Den tålmodige teknologien

Det er den andre uken etter sommerferien i England. Barna ved autismetilbudet ved Topcliffe barneskole i England har nettopp blitt kjent med en helt ny «spesiallærer».

Barn med autisme er opptatt av rutine, og skolestart kan være en ekstra stressfaktor. I tillegg skal barna møtes i en helt ny sammensatt gruppe for å jobbe med roboten Ben. Men idet seks barn som går i første og andre klasse kommer inn i klasserommet, er det umiddelbart Ben som er fokus.

Alle vil helst ha ordet og Bens oppmerksomhet samtidig. Men når læreren forteller hvem som skal begynne, går barna med på å vente på tur. Etter hvert sitter alle lydhøre rundt bordet for å være med på det Ben skal finne på i dag. De sender en lapp rundt bordet for å indikere hvem sin tur det er til å snakke.

– My name is Ben, what is your name? spør Ben.

– My name is Libi, my name is Cameron, lyder det på rekke og rad rundt bordet.

– Roboten er enkel å forholde seg til for barna. Den er forutsigbar, tålmodig og lett å tolke. Der hvor et menneske kommuniserer med både kroppsspråk, stemmeleie og ansiktsuttrykk, kan barna konsentrere seg om en ting av gangen hos Ben, forklarer Karen Guldberg.

Hun er forskningssjef for Senter for autismeutdanning og forskning (ACER) ved Universitetet i Birmingham og har jobbet med Topcliffe og de autistiske barna i en årrekke.

• Se roboten Ben i aksjon i serien Teknologien som forandrer oss

Teknologien fenger

Ben er tydelig og gir barna tid til å ta inn over seg hva som blir sagt før han krever et svar. Men det tar også tid før roboten oppfatter hva barna sier.

Når Ben ber barna vise fram en plakat av et dyr i «the animal card game», må de først vente på et bip før Ben er klar til å motta informasjonen. Deretter bruker han mange sekunder på å oppfatte bildet og å si om barna har rett eller feil.

– Barna er faktisk mer tålmodige med Ben enn med mennesker. De aksepterer at de må vente på å få et svar fra han, ler Guldberg.

Lek og sosial omgang er ikke intuitiv lærdom for barn med autisme. De kan ha vanskeligheter med kommunikasjon, å forstå sosiale relasjoner, og å bygge opp forhold. I tillegg kan de slite med felles oppmerksomhet og det å gjøre ting på andres premisser.

– Teknologi generelt har vist seg å ha veldig god effekt hos barn med autisme, forteller Guldberg.

Derfor brukes Ben flittig.

– Vi fokuserer på å bruke teknologien på å hjelpe barna med å jobbe med imitasjon for eksempel, fordi det å forstå herming er grunnleggende for god kommunikasjon, å vente på tur, og det å ha felles oppmerksomhet, å fokusere på det samme som læreren og det andre barn fokuserer på, fortsetter Guldberg.

Alt dette er viktige egenskaper å beherske hvis man skal kunne lære på skolen.

Flere har autismevansker

Det er store individuelle forskjeller hos dem som har autisme, og man bruker derfor uttrykket autismespekterforstyrrelser som en samlebetegnelse for de ulike typene autismevansker. Og stadig flere får diagnosen.

– Tallene varierer veldig, men man tror at så mye som én prosent av befolkningen har autismespekterforstyrrelser, og antallet er økende, både i Norge og resten av verden, forteller Anne Lise Høyland, overlege ved habiliteringstjenesten for barn i Sør-Trøndelag.

Hun tar en doktorgrad ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU, hvor hun jobber med å se på sammenhengen mellom elektrisk aktivitet i hjernen målt ved EEG, og sosial funksjon for barn og unge med autisme.

Ifølge Høyland er det først og fremst en økt forståelse for, og endring av, diagnosekriteriet som gjør at flere får diagnosen.

– I tillegg skyldes det nok en økt oppmerksomhet rundt fenomenet, men man tror også det er en økning i hvor mange som faktisk har autismevansker, sier hun.

Sammensetningen av dem som får diagnosen har også endret seg.

– Jeg har jobbet med dette lenge, og for ti, femten år siden antok vi at så mye som 75 prosent av dem som fikk diagnosen også hadde psykisk utviklingshemming, men nå mener vi at det kun er rundt en fjerdedel av dem som har autismespekterforstyrrelser som i tillegg har psykisk utviklingshemming. Vi møter flere og flere som er godt fungerende med autismevansker, og som trenger mindre tilrettelegging for å fungere i hverdagen, sier Høyland.

Viktig med tidlig trening

Og tilpassing og opplæring er det bra å komme i gang med så tidlig som mulig. En av kjernevanskene til personer med autisme er evnen til å ta andres perspektiv og evnen til å forstå hva andre tenker, gjør og forventer. Hos små barn kan dette oppdages ved at de ikke ser på den som snakker til dem.

– Hvis man ikke klarer å forstå ansiktsuttrykk, kan mimikken til den andre bli forvirrende, forteller Høyland.

