Max Moore, Alcor
Foto: Per Ingvar Rognes

– Vil du ha barn, må du flytte fra jorda

Forskerne ser konturene av en verden der vi ikke dør av alderdom. Det betyr store forandringer, men takler samfunnet vårt at vi blir mye, mye eldre?

Journalist

Hos stiftelsen Alcor i Arizona senker kulde-disen seg fra en rekke med nitrogentanker. Inni ligger mennesker bevart for en framtid der teknologien kan gjenopplive kroppen eller hjernene deres og gi dem en ny sjanse i livet.

Max Moore

Vi trenger ikke døden for å leve et meningsfylt liv, mener Max Moore.

Foto: Per Ingvar Rognes

– Jeg er optimistisk med tanke på at vi kan skru om hodene våre til å tenke at døden ikke er unngåelig. At vi kan forlenge livet og at det er en bra ting, sier Alcors direktør Max Moore mens han viser NRK rundt anlegget.

For mange av folkene som ligger på is hos Alcor, kan det allerede være for sent. Kroppsvevet blir fort ødelagt hvis ikke kroppene blir preservert riktig umiddelbart etter at døden inntreffer. Men for mange av oss andre som fortsatt er i live, er det ifølge en liten gruppe forskere gode sjanse for å leve veldig lenge, og kanskje evig.

Forskerne mener det er en håndfull aldringsfenomener som vi må fikse for å sikre oss evig liv.

Hva hvis vi blir 150–200 år?

På Stanford universitet kommer professor Stuart Kim durende mot oss på motorsykkelen sin. Inntil nylig hadde han sitt eget aldringslaboratorium på en av verdens mest prestisjefylte medisinske universitet. Nå er han pensjonert og mener vi er snevertenkte dersom vi tror at samfunnet kollapser av at folk blir eldre.

Stuart Kim

Professor Stuart Kim tror verdens første 200-åring er født.

Foto: Per Ingvar Rognes

– I år 1900 døde halvparten før de ble 46. For tjueåringer i dag er det forventet at halvparten blir eldre enn 90. Ingen snakker om hvor stort problem det er at vi blir dobbelt så gamle som i 1900, sier Kim.

– Det kommer til å endre pensjonsalderen, trygdeordninger og familiestrukturer, men det er ting vi kan takle, sier Max Moore.

Slike tanker er fjernt fra diskusjonen som har vært i Norge omkring pensjon og helseutgifter. Her er det problemene med eldrebølgen som har fått oppmerksomhet. At en stor etterkrigsgenerasjon skal brødføs av en relativt liten arbeidende gruppe.

Arild Aakvik

Professor Arild Aakvik mener det norske pensjonssystemet allerede tar høyde for en massiv økning i levealder.

Foto: Arild Aakvik / UiB

– Folk kan ikke gå av når de er 67 år og ta ut pensjon i 100 år etterpå uten at det får konsekvenser, sier professor og trygdeforsker Arild Aakvik.

Geir Selbekk ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse mener samfunnet ikke vil takle at vi lever i 200 år hvis vi ikke fungerer særlig bra fra 60-årsalderen. Han sier det er uklart om økningen vi nå ser i levealderen betyr flere syke år eller flere friske.

– Ting tyder på at vi blir sprekere, spesielt i hjernen. Andelen med demens er på vei ned, men vi har ingen anelse om konsekvensene når vi snakker om 150–200-årsperspektivet, sier Selbekk.

Begge de to norske forskerne mener at hvis den teknologiske utviklingen kan få oss til å leve så lenge, skal den også kunne hjelpe oss å bo hjemme uten å belaste det offentlig i like stor grad som i dag.

Pensjonene våre blir allerede justert ned dersom kullet vi er født i blir eldre enn forventet. Den teknologiske utviklingen kan også få noen av oss til å ønske å jobbe til langt opp i 100-årsalderen.

Robotkirurg

Maskinene er spådd å gjøre halvparten av oss arbeidsledige innen tjue år.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Eller kanskje ikke noen av oss trenger å jobbe. Hvis maskinene kan ta over selv omsorgsyrkene i tillegg til de fleste andre jobbene våre, er også produksjonen og tjenesten samfunnet trenger for å kunne understøtte en voksende andel pensjonister sikret.

– Hvis maskiner tar over alt, kan vi bli så gamle vi vil, sier Aakvik.

Er jordkloden stor nok?

Selv om økonomien tilsynelatende kan takle en dobling i levealder, er det ikke sikkert vi har nok ressurser til å bli dobbelt så mange mennesker.

Halvparten av studiene anslår at 8 milliarder eller færre er bærekraftig befolkning

Halvparten av studiene mener jorda har nok ressurser til 8–1000 milliarder mennesker. Kilde FN:

Foto: UNEP

En samlestudie fra FN konkluderer med halvparten av forskningen som er gjort viser at jorda bare bærekraftig kan opprettholde en befolkning på mellom 2 og 8 milliarder. Den andre halvparten av studiene konkluderer med at vi har nok ressurser til mellom 8 til 1000 milliarder mennesker.

