Harry Griffin, som var direktør ved Roslin Institute på den tida, forteller til Nature at media var med på å fyre opp under falske beskyldninger.

– Vi ble beskyldt for å holde Dollys fødsel hemmelig fordi vi gikk med planer om å klone mennesker. Noe vi absolutt ikke tenkte på, vi så på det som uetisk og utrygt.

Arv, ikke miljø

Forskergruppa ved Roslin Institute klona ikke bare for å klone, de jobba med å genetisk tilpasse dyr til å produsere medisin. Tanken var at folk som for eksempel mangler et protein skulle kunne få i seg det gjennom dyrets melk.

– Teknologimessig gikk det veldig bra, men kommersielt var det ikke særlig vellykka, sier Thoresen.

I dag, tjue år etter at Dolly og Roslin Institute-gjengen sparka opp klonedøra, klones det fortsatt dyr. Ikke i Norge, her er det ikke lov med mindre du får dispensasjon til å gjøre det i forskningssammenheng, og heller ikke i EU-land. I USA og mange steder i Asia er det derimot marked for det.

Kloning av husdyr forekommer mange steder, har du for eksempel en premieokse du vil videreføre egenskapene til er det mulig å klone. Fra et dyrevelferdperspektiv er ikke dette nødvendigvis uproblematisk, og det er hovedgrunnen til at vi ikke gjør det i Norge. Men i enkelte land eksisterer det så å si ikke lover som regulerer dette.

Du kan også få klona kjæledyret ditt, hvertfall hvis du har 100.000 dollar og muligheten til å dra til Sør-Korea. Akkurat det tilbudet har ikke tatt av, noe som kan henge sammen med at vi bare kan klone arv-delen av "arv og miljø".

– Det er kostbart og omfattende. I tillegg blir DNAet forkorta i hver ende etter hvert som cellene blir eldre. Dolly ble bare seks år, mange tror det var fordi hun ble klona fra en voksen celle med slike endringer i DNAet, sier Thoresen.

Hun presiserer at det ikke finnes vitenskapelig belegg for å si at Dolly døde av unaturlige årsaker.

Pyreneisk fjellgeit

I 2003 ble den pyreneiske fjellgjeita de-utrydda, men det varte bare i sju minutter.

Foto: Tambako the Jaguar

Kloning har også blitt brukt til å forsøke å bevare trua dyrearter, og til og med de-utrydde allerede utdødde arter.

Ei forskergruppe leda av José Folch begynte å sette inn cellekjerner fra den siste levende pyreneiske fjellgeita inn i geiteegg som var tømt for egen DNA, og plasserte disse eggene i geiter som skulle fungere som surrogatmødre.

Etter 44 forsøk hadde sju dyr blitt gravide - seks av dem spontanaborterte. I juli 2003, fire år etter at artens siste eksemplar døde, ble det på ny født ei pyreneisk fjellgeit - ved hjelp av keisersnitt. Den nyfødte geitekillingen strevde åpenbart med å puste, og sju minutter senere var arten nok en gang utdødd.

Det finnes også de som jobber med å klone for eksempel mammut og tasmansk tiger, men resultatene har foreløpig latt vente på seg.

CRISPR foran kloning?

Kloning av mennesker, skrekkscenariet mange var opptatt av da Dolly ble kjent, har vi ikke sett særlig mye til. Såkalt terapeutisk kloning, der man dyrker fram stamceller som for eksempel kan erstatte ødelagt vev og syke organer, jobbes det derimot med å utvikle enkelte steder i verden.

– Dette fordrer at man lager menneskeembryoer, som så skal ødelegges. Her til lands har vi strenge regler på dette, men i England er det lov. Den økende globaliseringa fører jo til at folk kan reise dit det tilbys, dersom slik behandling skulle bli mulig i fremtiden. Da er det er vanskelig å forhindre norske pasienter å benytte seg av tilbudet, forklarer Thoresen.

Men i fremtida er det ikke sikkert man trenger å gå veien om kloning for å dyrke fram de stamcellene man vil ha. CRISPR-teknologien, årets vitenskapelige gjennombrudd i 2015, gjør oss i stand til å redigere gener mer nøyaktig, mer effektivt og langt billigere enn før.

– Nå vet man hva som skal til for å nullstille en celle, og klarer det ganske godt uten å gå veien om menneskeembryoer. Men teknologien er ikke ferdigutvikla, og vi vet foreløpig ikke om dette kan erstatte det å dyrke fram stamceller i embryo. Det er mulig man etter hvert går helt bort fra kloning, og erstatter det med andre metoder. Vi står ved et veiskille, og det er vanskelig å si hvor det bærer.

Dolly fikk bare leve i drøyt seks år, og det attpåtil som kopi av en annen sau. Men plassen hennes på a-kjendis-lista i klassen for dyr er fortsatt ikke trua, selv etter tjue år.