Vulkanaske løsningen på mayamysterium

Det gamle mayariket oppstod rundt 1000 år f.Kr og er kjent for sine prangende pyramider og palasser, sitt komplekse skriftsystem og for sin avanserte kunnskap innen matematikk og astronomi.

Men det har vært en gåte hvordan sivilisasjonen klarte seg på det dårlige jordsmonnet i området hvor de levde, fra det sørlige Mexico gjennom Guatemala og videre til det nordlige Belize.

Oppdaget spesielt leirmineral

Løsningen på dette kan nå være funnet. For forskere har oppdaget et spesielt leirmineral i kanalene til Tikal-ruinene i Guatemala. Dette mineralet heter smektitt, og dannes når vulkansk aske brytes ned.

- Vi mener mineralene viser en serie av vulkanutbrudd, sier forskningsleder Ken Tankersley til National Geographic.

• Les: Vulkanutbruddet kan gi positiv miljøeffekt

Tankersley er antropolog ved the University of Cincinnati.

Forskerne har brukt en kjemisk teknikk for å vise at smektitten ved Tikal kommer fra vulkaner i Guatemala og det som i dag er El Salvador, Honduras og Mexico.

Selv et tynt dekke med vulkansk aske kan føre til et rikere jordsmonn i mange år fremover, ifølge eksperter.

• Les: Tilbakeviser verdens undergang

Vinden tok med seg asken

Det er tidligere kjent at vulkanene har ført til store ødeleggelser for mayabyer som lå nærmere dem, for eksempel ble byen som lå ved Chalchuapa i El Salvador fullstendig gravlagt når Ilopango-vulkanen hadde utbrudd i det femte århundre.

Men hittil har det vært ukjent hvilken effekt utbruddene hadde på byer som lå lengre unna.

• Les: Guatemala-vulkan spyr ut aske

Forskernes mineralfunn tyder på at luftstrømmer tok med seg vulkansk aske flere hundrede kilometer bort fra vulkanene.

- Det er ikke særlig oppsiktsvekkende med tanke på at vinden ofte tar med seg støv hele veien over Atlanterhavet, sier Tankersley.

Forskningsteamet tror asken de har funnet i Tikal kom dit over en periode på 2000 år, fra rundt 340 f.Kr til rundt år 990. De har ikke tilgjengelig teknikk til å finne ut hvor mange utbrudd og hvilke vulkaner asken kom fra.

- Hvis du var en maya ville du trolig ha opplevd minst ett av disse utbruddene mens du levde, kanskje også flere i enkelte perioder.

Mayaindianerne bodde tett i tett

Dette kan altså gi svaret på hvordan mayasivilisasjonen klarte seg til tross for dårlig jordsmonn.

- Litteraturen omtaler stadig hvor lite egnet jorden var til å dyrke mat, sier Paysin Sheet som er antropolog ved University of Colorado.

Likevel tyder arkeologiske utgravninger på at byer som Tikal kunne brødfø mellom 400 til 600 personer per kvadratkilometer.

- Dette er mye flere enn vi trodde var mulig å brødfø på en relativt dårlig tropisk jord.

Aske fungerte som gjødsel

Men hvis vulkanaske dalte ned over områdene med jevne mellomrom, ville jorden i perioder bli mye rikere.

Aske har landet ved Tikal så nylig som på 1960-tallet, ifølge Sheet som er ekspert på effekten vulkanene har hatt på mayakulturen.

• Les: Fem måter å redde verden på

Asken kan gjøre jorden mer fruktbar ved å øke porøsiteten. Det vil føre til at regnvannet blir bedre utnyttet. Asken er også en kilde til mineraler som jern og magnesium som er bra for planter.

- Periodevis mer fruktbar jord gir oss noen svar på hvordan så mange mennesker kunne få mat, sier Sheet til National Geograpic.

Sheet forklarer at et tynt lag med vulkansk aske kan føre til mer fruktbar jord i mellom 10 og 20 år. Et par centimeter vil øke produktiviteten enda lenger.

• Les: Ekstrem varme drap offera i Pompei

Men en del sprøsmål er fortsatt ubesvarte. For asken kan drepe insekter som er viktig for bestøvningen av planter, og den kan også føre til giftig regn.

Vulkaner var en del av livet

De uforutsigbare fjellene var generelt en integrert del av mayakulturen.

- Vulkanutbrudd passer også inn i synet på verden, nemlig at livet er fult av fenomener som enten kan føre til farer eller muligheter, sier Sheet.

Et vulkanutbrudd betød ikke alltid utslettelse, asken kunne også brukes som gjødsel.

• Les: Mayaene svikter Rigoberta

- De bygde templer som var formet som vulkaner, og seremoniene kopierte vulkanske hendelser. Vulkanene var en del av livet for mayaene, sier forskningsleder Ken Tankersley.

Funnene ble presentert på et møte til the Society for American Archaeology i slutten av mars.