40 år på Mars

20. juli 1976, nøyaktig sju år etter at Neil Armstrong og Buzz Aldrin rusla rundt på Månen, landa Viking 1 på Mars. Det skulle egentlig ha skjedd 4. juli, på dagen 200 år etter at USAs uavhengighetserklæring ble ratifisert, men landingsstedet NASA opprinnelig hadde valgt ut viste seg ved nærmere øyensyn å ikke være gjestmildt nok for ei myk landing.

Da Viking 1 først landa på Chryse Planitia-sletta – øst i Marinerdalen for deg som er kjent på Mars – virka den å ivre etter å ta igjen tapt tid. 25 sekunder etter at landerens tre bein traff Mars-jorda i snaut ti kilometer i timen var den i gang med å sende hjem historiens første nærbilde av Den røde planet. Fire minutter senere hadde bildet nådd Jorda, og nå ligger det, blant annet, i toppen av denne saken.

• NASA: Journey to Mars

I rettferdighetens navn: Viking 1 var ikke det første landingsfartøyet som kom seg mykt ned på Mars. Den æren tilfalt den sovjetiske landeren med det saklige navnet Mars 3. Problemet med den var bare at den slutta å sende 15 sekunder etter at den landa i desember 1971, og dermed ikke fikk gjort særlig nytte for seg.

Etter seks uker alene på Mars fikk Viking 1 selskap av tilnærma identiske Viking 2. Den landa også mykt og fint, men på Utopia Planitia-sletta, et godt stykke unna Viking 1. Både Viking 1 og Viking 2 var konstruert for å jobbe i 90 dager på Mars, men de fortsatte å samle data lenge etter den tid, henholdsvis seks og tre år.

NASAs plan for Viking-prosjektet var tredelt. Landerene skulle, i samarbeid med sondene som gikk i bane rundt planeten, ta høyoppløselige bilder, analysere Mars' atmosfære og overflate, og lete etter liv. De to første punktene gikk greit, mange tusen bilder ble sendt tilbake til Jorda, og de oppdaga blant annet at Mars-jorda inneholder noe vann, mens atmosfæren inneholder en god del nitrogen.

• NASA: Viking Mission

Liv var det verre med. De tre biologiske eksperimentene som ble utført avslørte overraskende kjemisk aktivitet i Mars-jorda som ikke helt lot seg forklare, men mikroorganismene de leita etter glimra med sitt fravær. Selv om resultatene ikke var entydige slo de fleste forskerne seg til ro med at det heller ikke ble oppdaga organiske molekyler, men debatten pågår fortsatt.

– Informasjonen som kom fra Viking var omdiskutert, men det gjorde jo bare at det ble enda viktigere å dra tilbake. Og alle Mars-turene siden da har trukket veksler på Viking-prosjektet, sier David Williams, som har jobba med å arkivere Viking-dataene digitalt, til NASA.

Den første roveren

Etter Viking 1 og 2 skulle det gå nesten 21 år til neste vellykka landing på Mars, Sovjetunionen hadde i mellomtida feila med Fobos 1 og 2. I 1997 klarte NASA å holde tidsskjemaet, og Mars Pathfinder landa i samme område som Viking 1 på den heller ikke denne gang tilfeldig valgte datoen 4. juli.

• Les: Slik overlever du på Mars

Pathfinder var et landingsfartøy utstyrt med stereokamera og et instrument som kunne måle lufttrykk, vind og temperatur, men det kom ikke alene. Med seg hadde det den lille roveren Soujourner – 11 kilo tung (4,5 kilo på Mars), 30 centimeter høy, og gjennomsnittshastighet på en meter i sekundet. Sekshjulingen hadde med seg tre kamera og et spektrometer.

NASA ville med Pathfinder-prosjektet vise at det gikk an å undersøke Mars på langt mer økonomisk vis enn hva tilfellet var med Viking 1 og 2. Viking kosta en milliard dollar, mens Pathfinder kosta "bare" 150 millioner dollar tjue år senere.

Soujourner skulle i utgangspunktet kjøre rundt og undersøke steiner i sju Mars-døgn (ett Mars-døgn kalles en sol, og varer i 24 timer og 39 minutter), men den holdt ut i 83. I løpet av den tida fikk den sendt hjem 550 bilder og 15 steinprøveanalyser, mens Pathfinder bidro med 16.500 bilder og informasjon om vind og vær. Dataene som ble sendt hjem fra Pathfinder-prosjektet tyda på at Mars en gang i tida var varmere og våtere, med vann i flytende form og en tykkere atmosfære.

