Voyager 1 har nådd solsystemets siste skanse

Romsonden har nådd den «magnetiske motorvei», og er på vei til å bli det første menneskeskapte objektet som tar turen ut av vårt solsystem.

Voyager 1
Foto: NASA

Etter drøyt 35 år har Voyager 1 nådd det astronomer tror er vårt solsystems siste skanse.

Forskerne har døpt området den «magnetiske motorvei» fordi ladde partikler her kan bevege seg mellom heliosfæren og det interstellare rom.

– Vi tror at dette er det aller siste laget mellom oss og det interstellare rom. Vi har hverken forventa eller forutsett dette, sier Voyager-forsker Edward Stone til MSNBC.

– Udødelige Voyager

Voyager 1 var den første romsonden som tok detaljerte bilder av Jupiter og Saturn, og har siden november 1998 vært det menneskeskapte objektet som befinner seg lengst fra Jorda.

– Det er ganske utrolig at udødelige Voyager befinner seg ufattelige 18 milliarder km borte, og at signaler og kommandoer bruker 17 timer ut til sonden, sier Pål Brekke ved Norsk Romsenter til NRK.no.

Gullplata om bord i Voyager 1

Om bord i Voyager 1 er ei gullplate med blant annet bilder og innspillinger av lyder og musikk fra Jorda.

Foto: NASA

For å sette det i perspektiv - lyset fra Sola bruker 8 minutter og 20 sekunder på å nå oss.

– Vi har ventet lenge på at Voyager skal smette ut av den "boblen" vi kaller heliosfæren der Solas magnetfelt og solvinden dominerer, dette ser ut til å ta lengre tid enn forventet.

Brekke forklarer at observasjonen av magnetfeltet som sonden måler på tyder på at sonden befinner seg i grenseskiktet - men at solas magnetfelt fortsatt dominerer.

– Hastigheten til solvindpartiklene er imidlertid veldig lav, så man vet at sonden er i skiktet som skiller heliosfæren fra det interstellare rom, sier han.

Jupiter

Voyager 1 tok dette bildet av Jupiter i februar 1979 - på 9,2 millioner kilometers avstand. For å perspektivisere størrelsen: Jorda er omtrent like stor som den hvite ovale stormflekken under den store røde flekken.

Foto: NASA

–Verdens mest sofistikerte biljardstøt

Hvis alt går etter planen vil Voyager komme seg ut i det interstellare rom om forholdsvis kort tid.

– Vi antar at det kommer til å ta alt fra noen få måneder til et par år. Det nyoppdaga området er ikke som vi forventa, men nå har vi begynt å forvente det uforventa fra Voyager, sier Stone til physorg.

– Hva vil den måle av partikler og magnetfelt? Jeg tror få egentlig vet hva som venter der, sier Brekke.

Han poengterer at Voyager-sondene har gitt oss mye kunnskap om det ytre solsystemet og heliosfæren, og kaller beregninga av Voyagers bane - som nordmannen Kaare Aksnes var med på - for verdens mest sofistikerte biljardstøt.

Voyagers søstersonde Voyager 2, som ble skutt opp omtrent to uker før Voyager 1, går i en annen bane enn Voyager 1. Den beveger seg litt saktere, og har "bare" tilbakelagt 15 milliarder kilometer.

Begge sondene får energi frå radioaktive kilder om bord, og ved å spare på energien og slå av alle apparat som ikke er strengt nødvendige, er det venta at sondene vil ha nok kraft til å kommunisere med jorda helt fram til år 2020.

Mange frykter døden, og noen mener det snart er mulig å unngå den. Forskere jobber på spreng for å finne en kur mot aldring. I mellomtiden gjør folk ekstreme ting for å redde seg selv, noen går så langt at de fryser seg ned i håp om et nytt liv. Programleder er Solveig Hareide. (1:5)
Roboter og kunstig intelligens vil med stor sannsynlighet overta jobben din i løpet av de nærmeste tiårene. Men hva så? Trenger vi egentlig å jobbe hvis maskinene gjør arbeidet bedre og raskere enn oss? (4:4)
Vi elsker skjermene våre. De får oppmerksomhet selv når vi skal dele gode stunder med våre nærmeste. Det kan skape problemer for barnas utvikling, men dersom fremtidens teknologi i stedet spiller på lag med menneskets kropp og hode finnes det håp. (3:4)