Når vi forbrenner olje, kull, gass, biomasse eller avfall dannes ikke bare energi til nytte for oss, men også CO₂. Ny teknologi for å fange denne klimagassen testes nå av SINTEF.
Øyvind Langørgen, SINTEF Energi AS
Foto: Gry Karin Stimo– Vi må fange CO₂ dersom vi skal nå klimamålene fra Parisavtalen, sier Øyvind Langørgen, forsker ved SINTEF Energi i Trondheim.
Parisavtalen går i all enkelhet ut på å treffe tiltak som holder den globale temperaturøkningen godt under 2°C i forhold til 1990-nivået.
Flere metoder
CO₂ kan "fanges" på forskjellige måter. Den teknologien som har kommet lengst går ut på å skille CO₂ fra avgassene, fra eksosen etter en forbrenning. Dette gjøres kommersielt i dag i kullkraftverk i USA og Canada.
En annen metode er en oxyfuel-prosess. Det går ut på at en forbrenning skjer med oksygen i stedet for med luft. Fordelen med det er at nitrogenet, som utgjør nærmere 80 prosent av luft, ikke blir med i prosessen. Da unngår man at det dannes nitrogenforbindelser (NOX) i forbrenningen og ender opp med en eksos bestående av CO₂ og vanndamp. Ved å kondensere vekk vanndampen sitter man til slutt igjen med fanget CO₂.
CO₂ må fanges
Glen Peters, Cicero
Foto: Cicero– Uten CO₂-fangst trenger vi enten mer fornybar energi, mer atomkraft eller mer av en teknologi vi enda ikke har funnet opp, sier Glen Peters til NRK. Peters er seniorforsker ved Cicero, senter for klimaforskning.
– Det er mange klimamodeller som viser at vi ikke når togradersmålet uten karbonfangst. Så vi trenger ny teknologi eller et gjennombrudd for å få eksisterende teknologi skalert opp og distribuert til en rimelig pris.
Billigere fangst med CLC
Vanligvis produseres oksygenet til en oxyfuel-prosess ved å separere gassene luft består av. Det gjøres ved at lufta først nedkjøles til den blir flytende ved ca. 170 kuldegradergrader. Dette er en energikrevende og kostbar prosess.
– Det spesielle med vår metode er hvordan vi integrerer oksygenet i forbrenningen, sier Langørgen.
– Og teknologien vi bruker kalles Chemical Looping Combustion (CLC). I sin tid patentert for å produsere CO₂.
Det går ut på at et pulver av metalloksid "bærer" oksygen fra en luftreaktor inn en forbrenningsreaktor. Der "gir" metalloksidet fra seg oksygenet før det sendes til luftreaktoren igjen for på ny å hente oksygen.
Prinsippskisse av CLC, Chemical Looping Combustion. Illustrasjon: Astrid Benedicte Lundquist / Sintef
Metalloksidet går i loop mellom luftreaktor og forbrenning.
Karbonfangst er dyrt
Karbonfangst har vist seg å være både vanskeligere og dyrere enn mange trodde for ti år siden.
Langørgen mener nettopp CLC er blant teknologiene med høyest potensial for besparelser både med hensyn til energi- og kostnader.
– Så langt er ikke denne metoden tatt i bruk kommersielt. Men vi håper å gjøre prosessen kostnadseffektiv nok til at den blir det.