Maraton på 12 år

I årsskiftet 2003/2004 skjedde det mye på Mars. 25. desember 2003 landa ESAs Beagle 2 på Isidis Planitia-sletta. Men nøyaktig hvor var det ingen som visste før i 2015, da den ble oppdaga av Mars Reconnaissance Orbiters kamera. Det kom aldri noe signal fra Beagle 2 etter at det skilte lag med Mars Express-sonden, og bildene fra MRO kan tyde på at kommunikasjonsantenna ble blokkert av landerens solcellepanel.

Noen uker senere ankom to NASA-rovere. Spirit landa i det svære Gusev-krateret 4. januar, mens Meridiani Planum-sletta fikk besøk av Opportunity 25. januar. De to tvilling-roverene var i en litt annen klasse enn lille Soujourner, 180 kilo tunge og langt mer mobile.

• Les: Se Opportunitys 11 år lange Mars-ferd på åtte minutter

Mars Exploration Rover (MER), fellesbetegnelsen for Spirit og Opportunity, fikk en hel rekke oppdrag, mange av dem knytta til å finne ut om Mars på noe tidspunkt har vært egna til å huse liv. I utgangspunktet var planen at de skulle holde på i 90 soler, men Spirit kjørte rundt til den satte seg fast i mai 2009, og fortsatte å gjøre analyser til kommunikasjonen ble brutt et snaut år etter, på sol 2208.

• Space.com: Top 10 Discoveries by Mars Rovers Spirit & Opportunity: A Scientist's View

Opportunity er fortsatt aktiv, i skrivende stund på sol 4439. Den har i løpet av 12 1/2 år tilbakelagt nesten 43 kilometer på Mars mens den har analysert og fotografert. Det er det fartøyet som har kjørt lengst på en annen overflate enn Jordas, den forrige rekorden var på 39 kilometer og tilhørte den russiske måneroveren Lunokhod 2.

Den mykeste landinga

I mai 2008 landa Phoenix ikke langt unna Mars' nordpol. Det stasjonære landingsfartøyet skulle bruke 90 soler på å finne ut mer om vannets geologiske historie på Mars, og se nærmere på om forholdene lå til rette for at mikroorganismer kunne leve der. Også Phoenix holdt ut lengre enn forventa, men etter 157 soler ble kontakten brutt.

Foreløpig siste tilskudd til Mars' robotpark ankom i august 2012. Curiosity, en rover på størrelse med en liten bil, landa i Gale-krateret, ikke så langt unna Spirit.

– Landinga har kanskje vært høydepunktet så langt. Det at man fikk bremsa opp så voldsomt gjorde at prosessen ble mye mer nøyaktig. De to andre roverne på Mars, Spirit og Opportunity, traff overflata som baller og trilla til de stoppa. Curiosity ble satt pent ned, sa astrogeolog Hans Amundsen da vi gjorde opp treårsstatus i fjor.

• Les: Tre år på Mars
• Les: Curiosity har ikke lov til å undersøke Mars-vann

Curiosity har allerede holdt på mer enn dobbelt så lenge som de budsjetterte 668 solene, og på tross av litt hjultrøbbel er det ikke mye som tyder på at den kommer til å ta kvelden med det første.

I løpet av sine snart fire år på Mars har roveren blant annet funnet et uttørka elveleie, tatt steinprøver som viser at Mars kan ha hatt et miljø hvor liv kan eksistere, funnet metan i atmosfæren, og gjort oss oppmerksomme på mengden stråling et menneske må være forberedt på i løpet av en tur fra Jorda til Mars.

Curiosity har fungert såpass bra at NASA har basert seg på det designet når de har utvikla roveren som etter planen skal sendes opp i 2020, riktignok med andre instrumenter, blant annet norske RIMFAX.

Før den tid, allerede om tre måneder, kommer Schiaparelli-landingsfartøyet til Mars. Det er ESA og Roskosmos som står bak prosjektet, og målet er først og fremst å få testa og demonstrert landingsteknologien.

Det er flere som har planlagt å sende opp både rovere, landere og sonder i løpet av de nærmeste åra – Kina, Forente Arabiske Emirater og Space X jobber alle med saken. Når robotene erstattes med mennesker er ikke godt å si, men setter du penger på at artikkelen "80 år på mars" i 2056 fortsatt bare omhandler rovere og landingsfartøy, vil du nok få brukbart høye odds.