Vulkansk aske dreper dyr på Island

Asken fra vulkanen Grimsvötn faller i store mengder over Island. I de verst rammede områdene har askeskyen stengt dagslyset ute, og det er blitt nattemørkt midt på dagen.

Fra lavaøya kom det i går dramatiske bilder av døde dyr som lå på bakken, dekket av aske. Flere bønder har ikke rukket å få dyrene sine i hus, og sauene dør av asken.

– Det var egentlig ikke noe vi kunne gjøre. Jeg dro rundt for å få inn sauene, men måtte snu fordi jeg ikke så noe. Jeg klarte ikke å finne dem selv om jeg visste hvor de var, forteller bonden Eythor Valdimarsson til NRK.

Giftig støv

Ståle Sviland er veterinær ved Veterinærinstituttet i Oslo. Han forklarer hvordan asken kan kan ta liv.

• Les: - Vulkansk aske er giftig for dyra

– Dyra puster inn dette støvet og drar det ned i lungene. Dette kan igjen føre til betennelser, og når dyret har fått lungebetennelse, kan det rammes av respirasjonsproblemer og oksygenmangel. Dette vil gjelde alle pattedyr, både store og små, sier Sviland.

Økt vulkanaktivitet?

Med fjorårets eksplosive utbrudd fra Eyjafjallajökull i friskt minne, kan det se ut som om vulkanaktiviteten har økt hos våre naboer i vest. Men statistisk er det kun et vulkanutbrudd hvert fjerde år på Island. Grimsvötn rører i gjennomsnitt på seg hvert fjerde-femte år, mens Eyjafjallajökull har mer uregelmessige utbrudd.

– Denne asken fra Grimsvötn er like giftig som den fra Eyjafjallajökull , men den er mye mindre fragmentert og derfor ikke så finkornet som den i fjor, sier Rune Selbekk, geolog ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Aske med fluor

Han antar at dyrene vi har sett på TV sannsynligvis har dødd på grunn av at de har fått aske i kroppen gjennom foret og eller i lungene.

– I asken er det en del fluor og svovelholdige gasser. Fluor kan utvikle fluorose hos dyra, når det blir oppkonsentrert i drikkevann og i gras på beite, sier Selbekk.

Dette kan gi dyra en unormal beinbygning, og de blir ikke i stand til å gresse. I neste omgang kan befolkningen rammes av matmangel.

Sultkatastrofe

For Island har vært hardt rammet tidligere. Over 10.000 islendinger, en fjerdedel av øyas befolkning, sultet i hjel etter Lakiutbruddet i 1783. Laki er en vulkanrekke mellom isbreene Mýrdalsjökull og Vatnajökull på Sør- Island.

Da Eyjafjallajökull hadde sitt voldsomme utbrudd i fjor, la Veterinærinstituttet ut generelle råd på sin nettside . Instituttet mente det ikke var nødvendig med umiddelbare tiltak for dyr på beite. Ståle Sviland ser ingen grunn til å endre taktikk nå.

• Les: Flere flygninger i Norge innstilles

– Her hos oss vil det vel aldri bli så mye partikler at det blir problemer innåndingsmessig. Det er forurensing av dyreforet som kan skape problemene, sier veterinær Sviland.

Han håper på at nedbør vil skylle av de giftige partiklene og få dem ned i jorda.

Venter i spenning

Under Mýrdalsjökull ligger også den mektige vulkanen Katla. Den hadde sitt siste utbrudd i 1918. Siden vanlig periodisitet for Katlas utbrudd har vært 40-80 år, tror islendingene ny aktivitet derfra er rett rundt hjørnet.

• Les: Island holder pusten for ikke å vekke Katla

– Katla er en surere vulkan og har en annen kjemi enn Grimsvötn. Den er mer silisium- og kvartsrik, og hvis dette kommer i kontakt med vann, får vi et veldig eksplosivt utbrudd, sier Rune Selbekk.

Han forklarer at Katla har et mye tykkere isteppe enn de to vulkanene med de ferskeste utbruddene.

Jökulhlaup

– I krateret over Katla har vi mellom 800-900 meter is på det tykkeste. Kommer et utbrudd akkurat der, vil det dannes enorme mengder av smeltevann. Noen har regnet seg fram til at et jökulhlaup , en katastrofeflom, vil gi en vannføring på linje med over to ganger Amazonasfloden, forteller Selbekk.

Det er vel grunn til å tro at Katlas askesky heller ikke vil bli beskjeden.