Hvis man allerede tidlig i livet samhandler mindre med andre og får mindre trening i sosiale situasjoner, kan det føre til at barna trekker seg unna, og de sosiale vanskene får en slags dobbel effekt. Å starte med sosial trening og sørge for at barna får sosiale erfaringer fra de er små av, er veldig viktig.

Og her kan teknologien være et godt hjelpemiddel, så lenge den ikke går på bekostning av det sosiale samspillet.

– Å bruke tekniske hjelpemidler til barn med autismespekterforstyrrelser er genialt, og roboten er nok fin å bruke i strukturert læring. Barna vil elske den fordi den er så forutsigbar og sier det samme hver gang, men vi må passe på at den ikke erstatter den menneskelige delen, som jo er den de strever mest med, sier Høyland.

– Barn med autisme kan ha vansker med å overføre kunnskap fra en situasjon til en annen, så det vil være viktig å jobbe med overgangen fra roboten til det virkelige liv, påpeker hun.

Roboten ga resultater

Topcliffe barneskole er i utgangspunktet en vanlig offentlig skole i England, i et typisk arbeiderklassestrøk, litt nordøst i Birmingham. Men skolen har et eget program for barn med behov for spesialundervisning, noe som har ført til at nesten 40 % av elevene får en eller annen form for tilrettelagt undervisning.

I 2012 tok Karen Guldberg, som for øvrig er halvt norsk, initiativ til en eksperimentell studie for å teste roboten sammen med barna med autisme og fikk robotprodusenten Aldebaran Robotics med på laget.

Etter åtte ukers jobb med barna og Ben så Guldberg og hennes team gode resultater.

– Barna kunne være oppmerksomme i lengre tid, og hadde mer øyekontakt. Lærere som så på videoopptak av barna som jobbet med roboten, lot seg også overraske over at barna plutselig mestret mye mer enn det de hadde vist tidligere sammen med læreren.

Programmerer Carl Clement ble tilfeldigvis engasjert i utviklingen av programvare for autister.

– Vi stilte ut roboten vår på et arrangement, og en autistisk gutt kom bort og var utrolig fascinert av roboten. Etterpå fortalte en forbauset mor at guttungen som regel aldri var opptatt av noen ting som helst når de gikk ut. Det vekket nysgjerrigheten min, og senere fant jeg ut at det var mange som jobbet med denne problematikken, forteller han.

I dag finnes det flere typer roboter på markedet som retter seg mot undervisning av autister, og Aldebaran Robotics har sitt eget utviklerprogram som heter ASK NAO.

Men hvorfor fascinerer Ben så mye mer enn annen teknologi? Carl Clement mener det er essensielt at roboten har et menneskeaktig utseende. I tillegg har roboten en fordel i undervisningen fremfor annen teknologi.

– Et nettbrett eller lignende er ofte en aktivitet man gjør alene, mens roboten derimot oppfordrer til gruppearbeid, noe som er svært viktig for autistiske barn å øve på, forklarer Clement.

Clare Jaques er leder for spesialundervisningsprogrammet på Topcliffe og ser at roboten er med på å ruste barna til bedre læring.

– Det starter med at barna får en dialog med Ben, denne fascinasjonen klarer de å dele med læreren, som igjen er med på å bygge et forhold mellom barnet og læreren som de kan bruke for å jobbe videre med annen læring.

– I tillegg er Ben også et godt utgangspunkt for å snakke om spennende tema. Bens øyne skifter plutselig farge, så kan vi bruke det til å fortelle at folk endrer seg hver dag. Ny frisyre, nye klær, forskjellige lukter. Men utenom å endre øyefarge er Ben er lik, og det er enkelt for barna å forholde seg til, smiler Jaques.

Erstatter ikke mennesket

I dagens siste øvelse fra Ben skal barna skal gjette hvilken sport han mimer.

– Jeg tror det er fotball!

Libi Cooper er så spent at hun ikke klarer å sitte i ro og vente på dommen fra Ben. Det går litt tid mens roboten prosesserer svaret. Alle barnas oppmerksomhet er rettet mot Ben. Så rekker han sakte hånda i været. Det var riktig!

– Mestring med Ben og annen teknologi er med på å gi barna selvtillit i møtet med resten av klassen, sier Karen Guldberg.

– For plutselig er det barna som jobber med roboten og annen teknologi som viser de andre barna hva de kan gjøre med teknologien. De har blitt barn som de andre barna ser opp til. Det synes jeg er en veldig viktig del av dette arbeidet.

Men hun tror ikke Ben tar over klasserommet enda.

– For meg er teknologien et verktøy, et redskap. Men jeg tror roboten kan gjøre ting bedre og lære oss noe om det å kommunisere med disse barna, både når det gjelder å det å ha en enklere kommunikasjon, og å gi barnet nok tid til å bearbeide informasjonen vi gir dem.

– Så Ben er et godt verktøy men læreren kommer ikke til å bli byttet helt ut?

– Absolutt ikke, avslutter Guldberg.