– Forsøkene på å definere et fast tak på en bærekraftig befolkning virker som dømt til å være usikkert, konkluderer rapporten.

Protein regnes som den begrensende faktoren i næringskjeden. Hvert menneske trenger 28 kg protein i året. Det fins rundt 14 milliarder dekar dyrkbart areal med mulighet til å dyrke 40 kg protein på et dekar. Veldig forenklet ifølge seniorforsker Arne Grønlund.

– Under disse forutsetningene kan vi brødfø 20 milliarder mennesker, sier Grønlund, som jobber med landbruk og klimaendringer ved Norsk institutt for bioøkonomi.

Grønlund mener den teknologiske utviklingen kan føre til enda større avlinger av proteinrike planter i framtiden, men at vi også kan utnytte andre kilder til protein og energi.

Jordoppgang. Atronaut William Anders tar dette bildet av jordkloden, sett fra månen i 1968

Jordkloden sett fra månen

Foto: Nasa / Reuters

– Vi kan selvfølgelig fø enda flere dersom vi dyrker jord til å produsere korn og rotvekster med mer energi og dekker proteinbehovet fra beitedyr og sjømat.

Fosfor til kunstgjødsel er en begrensende faktor. Også en del metaller kan vi fort gå tom for med dagens kjente ressurser. Allerede jobber firmaer med å utnytte metallressurser på havbunnen og asteroider i verdensrommet. Med nærmest ubegrenset, billig energi kan også sjøvann være en kilde både til metaller og fosfor på sikt.

– Planeten vår kan opprettholde en mye større befolkning hvis vi bruker den smart, sier Max Moore.

– Vi bruker allerede mindre ressurser per person, vi bruker mer fornybare energikilder og blir flinkere til resirkulere. Digitalisering gjør at vi avmaterialiserer økonomien.

Han mener bekymringen for overbefolkning stammer fra 60-tallet da befolkningsveksten var på sitt bratteste.

Tre ulike scenarier for befolkningsvekst og tilbakegang

Tre ulike scenarioer i befolkningsutviklingen fra FN i 2004. Siden har mellomscenariet blitt oppjustert til 11 mrd. og toppen på lavscenarioet, som skulle nådd 7,4 mrd. i 2050 er allerede passert i 2017.

Foto: FN

Siden har veksten avtatt og ifølge FNs mellomscenario fra 2004 skulle befolkningen stabilisere seg på rundt 9 milliarder mennesker i slutten av dette århundret. Siden har estimatet blitt justert opp til 11 milliarder.

Men både det laveste estimatet og mellomscenariet spår at befolkningen etter hvert vil gå ned fordi vi føder stadig færre barn. Allerede er det 87 land på lista til Verdensbanken som føder for få barn til å opprettholde befolkningen og i praktisk talt alle land i hele verden synker fruktbarhetsraten.

Fruktbarthetsrate

Antall fødsler per kvinne i verden har falt fra over 5 i 1960 og til under 2,5 i dag. Uten økt levealder vil befolkningen på jorda synke når antall fødsler når 2.

Foto: Verdensbanken

– Istedenfor overbefolkning bør vi heller bekymre oss for underpopulasjon, sier Moore.

Evig liv

Underpopulasjon er garantert ikke noe problem dersom teknologien gjør det mulig å leve evig. Hvis det fødes flere barn i større tempo enn det dør folk av dør av ulykker og sykdommer, vil overbefolkning unektelig bli et problem. Men Max Moore har en løsning på det problemet også.

– Vi ser en ny giv i romprogrammet som kan få ned kostnadene ved å lage romkolonier. Da er det ingen grenser lenger, sier Moore.

Moore mener vi er låst inn i tankemåte om evig liv betyr flere mennesker på jorda som vil gi enda større klimaendringer. Han mener jordas bærekraft ikke er noen begrensning når man kan begynne å ta i bruk verdensrommet.

– Noen vil fortsatt få barn, men det kommer til å bli uvanlig. Og blir det et problem med at vi føder for mange, kan vi ha en regel om at du må flytte fra jorda for å få dem. Men jeg ser det ikke som et problem med det første, sier Moore.

I rekken av nitrogentanker i Arizona ligger 149 nedfryste mennesker. Noen har fryst ned hele kroppen sin, andre bare hjernen. Folk som har tatt et grep for å sikre seg en mulighet til udødelighet.

– I hele historien har vi ikke hatt noe å si når det kommer til døden. Den har vært uunngåelig. Derfor lyver vi til oss selv om at det fins et liv etter døden hvor alt er bra. Eller de som ikke tror på et liv etter døden sier at det er bra at vi dør ellers ville ikke livet hatt noen mening. Det er bare tull og en rasjonalisering basert på frykt, sier Max Moore.

Interessert i hvordan du kan leve lengst mulig? Se "Evig ung" på tv.nrk.no.

Mange frykter døden, og noen mener det snart er mulig å unngå den. Forskere jobber på spreng for å finne en kur mot aldring. I mellomtiden gjør folk ekstreme ting for å redde seg selv, noen går så langt at de fryser seg ned i håp om et nytt liv. Programleder er Solveig Hareide. (1:5)