Vitenskapens usanne «sannheter»

Du vet sikkert at jorda er rund og går i bane rundt solen, men visste du at mennesker har mer enn fem sanser og at alkohol faktisk ikke dreper hjerneceller?

Verden i universets sentrum

Dette bildet fra 1660-tallet viser solsystemet med jorda i sentrum.

Foto: Wikipedia Commons/ Public Domain

På torsdag annonserte forskere ved forskningssenteret CERN i Sveits at de har observert partikler som beveger seg raskere enn lysets hastighet.

Jo Røislien

Jo Røislien er programleder for NRK-programmet «Siffer»

Foto: Kirsti Falch-Nilsen / NRK

Dersom dette blir verifisert av annen forskning, kan denne oppdagelsen slå hull på Albert Einsteins verdenskjente relativitetsteori, som har vært den ledende teorien siden begynnelsen av 1900-tallet.

– Jeg begynner å kaldsvette bare ved tanken, sier matematiker Jo Røislien til NRK.no.

– Om dette viser seg å være korrekt, vil verden, slik vi kjenner den, slutte å gi mening. Det blir som å si at du kan komme frem til kontoret før du har forlatt huset, sier Røislien.

Feilaktige «vedtatte sannheter»

Om Einsteins relativitetsteori skulle stå for fall, er den absolutt ikke blant de første.

Gjennom historien har flere såkalte «vedtatte sannheter» blitt motbevist eller modifisert, grunnet nye oppdagelser.

Her er noen vitenskapelige teorier som i ettertid har vist seg å være feilaktige:

  • «Jorda er flat og befinner seg i universets sentrum»

Kopernikus

Det bør noteres at Kopernikus slett ikke var førstemann ute med denne teorien, men han var den første som klarte å vekke folks oppmerksomhet.

Foto: Public domain

I tusener av år trodde menneskene at jorden var flat og befant seg i universets sentrum.

Den greske astronomen Aristoteles oppdaget at horisontlinjen var forskjellig fra sted til sted, og ved hjelp av matematikk kom han fram til at Jorden faktisk var rund.

Dette verdenssynet om at solen, månen og andre himmellegemer kretset rundt jorda, var det dominerende fram til renessansen.

Den polske astronomen Nikolaus Kopernikus hevdet at det er solen og ikke jorden som står i sentrum i solsystemet vårt.

Den italienske astronomen og fysikeren Galileo Galileis observasjoner av Jupiters måner i 1610, støttet opp under teoriene til Kopernikus. Dermed mistet jorden posisjonen som universets sentrum.

Teorien om at alkohol ødelegger hjerneceller, stammer fra en vekkelsesbevegelse i USA i 1830- og 40-årene.

For å støtte opp under sin overbevisning om at alkohol var i mot Guds sunnhetsforskrifter, kviet ikke adventistene seg for å finne opp teorier som at «alkohol ødelegger hjerneceller» eller at «kroppen selvantennes om man drikker for mye.»

Full mann.

Det føles kanskje slik ut etter en fuktig kveld, men hjernecellene dør ikke av for mye alkohol.

Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

La det være klart, det er ingen tvil om at alkohol påvirker hjernen på en rekke uheldige måter.

Flere studier viser derimot at alkohol ikke dreper hjerneceller, men midlertidig hindrer dem i å gjøre jobben sin.

Om du likevel skulle være uheldig og drepe et par tusen hjerneceller, fortvil ikke.

I likhet med de andre cellene i kroppen vår, fornyes også hjernecellene ved hjelp av stamcellene.

«Mennesket har fem sanser»

I barnehagen lærte vi at mennesket har fem sanser; syn, hørsel, lukt, smak og følelse.

I grunnskolealder får man vite at vi i tillegg har balanse- og stillingssans, som forteller oss hvor vi er i forhold til omgivelsene. Noen få heldige utvalgte har også en såkalt «sjette sans», som de ofte er ute i media og forteller om.

Men sannheten er at ingen av verdens forskere helt sikkert vet hvor mange sanser mennesket har, eller i det hele tatt hva som kan regnes som en sans.

Forskere ved Harvard-universitetet har listet opp seks tilleggssanser som er nokså vanskelige å argumentere mot.

– Sanser er en av de vanskeligste målbare tingene. Foreløpig ligger det i kanten av det vi klarer å måle, sier Jo Røislien, som mener det hadde vært en drøm å kunne avdekke hvor mange sanser vi egentlig besitter.

– Hvordan kan man for eksempel forklare at du kan gå inn i et rom og raskt merker om det er en god eller dårlig stemning, spør matematikeren.

– Finnes ingen vitenskapelige sannheter

Trygve Buanes

Trygve Buanes er skeptisk til den nyeste offentliggjøringen fra CERN-forskerne.

Foto: Victoria Popsueva

Trygve Buanes, postdoktor i astropartikkelfysikk ved Universitetet i Bergen, mener det er vanskelig å snakke om «sannheter» innen vitenskapen.

– Sannheter og sannheter. Du kan si at vi har teorier som vi tror veldig sterkt på, som for eksempel gravitasjonskraften, sier Buanes til NRK.no.

Teorien om gravitasjonskraften har blitt utsatt for utallige eksperimenter og har gang på gang blitt bekreftet.

– På grunn av dagens dokumentasjonskrav til forskning, trenger vi ekstremt sterke bevis for å forkaste det som vi allerede vet, i hvert fall innen de mest fundamentale fysiske teorier, sier han.

Forskjellen på vitenskap og religion

Matematiker Jo Røislien mener det ligger i vitenskapens natur å kontinuerlig justere og modifisere teorier.

– Det er det som skiller vitenskap fra religion. Vi forholder oss ikke til sannheter, men lager hele tiden bedre og bedre forklaringer hele tiden, sier han.

Røislien minner om at vitenskap i «gamle dager» ikke hadde det samme kunnskapsgrunnlaget eller forskningsmetodene vi har i dag og dermed heller ikke de samme forutsetningene til å teste teorier.

– Ideen om at jorda er i sentrum, var ikke basert på vitenskapelig observasjon men på religiøse tanker. Hvis noen hadde sagt i dag at jorda er flat, ville vi ha satt oss i en båt i morgen og ro ut for å finne ut av det selv. Vi vet nøyaktig hva vi skal gjøre for å teste om det holder mål, sier Røislien.